Monsterskatten utsettes til 2025

Innføringen av den såkalte monsterskatten utsettes igjen.

Som ventet blir det heller ikke foreslått å gjeninnføre arveskatt.

Av det som er særlig verdt å merke seg nevnes:

• at innslagspunktet for den forhøyede arbeidsgiveravgiften øker fra kr 750 000 til kr 850 000,
• og at det foreslås gunstigere verdsettelsesregler for grunnlaget for formuesskatt på næringseiendom.

I punktene nedenfor omtaler vi noen av de endringene som foreslås i statsbudsjettet for 2024.

1. Ingen «monsterskatt», det vil si skatt på privat konsum i selskap

Flere var spente på om Regjeringen ville fremme forslag om innføring av strengere regler for skatt på privat konsum i selskaper (den såkalte «monsterskatten»). I forslag til regler som ble sendt på høring 9. mai 2022 var tanken at bolig, fritidsbolig, fly, helikopter og båt skulle omfattes av reglene.

Regjeringen foreslår utsettelse og tar sikte på å fremme et forslag om «monsterskatt» i 2024, med ikrafttredelse i 2025, men vi minner om at det etter dagens regler allerede er strenge regler for privat bruk av eiendeler som bolig, fritidsbolig, fly og båt eid av et selskap.

2. Ingen arveskatt

Da Skatteutvalget la frem sin innstilling 19. desember 2022 foreslo det som kjent innføring av en arveskatt, kombinert med en reduksjon av formuesskatten.

Som tidligere signalisert i media, har Regjeringen i statsbudsjettet ikke foreslått innføring av arveskatt.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har tidligere uttalt til mediene at «vi har ingen planer om og vil ikke innføre arveavgift igjen». Dersom Regjeringen forholder seg til dette, blir det ikke innført arveskatt i denne storingsperioden.

3. Økt innslagspunkt på arbeidsgiveravgift

Regjeringen innførte med statsbudsjettet i fjor en økt arbeidsgiveravgift på 5 % på lønninger over kr 750 000. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2024 å øke dette innslagstidspunktet til kr 850 000.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.

4. Utbytteskatten og skatt på gevinst ved salg av aksjer

Utbytteskatten og skatt på gevinst ved salg av aksjer foreslås videreført med 37,84 %.

5. Formuesskatt

5.1. Endret metode for verdsettelse av næringseiendom utenfor de store byene

I et forsøk på å gjøre verdsettelsen for formuesskatteformål mer rettferdig for næringseiendom lokalisert utenfor de store byene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, foreslår Regjeringen å endre den såkalte kalkulasjonsrenten.

Etter dagens regler baseres formuesverdien for næringseiendom på nåverdien av eiendommens faktiske leieinntekter (for utleid eiendom) eller beregnede leieinntekter (for ikke-utleid eiendom). Beregnede leieinntekter per kvadratmeter differensieres etter geografisk beliggenhet, eiendomstype og størrelse. Brutto leieinntekter reduseres med et sjablongfradrag på 10 % for eierkostnader og divideres med en kalkulasjonsrente.

Kalkulasjonsrenten har vært lik for hele landet, noe som har medført at verdien for eiendommer utenfor de store byene har vært fastsatt etter samme regler som eiendommer i for eksempel Oslo. Resultatet har vært at formuesfastsettelsen for mange eiendommer lokalisert utenfor de store byene er satt altfor høyt. Dette ønsker Regjeringen å gjøre noe med ved å øke kalkulasjonsrenten med ett prosentpoeng for eiendommer lokalisert utenfor de store byene.

Vi har fått satt opp en eksempelberegning på en konkret eiendom i Sandefjord kommune, der gjennomsnittlige leieinntekter for de siste tre år utgjør kr 6 365 389. Denne eiendommens formuesverdi vil som følge av Regjeringens forslag reduseres med kr 8 346 200 (tilsvarende 11,36 %).

Eksempelet tyder på at forslaget vil kunne ha en relativt stor effekt på formuesverdien på næringseiendom utenfor de store byene. Det vil særlig kunne gjelde eiendomsselskapers som sitter på flere næringseiendommer.

Sannsynligvis blir effekten enda større enn eksempelet viser, fordi kalkulasjonsrenten er knyttet til renten på statsobligasjoner. Denne forventes å øke frem mot årsskiftet.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.

Formuesverdien av aksjer i ikke-børsnoterte selskaper som eier næringseiendom skal utgjøre 80 % av aksjens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi (som hovedregel) per 1. januar i inntektsåret. Disse selskapene skal derfor rapportere selskapets samlede formuesverdi basert på de foreslåtte regelendringene i sin skattemelding for inntektsåret 2023, slik at verdiene blir lagt til grunn ved fastsetting av aksjonærenes skattemelding for inntektsåret 2024 (eventuelt 2023 dersom det gjøres kapitalendringer i selskapet).

5.2. Øvrige skattesatser på formuesskatt

Det foreslås ingen endringer i verken satser eller bunnfradrag.

Det gjenstår å se om de politiske støttepartiene vil prøve å få til endringer på dette punktet.

6. Driftsmidler med verdi på kr 30 000 eller mindre kan fradras direkte

Grensen for direkte fradragsføring av driftsmidler har stått stille i veldig mange år, og foreslås nå økt. Grensen for direkte utgiftsføring og restverdi på saldo økes fra kr 15 000 til kr 30 000.

7. Utflytting fra Norge

Regjeringen foreslår ingen endringer i reglene knyttet til utflytting fra Norge.

Det gjenstår også på dette punkt å se om de politiske støttepartiene vil prøve å få til endringer på dette punktet, eller om det fremover kan komme innskjerpinger på regler ved utflytting fra Norge.

8. Enkelte satsendringer knyttet til skatt på arbeidsinntekt

Regjeringen foreslår flere satsendringer for enkelte yrkesgrupper: Pressemelding fra Regjeringen

Regjeringen foreslår også endringer i personskatten (blant annet økt personfradrag og redusert trygdeavgift): Pressemelding fra Regjeringen

Våre kontaktpersoner: Partner/advokat Lasse Jensen og advokat Morten Skjold Ødegaard