Utvalgte hovedpunkter i forslaget til statsbudsjett 2025

Når det gjelder forslaget til de ulike satsendringene vises det til Regjeringen.no: Skattesatser 2025

Frem til nærmere nyttår, vil regjeringen på sedvanlig vis søke støtte (fra SV) for å få vedtatt budsjettet. SV vil i sitt alternative budsjett normalt foreslå høyere satser, særlig for formuesskatt og utbytteskatt, sammenlignet med regjeringens forslag. Men, i de seneste årenes budsjetthåndtering har SV ikke fått særlig medhold i sine forslag om økning av utbytte- og formuesskatten.

Ingen monsterskatt

Den såkalte "monsterskatten", det vil si skatt på privat konsum (bruk) av eiendeler som eies av selskaper, er ikke tatt med i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.

I etterkant av et lovforslag fra 2022, har spørsmålet om eventuell innføring skatt på aksjonærenes bruk av selskapets bolig, fritidsbolig, båt, fly eller helikopter, fått mye oppmerksomhet i den offentlige debatten. Det opprinnelige forslaget ville innebåret en kraftig skatteskjerpelse for slik privat bruk, og trolig medført at mange aksjonærer måtte gjort en betydelig omorganisering av eierskapet til ulike eiendeler som i dag eies av selskaper.

Skatterådgivere har i lang tid frarådet klienter som er aksjonærer med bestemmende innflytelse i et selskap, fra å leie bolig, fritidsbolig e.l. som er eid av et aksjeselskap hvor de er aksjonær. Dette skyldes både de strenge skattereglene som eksisterer per i dag og det nevnte høringsnotatet fra 2022, som bar bud om innføring av regler ut fra en dansk modell for skatt på privat bruk/konsum.

I lovforslaget var reglene bevisst gjort strenge, hvor skatteberegningsgrunnlaget for fast eiendom var 26 % per år av eiendomsverdien, og 104 % per år for øvrige omfattede eiendeler. Strenge regler skulle reelt forhindre at aksjonærer med bestemmende innflytelse i selskapet skulle benytte selskapets bolig, fritidsbolig, båt, fly eller helikopter privat.

I forslaget til statsbudsjett for 2025 heter det at "det ikke skal fremmes et forslag til særregler nå". Mange spør seg om dette innebærer at forslaget reelt legges endelig ned i den berømmelige skuffen, blant annet med henvisning til følgende sitat i regjeringens budsjettforslag:

"Departementet minner om at privat konsum i selskap uansett skal rapporteres og beskattes etter gjeldende regler, og at dette fortsatt er et prioritert kontrollområde for Skatteetaten".

Selv om en skal utvise varsomhet med å tolke for mye inn i denne type utsagn i et budsjettforslag, er det mye som kan tyde på at dagens regjeringspartier ikke vil komme med nye fremstøt om monsterskatten.

Vi vil likevel tilføye at Høyesterett i flere dommer har konkludert med at utleie av enkelte formuesobjekter til aksjonæren kan anses som en såkalt "selskaps-fremmed" disposisjon. Dersom vilkårene er til stede kan reglene medføre en dobbeltbeskatning, med uttaksskatt for selskapet på 22 % og en beregnet tvunget utbytteskatt for aksjonæren. Beregningen av verdien (fordelen) gjøres med basis i selskapets totale kapitalkostnader til investering, typisk i en bolig, uten at det skal tas hensyn til selskapets mulige fordel ved verdistigning på boligen.

Beregningen vil ofte ligge en del høyere enn den markedsleie som aksjonæren betaler. Betales markedsleie, vil betalt leie komme til fradrag i beregningen av uttaks- og utbytteskatten.

"Borettslagsmodellen" består

Som forventet ble det i forslaget til statsbudsjett ikke foreslått noen begrensninger i den såkalte "borettlagsmodellen".

Kort og upresist: Den såkalte "borettslagsmodellen" gir mulighet for at aksjeselskaper som eksempelvis eier en tomt med lav kostpris, ikke realiserer tomtegevinsten ved at selskapet fusjoneres inn i et borettslag. Deretter selges borettslagsleilighetene til privatpersoner.

Modellen gir også mulighet for at deler av prosjektgevinsten i eiendomsprosjektet kan oppnås som skattefri aksjegevinst for selskap som driver eiendomsutvikling.

Finansministeren har uttalt følgende i svar til et skriftlig spørsmål til Stortinget:

"Jeg vil derfor vurdere hvordan slik uønsket skatteplanlegging kan motvirkes, for å sikre et rettferdig og velfungerende skattesystem".

Det gjenstår å se om Finansdepartement har vurdert eller kommer til å gjøre noen vurderinger av regelsettet i tiden som kommer. Borettslagsmodellen er akseptert i en lang rekke bindende forhåndsuttalelser fra Skatteetaten, og det vil etter vårt syn være uheldig om regjeringen skaper uklarhet om hvorvidt rammeverket for denne type skattetilpasning fremdeles står seg.

Opsjoner i arbeidsforhold i oppstarts- og vekstselskaper

Regjeringen foreslår å utvide den særskilte ordningen for beskatning av opsjoner i oppstarts- og vekstselskaper til å omfatte større selskaper. For selskaper som faller innenfor ordningen, er det på nærmere vilkår mulig å oppnå at ansatte med aksjeopsjoner i arbeidsgiverselskapet først blir gevinstbeskattet når aksjene er solgt. Dette er til forskjell fra hovedregelen som er at beskatning skjer på tidspunktet for innløsning av opsjonene, det vil si når den ansatte erverver aksjer i arbeidsgiverselskapet.

Dersom regjeringens forslag blir vedtatt, vil særordningen for oppstarts- og vekstselskaper omfatte selskaper som i inntektsåret før tildeling av opsjoner gjennomsnittlig hadde 150 årsverk eller færre og en balansesum på kr 200 mill. eller lavere. Selskapet kan ikke ha eksistert i mer enn 12 år i det år opsjonene tildeles. Øvrige vilkår i særordningen for oppstarts- og vekstselskaper videreføres uendret.

Forslaget har ikke vært på høring og må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før nye regler kan tre i kraft. Regjeringen har anslått at 58 prosent av ikke-finansielle selskaper med minst én ansatt vil være kvalifisert for særordningen dersom endringsforslaget trer i kraft:

"Med utvidelsen som fremmes her, anslås at om lag 58 pst. av denne gruppen selskaper vil oppfylle kriteriene. Konkurransefordelen som mindre selskaper etter gjeldende ordning har mot større selskaper, vil da bli noe redusert".

Med andre ord vil reglene, dersom de blir iverksatt, kunne få anvendelse for en stor gruppe selskaper.

Utflyttingsskatt

Regjeringen sendte 20. mars 2024 forslag om betydelig innstramming av reglene om utflyttingsskatt (gjerne også kalt "exit-skatt"). Den sentrale innstrammingen var at det ikke lenger er mulig å utsette skatt på latente gevinster utover 12 år uavhengig av et faktisk salg. Vi har omtalt forslaget nærmere tidligere i artikkelen 20. mars 2024: "Regjeringen foreslår innstramminger i exit-skattereglene"

Departementet mottok en strøm av kritiske høringssvar. Likevel foreslår regjeringen nå å innføre innstrammingene tilnærmet som foreslått.

Regjeringen foreslår riktignok enkelte modifikasjoner:

• Den nedre beløpsgrensen for å bli omfattet av utflyttingsskatten økes og gjøres til et bunnfradrag, som betyr at netto estimert gevinst som overskyter kr 3 000 000 skattlegges.
• Det er verdiendring mens man er bosatt i Norge det skal beregnes utflyttingsskatt av. Det er en modifikasjon ved at verdiøkning før man anses bosatt i Norge ikke er med i beregningen.
• Videre klargjøres reglene slik at skatten ikke forfaller om den som flytter ut, flytter tilbake innenfor 12-årsperioden. Skatten bortfaller også dersom aksjene ved arv overføres til arvinger skattemessig bosatt i Norge innenfor 12-årsperioden.
• Forfalt og betalt utflyttingsskatt skal ved tilbakeflytting tillegges inngangsverdien.

Det er videre viktig å merke seg at regjeringen samtidig foreslår å stramme inn reglene ytterligere:

• Den nedre beløpsgrensen er kun kr 100 000 for aksjer som overføres til mottaker hjemmehørende i utlandet før utflyttingsskatt utløses.
• Dersom det foretas utdelinger i 12-årsperioden på aksjer som omfattes av utflyttingsskatt, vil det lede til forholdsmessig forfall av utflyttingsskattekravet – for hver kr 100 som deles ut forfaller kr 70 av estimert utflyttingsskatt til betaling.
• En konsekvens av at det kun er verdiendring i tiden man er bosatt i Norge som inngår i beregningsgrunnlaget (se tredje kulepunkt over), er at verdifall etter utflytting heller ikke hensyntas. Så dersom aksjeverdien halveres ett år etter utflytting, beregnes likevel utflyttingsskatt av en høyere verdi, som om aksjene ble solgt dagen før utflytting.
• Videre foreslås det at opplysningsplikten utvides ved at den gjøres generell og vil gjelde de forhold som er nødvendige for å vurdere en sak om utflyttingsskatt og utsettelse med betaling. Det gjøres gjennom forskriftshjemmel. Virkningen av ikke å levere fullstendige opplysninger er at utsettelsesadgangen bortfaller.
• Dersom en arvelater i Norge gir aksjer i arv til en arving i utlandet, utløses også utflyttingsskatt. Skatten beregnes med grunnlag i verdi dagen før utlodning og arvingen overtar også plikten til å betale utflyttingsskatt.
• Regjeringen utvider også fristen for endringsadgang der det ikke er fastsatt utflyttingsskatt til femten år (!), som er en stor utvidelse fra den ordinære endringsfristen på fem år.

Ettersom det er foreslått endringer fra høringsrunden, er det foreslått tre ulike ikrafttredelsestidspunkt:

• De fleste endringene (foreslått nå og i høringen) trer fortsatt i kraft 20. mars 2024.
• Presiseringene om bortfall av utsettelsesadgangen ved overføringer til arvinger bosatt i utlandet, og at utdelinger skal føre til opphør av utsettelsesadgangen (med justering av inngangsverdi), og den generelle regelen om opplysningsplikt, skal gjelde utflyttinger og overføringer foretatt 7. oktober 2024 eller senere.
• Det er imidlertid også et tredje ikrafttredelsestidspunkt: Presiseringen av at aksjer som utloddes fra arvelater bosatt i Norge til arving bosatt i utlandet får virkning for utlodninger som skjer 1. januar 2025 eller senere.

Som vår gjennomgang viser, strammes utflyttingsskattereglene ytterligere til. Videre gjøres det enda mer uoversiktlig ved at endringene vil tre i kraft fra tre ulike tidspunkt.

Skattekontroller

Skattebetalerforeningen har i sin omtale av statsbudsjettet opplyst at Skatteetatens midler holdes omtrent på dagens nivå. Det er likevel signaler fra tidligere om at Skatteetaten planlegger å øke kontrollene mot næringslivet etter kritikk fra Riksrevisjonen og politisk opposisjon. Næringslivet må forberede seg på økt intensitet i skattekontroller fremover, spesielt med fokus på inntekter og formue i utlandet, samt andre skatteposisjoner. Les mer i vår artikkel om Økte skattekontroller.

Fritaksmetoden og aksjonærmodellen

Det foreslås ingen endringer i fritaksmetoden eller i aksjonærmodellen. Selskapsskatten beholdes uendret på 22 %.

Fradrag for tap på kundefordringer mellom nærstående

Høringsnotatet fra mai 2024 er ikke fulgt opp i statsbudsjettet.

Avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift

Regjeringen foreslår å avvikle den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 prosentpoeng på lønn (med enkelte tillegg) på kr 850 000 fra og med inntektsåret 2025. Det innebærer at arbeidsgivere fra 2025 skal beregne arbeidsgiveravgift etter ordinære satser (opptil 14,1 prosent).

Formuesskatt

Regjeringen foreslår at:

• Bunnfradraget økes fra kr 1,7 mill. (kr 3,4 mill. for ektepar) i 2024 til kr 1,76 mill. (kr 3,52 mill. for ektepar) i 2025.
• Innslagspunktet på kr 20 mill. i 2024 for trinn 2 foreslås også økt til kr 20,7 mill.
• Regjeringen foreslår at innslagspunktet på kr 10 mill. for høy verdsettelse av primærbolig, videreføres nominelt.

Departementet varslet at de ville sende et forslag om en ordning for å utsette betalingen av formuesskatt på høring. En slik ordning er ment for eiere av virksomheter. Bakgrunnen er den kritikken av formuesskatten som ofte forekommer, som er at den må betales uavhengig av om eieren har likvide midler til å betale den.

Litt tall

Noen endringer i beløpsgrenser:

• Grensen for skattefri utleie av egen fritidsbolig og korttidsutleie av egen bolig økes til kr 15 000.
• Beløpsgrensen for skattefrie ansatterabatter økes til kr 10 000.
• Beløpsgrensen for lønnsopplysningsplikt økes til kr 2 000.
• Beløpsgrensen for skattefritt salg av bær og hageprodukter mv. økes til kr 10 000.