Reklamasjon – unngå disse vanlige feilene

Temaet for denne månedens Tendentips er hvilke frister som gjelder for reklamasjon ved mangler, og hvilke unntak som gjelder der selger inngår i såkalte realitetsdrøftelser med kjøper, dvs. der selger diskuterer kravets berettigelse med kjøper uten å først påberope at det er reklamert for sent.

Vi tar utgangspunkt i kjøpsavtaler, men tilsvarende prinsipper vil i stor grad gjelde også for andre kontraktstyper, selv om konkrete frister og krav kan variere.

1. Relativ og absolutt reklamasjonsfrist

Kjøperen taper hele sitt krav dersom han ikke reklamerer i tide, jf. kjøpsloven § 32 og forbrukerkjøpsloven § 27. For at reklamasjonen skal være gyldig, stilles det krav til både tidspunkt og innhold:

• Relativ frist: Innen rimelig tid etter at mangelen ble eller burde blitt oppdaget.
• Absolutt frist: To år etter overtakelse/levering, for visse forbrukerkjøp 5 år (eller så lenge løpende oppdateringer eller digitale ytelser skal leveres).
• Innhold: Reklamasjonen må angi hva slags mangel det gjelder/mangelen må påberopes.

Både den relative og den absolutte fristen må overholdes: Kjøperen må både reklamere innen rimelig tid og senest innenfor den absolutte fristen på 2 eller 5 år (eller så lenge løpende oppdateringer eller digitale ytelser skal leveres).

I forbrukerkjøp kan den relative fristen ("rimelig tid") aldri være kortere enn to måneder etter at forbrukeren oppdaget mangelen. For øvrig må det foretas en konkret vurdering av når mangelen "burde blitt oppdaget", og hva som kan anses som "rimelig tid", hvor det blant annet sees hen til hvilken undersøkelsesplikt kjøperen har etter overtakelse, og hva som rimeligvis kunne forventes av kjøperen med hensyn til å ivareta selgerens behov for varsel.

Både etter kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven er det enkelte unntak fra reklamasjonsfristene:

• de lovbestemte reklamasjonsfristene gjelder ikke dersom selgeren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid (og i næringskjøp kan det i prinsippet også avtales kortere frist),
• de lovbestemte reklamasjonsfristene gjelder heller ikke dersom selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro, og
• den absolutte fristen gjelder ikke ved forbrukerkjøp hvor det foreligger rettsmangel.

Det kreves som utgangspunkt kun en nøytral reklamasjon: Kjøperen trenger ikke angi hvilke krav han vil gjøre gjeldende på grunn av mangelen, med mindre det gjelder krav om retting, omlevering eller heving i næringskjøp. I praksis må det derfor ofte gis en spesifisert reklamasjon i næringskjøp, hvor det også angis hvilken type krav som gjøres gjeldende. Det kreves uansett alltid noe mer enn en generell klage over tingen. Kjøperen må i noen grad konkretisere hva det klages over, dvs. hva slags feil eller mangel det gjelder eller hvordan den viser seg.

Reklamasjonsreglene suppleres av ulovfestede passivitetsprinsipper, som innebærer at kjøperen etter omstendighetene kan tape retten til å kreve noe selv om han har reklamert i tide, dersom han venter urimelig lenge med å følge opp reklamasjonen. Regelen ivaretar hensynet til selgeren, som etter som tiden går får grunn til å tro at kjøper ikke vil kreve noe. Vi nevner også at et mangelskrav også kan falle bort som følge av foreldelse, men avgrenser mot en nærmere vurdering av passivitets- og foreldelsesreglene i fremstillingen her.

2. Unntak ved realitetsdrøftelser

Som nevnt innledningsvis under punkt 1 følger det av både kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven at kjøperen taper sitt krav dersom han reklamerer for sent. Dette rettstapet inntrer imidlertid ikke automatisk. For at kjøperen skal tape sin rett må selgeren påberope oversittelse av reklamasjonsfristen.

Selgeren vil tape sin rett til å påberope oversittelse av reklamasjonsfristen dersom han uttrykkelig fraskriver seg retten til å gjøre reklamasjonsinnsigelsen gjeldende.

Rettspraksis har i tillegg lagt til grunn at selger kan miste retten til å påberope oversittelse av reklamasjonsfristen dersom han først inngår i såkalte realitetsdrøftelser om kravet. Dersom selgeren f.eks. ved mottak av en reklamasjon begynner å diskutere med kjøper om det faktisk foreligger en mangel, kan han risikere å ikke senere kunne påberope at det er reklamert for sent. I slike tilfeller har fristreglene blitt ansett fraveket ved selgerens handlinger.

For at slike realitetsdrøftelser skal føre til rettstap for selgeren må det ha funnet sted reelle drøftelser om kravets berettigelse. Det er ikke tilstrekkelig at selgeren har avvist reklamasjonen som grunnløs, uten å spesielt nevne at den var for sent fremsatt. Det vil heller ikke føre til rettstap dersom selgeren først har påberopt for sen reklamasjon, men senere forsøker å forhandle om en minnelig løsning.

I en nyere dom fra 2020 har Høyesterett lagt opp til en bredere vurdering hvor realitetsdrøftelser ikke i seg selv utgjør et selvstendig grunnlag for rettstap, men inngår som moment i vurderingen av om reklamasjonsinnsigelsen må anses frafalt eller tapt ved passivitet. Dommen gjelder en entreprisekontrakt, men uttalelsene kan tale for at ulovfestede passivitetsprinsipper generelt bør være styrende. I så fall blir spørsmålet om selgeren har ventet urimelig lenge med å påberope for sen reklamasjon, og i denne vurderingen kan det få stor betydning om selgeren har inngått i realitetsdrøftelser uten å påberope for sen reklamasjon. Realitetsdrøftelser kan gi kjøperen grunn til å tro at fristoversittelsen ikke vil bli gjort gjeldende.

Der reklamasjonsfristene er lovfestet (som ved kjøp), vil selgerens rettstap bare gjelde i forhold til den relative fristen. Ved å inngå i realitetsdrøftelser kan selgeren med andre ord tape retten til å påberope at reklamasjonen ikke er fremsatt innenfor "rimelig tid". Ifølge rettspraksis vil selgeren imidlertid beholde sin rett til å påberope brudd på den absolutte reklamasjonsfristen (normalt 2 eller 5 år), selv om han først har inngått i diskusjoner om kravets reelle berettigelse. Ved kontraktsfestede reklamasjonsfrister kan selger også tape retten til å påberope absolutte reklamasjonsfrister.

3. Oppsummering

• For å gjøre en mangel gjeldende må kjøperen reklamere i tide, både innenfor den relative fristen (rimelig tid) og innenfor den absolutte fristen (normalt 2 eller 5 år).
• Selgeren kan avvise kravet dersom det reklameres for sent. Dette gjelder uavhengig av om kravet materielt sett er berettiget.
• Men: Dersom selgeren først går inn i diskusjoner om kravets berettigelse, så kan han miste retten til å senere påberope at det er reklamert for sent. Det samme gjelder om han venter urimelig lenge med å påberope at det er reklamert for sent. Selger bør derfor alltid ved mottak av reklamasjon sjekke om reklamasjonsfristen er oversittet, og i så fall umiddelbart skrive til kjøper at det er reklamert for sent (med mindre selger uansett ønsker å imøtekomme kundens krav).
• Ved kjøp som følger de lovfestede reklamasjonsfristene gjelder disse unntakene kun i forhold til den relative fristen (rimelig tid).
• Ved kontraktsfestede reklamasjonsfrister vil unntakene også gjelde absolutte reklamasjonsfrister (f.eks. 2 år).