Økte skattekontroller

Hvorfor flere kontroller i fremtiden?

Det er signaler om at Skatteetaten i de kommende år vil øke sine kontroller mot næringslivet, både overfor selskaper og aksjonærer.

Så sent som i 2023 kritiserte Riksrevisjonen Skatteetaten for flere kritikkverdige forhold og lavt kontrollnivå. Kritikken gjaldt særlig inntekter og formue i utlandet.

Den 5. juni 2024 hadde NRK en artikkel om at kontrollnivået fra Skatteetaten er kritisk lavt. Kilden var interne dokumenter fra ansatte i Skatteetaten. I NRKs oppfølger den 11. juni 2024 het det følgende:

"Skatteetatens Landsforbund mener politikere i årevis har lukket ørene for ressurssituasjonen i etaten. Nå krever opposisjonen svar fra finansministeren om hvorfor kontrollnivået har stupt".

Vår tolkning av kritikken fra Riksrevisjonen og den politiske opposisjonen, tilsier at næringslivet må være forberedt på økt intensitet i skattekontroller fremover. Videre i NRKs nevnte oppfølgingssak heter det nemlig at "NRK har avslørt at antallet skattekontroller og bruk av straffeskatt har stupt i Skatteetaten de siste årene". Som støtte for dette vises til at antall utvidede kontroller har gått fra rundt 15000 i 2021 til 6284 i 2023, at antall momskontroller har gått fra 20.700 i 2012 til 6317 i 2023 og at Skatteetaten i tillegg har "unnlatt å vurdere straffeskatt" for personer, det sistnevnte ifølge etatens interne skriv.

Hva menes med skattekontroll eller bokettersyn?

Med "bokettersyn" menes typisk en kontroll fra Skatteetaten som gjelder skatt, arbeidsgiveravgift, merverdiavgift og bokføring. Kontrollen har i senere år ofte vært rettet mot avgrensede enkelttema, men en kontroll kan også være en mer omfattende gjennomgang av større deler av virksomheten.

Den nye betegnelsen for bokettersyn fra Skatteetaten er avdekkingskontroll, i riksmediene ofte omtalt som "skattekontroll".

Prosessen starter ofte med at Skatteetaten ber om opplysninger og oversendelse av dokumentasjon. Det er i denne delen det er viktig å være aktiv og grundig, med å følge opp spørsmål og innsendelse av etterspurt materiale. Og det er på dette tidspunktet det dessverre begås feil fra den næringsdrivende.

Dersom Skatteetaten mener at det er grunnlag for endring av tidligere fastsettelse, vil det bli sendt ut varsel om endring før vedtak fattes. Man har også rett til innsyn i Skatteetatens innstilling til vedtak før vedtaket blir endelig.

Vedtaket kan påklages til Skatteklagenemnda. Skatteklagenemda er en uavhengig nemnd bestående av personer med skattekompetanse. Ordningen med en uavhengig skatteklagenemnd som ble opprettet i 2016 har etter vårt syn fungert veldig godt. Det er likevel en betydelig utfordring med nemndas funksjonsevne at saksbehandlingstiden i perioder har vært opp mot fire år i enkelte saker. Men saksbehandlingstiden har gått ned.

Vedtak fra skatteetaten og Skatteklagenemda kan også forfølges i domstolene.

Hva bør gjøres når skatteetaten varsler kontroll?

Mange som får bokettersyn opplever det som ubehagelig. De fleste næringsdrivende har i liten grad hatt direkte kontakt med Skatteetaten i en skattekontroll, utover årlig innlevering av skattemelding. Vår erfaring fra en rekke oppdrag for næringsdrivende i saker mot Skatteetaten, er at mange ikke i tilstrekkelig grad forstår verken hva som menes med brevet eller hva som er bakgrunnen for Skatteetatens spørsmål.

Mange næringsdrivende som besvarer Skatteetatens varsel om kontroll, ofte både ved svar på enkeltspørsmål og ved å imøtekomme etatens krav om oversendelse av dokumenter, sitter igjen med et inntrykk av at Skatteetaten ikke nødvendigvis har tilstrekkelig bransjekunnskap til å forstå helheten i den virksomhet som drives. I mange tilfeller fører dette til at den som driver virksomheten ikke kjenner seg helt igjen i Skatteetatens beskrivelse av saken.

Det som er nevnt ovenfor er illustrerende for en sentral utfordring for begge parter i et bokettersyn; at kommunikasjonen kommer skjevt ut allerede tidlig i prosessen. En uheldig start på prosessen kan selvsagt snus senere, men det er lite heldig dersom Skatteetaten oppfatter at tilbakemeldingene fra den næringsdrivende ikke er i samsvar med de spørsmål som er stilt innledningsvis.

Kan den næringsdrivende gjøre noe før kontrollen kommer?

Dersom det er lenge siden et selskap har hatt en kontroll fra Skatteetaten, kan det være klokt å gjøre en forberedende internkontroll ved å stille seg selv noen spørsmål:

• Laget jeg alle nødvendige vedlegg til skattemeldingen?
• Har jeg fulgt opp det spørsmålet som min skatterådgiver stilte tidligere i år?
• Har jeg fulgt opp spørsmål som min regnskapsfører eller økonomisjef har tatt opp?
• Og oppdager man feil, kan det utføres en såkalt frivillig retting.
• Før eventuelle transaksjoner, kan det også bes om en bindende forhåndsuttalelse

Noen forhold som vi erfarer har vært kontrollert den siste tiden

• Underskudd til fremføring (og andre skatteposisjoner).
• Eierskap til kryptovaluta.
• Pengeoverføring over landegrenser.
• Eiendeler eid i utlandet, som følge av økt informasjonsflyt over landegrenser.
• Kjøp og salg av eiendeler mellom selskap aksjonærer eller øvrige nærstående.
• Merverdiavgiftskontroller

To avsluttende råd som vil gi resultater

• Gjør grundig arbeid i forbindelse med årlig levering av skattemelding, og sørg for at alle nødvendige vedlegg er med. Ta gjerne en ekstra kontroll av fjorårets skattemelding samtidig.
• Ved skattekontroll, kontakt en fagperson med skatterettslig kompetanse så snart brevet fra Skatteetaten er mottatt. I mange tilfeller kan selv en enkel telefonsamtale være tilstrekkelig til at du får tilstrekkelig oversikt over situasjonen til å kunne håndtere videre oppfølging selv. I andre tilfeller vil det være nødvendig med tyngre involvering, dette vurderer du i samråd med fagkompetansen.