Regjeringen foreslår innstramminger i exit-skattereglene

Enkelt forklart går exit-skattereglene ut på at dersom en person skattemessig emigrerer fra Norge til utlandet, og vedkommende eier aksjer (norske eller utenlandske) hvor det til sammen er en latent gevinst på mer enn kr 500 000 på utflyttingstidspunktet, så skal det beregnes en gevinstskatt som om aksjene hadde blitt solgt når vedkommende emigrerte, selv om aksjene ikke selges. Skattesatsen er for tiden 37,84 %.

Disse reglene gjelder også dersom en person ikke flytter ut, men i stedet velger å gi aksjene som gave til noen som er skattemessig bosatt i utlandet.

Skattyter må stille sikkerhet for skattekravet som oppstår, men slipper å stille sikkerhet dersom vedkommende flytter til et EØS-land. Dersom aksjene realiseres etter at skattyter er bosatt i utlandet, må skattekravet betales. Verdistigning på aksjene som har skjedd etter utflytting, kommer ikke til beskatning i Norge.

Frem til 29. november 2022, hvor reglene ble strammet inn, så bortfalt skattekravet i sin helhet etter at vedkommende hadde vært bosatt i utlandet i mer enn fem år. Etter den nevnte datoen har reglene vært slik at så lenge vedkommende som flyttet ut beholdt aksjene, så har man sluppet å betale skatten på ubestemt tid. Det går ikke lenger fra og med i dag dersom de nye reglene blir vedtatt av Stortinget.

De nye reglene går ut på at skatten som beregnes ved utflytting faktisk må betales selv om personen fortsatt eier aksjene etter utflytting. Skatten kan enten betales rentefritt i like rater fordelt over 12 år, eller at vedkommende utsetter betalingen til det har gått 12 år, men da påløper det også renter. Dersom personen flytter tilbake og blir skattemessig bosatt i Norge før det har gått 12 år, så bortfaller skattekravet.

Bakgrunnen for forslaget er at regjeringen ønsker at verdier som er skapt i Norge i form av verdiøkning på aksjene, skal bli skattlagt og betalt i Norge.

I tillegg til den nevnte 12-årsregelen, inneholder forslaget også blant annet følgende:

• Virkeområdet for exit-skatten utvides, slik at aksjesparekonto og fondskonto også omfattes
• Grensen for latent gevinst på aksjene settes ned til kr 100 000 ved overføring av aksjer som gave/gavesalg til noen som er skattemessig bosatt i utlandet
• Kravet om sikkerhetsstillelse er ikke lenger obligatorisk, men er betinget av at det er en konkret risiko for manglende oppgjør
• Det presiseres at realisasjon og skattyters død også fører til at exit-skatten må gjøres opp
• Ved tilbakeflytting til Norge innenfor 12-årsperioden faller utflyttingsskatten bort for aksjer som er i behold
• Det er kun verdiendringer av aksjene som har oppstått mens aksjonæren har vært bosatt i Norge som skal omfattes av exit-skattereglene

Vi går ut fra at det vil komme mange høringsinnspill til forslaget som nå er lagt frem, og at ett av temaene vil være om de foreslåtte reglene står seg rettslig i forhold til EØS-reglene. Vi tenker da særlig på de grunnleggende reglene om fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer innenfor EØS-området. Regjeringen opplyser at de har vurdert dette. Med de nye reglene vil det i praksis ikke lenger være mulig for en person å flytte fra Norge til et annet europeisk land og ta med seg aksjene man eier uten å måtte betale norsk exit-skatt dersom latent gevinst er større enn kr 500 000. Dette legger en begrensning på mulighetene til å flytte innenfor EØS. Det finnes i dag noen tilsvarende regler i Tyskland, som er omtalt i forslaget.

Som med de fleste nye skatteregler, finnes det sannsynligvis muligheter for å tilpasse seg reglene, uten at vi foreløpig har vurdert dette nærmere. Så lenge det er ulike skattesatser i Norge og andre land, så erfarer vi at det finnes tilpasningsmuligheter for å få lavere skatt. Vi registrerer f.eks. at dersom en utflyttet person velger å ta utbytte fra sitt norske aksjeselskap, så er kildeskattesatsen kun 15 % etter de fleste skatteavtaler som Norge har inngått, i motsetning til skattesatsen på 37,84 % som gjelder for exit-skatt. Det er mulig det her kan finnes tilpasningsmuligheter uten at vi har vurdert det.

Høringsfristen for forslaget er 21. mai 2024. Det er lagt opp til å vedta reglene mot slutten av året, og da som nevnt med virkning fra 20. mars 2024.

Dersom du har spørsmål til dette er du velkommen til å ta kontakt med våre spesialister på området; Lasse Jensen, Oddmund Håkenstad, Odd Gleditsch d.y. eller Lars Fossedal.