De enkeltforslagene fra utvalget som har fått mest oppmerksomhet, erfarer vi er følgende:

• Fritaksmetoden skal videreføres, men med enkelte justeringer

• Innføre en arveskatt med lave fribeløp på kr 2 millioner, og hvor alt som overføres verdsettes til virkelig verdi. Dette skjer i en kombinasjon med reduksjon av formuesskatten

• Økt beskatning av bolig - et område som av politiske årsaker tradisjonelt har vært gunstig beskattet

• Lavere skatt på de laveste inntektene

• En felles sats på 25 % for merverdiavgift

• Merk også, den gunstige skattesatsen for passiv kapital kan bli økt fra 22 % til 34 %

Det gjenstår å se om Skatteutvalget reelt har lyktes med å legge frem et helhetlig skattesystem som i tilstrekkelig grad forbedrer svakheter i dagens skattesystem. Utvalget har pekt på litt for mange endringer i skattesystemet, slik at utvalgets forslag som helhet er politisk umulig å få vedtatt med et bredt politisk flertall av partiene på tvers av de politiske blokkene.

De aller fleste land har en eller annen form for skatt på arv. I Norge er det politiske synet på skatt på arv i beste fall omstridt. Men kan det forhold at enda et utvalg nå foreslår skatt på arv, og nå med motpost om kombinert stor reduksjon av formueskatten, være “tungen på vektskålen” til at skatt på arv kan bli gjeninnført?

Uansett er det nok sannsynlig at enkelte av utvalgets mindre enkeltforslag blir vedtatt.

1 Innledning

19. desember 2022 la det regjeringsoppnevnte skatteutvalget ledet av professor Ragnar Torvik frem sin utredning om et helhetlig skattesystem i form av NOU 2022:20. Også omtalt som Torvik-utvalget.

Det dreier seg om en omfattende utredning, som inneholder mange forslag som vil skape politisk debatt. Utvalget som har utarbeidet utredningen, består av jurister og økonomer som har sett på helheten i skattesystemet. Utvalget har fordelt seg i et flertall og et mindretall. Når vi snakker om “utvalget” så mener vi flertallet i utvalget.

I skatteutvalgets presentasjon ble følgende oppsummert:

Et samlet utvalg mener at en omlegging med lavere skatt på arbeid og høyere skatt på forbruk, høye pensjoner, eiendom, grunnrente og miljøskadelig atferd vil gi et mer effektivt skattesystem.

Utvalget foreslår en stor skatteveksling, med redusert skatt på arbeid med kr 40 milliarder, som medfører innføring av et nytt arbeidsfradrag i lønnsinntekt og næringsinntekt (men ikke i trygdeinntekt). Lønnsfradraget vil få størst effekt på de lavere inntektene.

Utvalget ser for seg at redusert skatt på lønn for de laveste inntektene skal finansieres ved:

• Økt skatt på miljø- og helseskadelig adferd
• Økt skatt på grunnrenteskatt
• Høyere skatt på forbruk
• Høyere skatt på høye pensjoner
• Høyere skatt på fast eiendom (i praksis boligeiendom)

Fordelingshensyn ivaretas gjennom skattelettelser til lavtlønte og direkte kompensasjon. Det foreslås å innføre skatt på arv og redusere formuesskatten.

2 Skatt på lønn

sitt mandat er utvalget særlig bedt om å vurdere endringer som gir absolutt og relativt lavere skatt på arbeidsinntekter.

Utvalget foreslår et arbeidsfradrag. Arbeidsfradraget skal være et fradrag både i lønnsinntekt og i næringsinntekt, men fradraget vil ikke omfatte trygdeinntekt.

Arbeidsfradraget er på sitt høyeste på inntekter mellom kr 55 000 til kr 300 000, og trappes gradvis ned for inntekter opp mot kr 1,4 millioner. Arbeidsfradraget kan maksimalt gi fradrag på kr 12 000 per år.

Utvalget opplyser at “Forslagene innebærer blant annet at marginal og gjennomsnittsskatten reduseres med henholdsvis om lag 13 og 5–6 prosentenheter på forholdsvis lave lønnsinntekter, der arbeidsfradraget har størst betydning.”

For de høyeste lønnsinntektene (over kr 1,4 millioner) reduseres marginal- og gjennomsnittsskatten med en prosentenhet gjennom redusert trygdeavgift.

3 Formuesskatt

Skatteutvalget foreslår at alle formuesrabatter som gjelder etter dagens system på de ulike formuesskattegrunnlagene, blir fjernet. Konsekvensen av dette er at grunnlaget for fastsettelsen av formuesskatt settes til markedsverdi uavhengig av hvilken type formuesgjenstand det dreier seg om. Utvalgets flertall anbefaler også at Finansdepartementet utreder nærmere om formuesgrunnlaget kan utvides ved at omfanget av unntakene fra formuesskatt for immaterielle eiendeler reduseres. Departementet bes også om å utrede forbedringer av verdsettelsesmetodene for sentrale formuesobjekter, som er nærmere angitt i utredningen.

Skatteutvalget foreslår riktignok å øke bunnfradraget (se nærmere om dette i tabellen under). Vi mener likevel at de foreslåtte endringene vil føre til at flere kommer i formuesskatteposisjon.

Oppsummert gir Skatteutvalgets forslag følgende satsendringer for formuesskatten sammenlignet med hva som gjelder for 2022:

Forslagene om reduksjon i formuesskatt er nært knyttet sammen med forslaget til arveskatt, slik at formuesskatt og arveskatt må ses i sammenheng.

Utvalget peker på at skadevirkningene av formuesskatten er større enn skadevirkningene av skatt på arv. Det legges således opp til større reduksjoner i formuesskatten, enn økningen av skatt på arv.

4 Arveskatt

Innledning

Det foreslås en arveskatt med fribeløp på kr 2 millioner, hvor alt skal verdsettes til virkelig verdi.

Basert på dagens verdi på bolig, vil i praksis veldig mange mottakere av arv måtte betale arveskatt basert på forslaget til utvalget.

Bakgrunn

Arveavgiften ble opphevet av Solberg-Regjeringen med virkning fra 1. januar 2014.

Norge er nå ett av få land med formuesskatt. Samtidig er Norge ett av relativt få land uten noen form for skatt på arv. Vi bemerker imidlertid at man ikke skal lenger enn til Sverige for å finne et land uten arveskatt eller formuesskatt.

Utvalget mener at de ved å innføre skatt på arv, vil motvirke virkningene av hvem du er eller hvor du er født.

Skattegrunnlaget

Utvalget mener grunnlaget for en ny arveskatt bør være markedsverdien (omsetningsverdien) av arvede eiendeler med fradrag av gjeld, uten rabatter eller lavere verdsettelse av særskilte objekter. Utvalget mener det må utredes ytterligere hvordan verdsettelse skal skje for næringseiendom, bolig, fritidseiendom, ikke-børsnoterte aksjer, slik at det kan fastsettes en verdi som gjenspeiler en form for virkelig verdi.

Slik vi forstår utvalget, skal heller ikke verdsettelse av familiebedrifter (ikke-børsnoterte aksjer) ha lavere verdsettelse ved fastsettelse av skattegrunnlaget.

Innslagspunkt og satsstruktur

Utvalget mener at grunnlaget for innslagspunktene bør være summen av arv og arveskattepliktige gaver som en person mottar fra alle arvelatere over livsløpet.

Utvalget legger særlig vekt på at store verdier ikke skal kunne overføres gjennom arv uten å komme til beskatning, og foreslår på denne bakgrunn at en ny arveskatt innføres med et relativt høyt bunnfradrag og progressive satser i to trinn.

For nærmeste arving etter loven foreslår utvalget en skattesats på 6 % mellom kr 2 mill. og kr 3,5 mill., og 15 % på det overskytende.

Det foreslås at de samme innslagspunktene skal gjelde for andre mottakere, men at satsene skal være henholdsvis 8 % og 22 %.

Bemerkning 1: Etter 2014 har både SV og Rødt signalisert at de ønsker en innføring av arveskatt. Det kan imidlertid innledningsvis bemerkes at Rødt og SV har foreslått ett bunnfradrag på kr 5 millioner per arving. Mens avgiftsatsene er langt høyere enn i utvalgets forslag.

Bemerkning 2: Etter 2014 har det ikke vært politisk flertall på Stortinget for å gjeninnføre arveskatt.

Likviditetshensyn

Utvalget anbefaler at det vurderes nærmere om skatten bør reduseres når eiertiden har vært svært kort, for eksempel tilbakebetaling av skatt på arv som ved dødsfallet har vært eid mindre enn ti år (10 % avkortning for hvert år kortere eiertid under 10 år).

Det vil også bli vurdert en avdragsordning for betaling av arveskatt.

Kontinuitetsprinsippet

Flertallet i utvalget

Utvalget anbefaler ikke å gå tilbake til diskontinuitet som hovedprinsipp ved arv og gave, selv om en arveskatt gjeninnføres. Ved innføring av en ny arveskatt bør det imidlertid gis fradrag for latent skatt ved arveskattberegningen, eventuelt at inngangsverdien ved gevinstberegningen oppreguleres med betalt arveskatt.

Eksempel

En enearving arver netto verdier etter sine foreldre på 15 millioner. Verdiene ligger i en bolig til virkelig verdi av kr 9 millioner og en fritidsbolig til en virkelig verdi på kr 6 millioner. Med virkelig verdi, legges til grunn metoden som beskrives i rapporten.

Formuesskatt å betale blir da følgende:

Fribeløp kr 2 millioner, rest kr 13 millioner som det betales arveskatt av.

6 % av kr 1,5 millioner utgjør kr 90 000

15 % av kr 11,5 millioner utgjør kr 1 725 000

Sum arveskatt utgjør kr 1 815 000

5 Selskapsskatt aksjonærmodellen og fritaksmetoden m.v.

Selskapsskatt

Utvalget foreslår at gjeldende norsk selskapsskattemodell (standard selskapsskatt) videreføres inntil videre. Utvalget anbefaler departementet å følge prosessen i EU tett, og vurdere omlegging til en alternativ modell dersom det oppnås enighet om det innad i EU. Dersom EU-landene kommer til enighet om en felles innføring av en selskapsskattemodell som likebehandler gjelds- og egenkapitalfinansiering, bør slike endringer vurderes i Norge.

Med dagens nivå på 22 % ligger Norge litt over gjennomsnittet i Norden og litt under OECD-gjennomsnittet. En rekke europeiske land har til dels betydelig høyere selskapsskatt enn Norge.

Tilbakebetaling av innbetalt kapital

Utvalget foreslår ikke innført en rekkefølgeregel når det gjelder utbetaling av kapital fra aksjeselskaper til personlig aksjonær, som i tilfelle ville ha medført at opptjent kapital måtte utdeles før tilbakebetaling av innbetalt kapital, og hvor det ville ha utløst utbytteskatt på den opptjente kapitalen for en personlig aksjonær. Men det foreslås at dagens regler med innbetalt kapital per aksje blir endret til innbetalt kapital på selskapsnivå, som i praksis vil si at skatteposisjonen settes til aksjenes forholdsmessige andel av innbetalt kapital i selskapet. En slik regel innebærer at det ikke lenger vil være behov for å holde oversikt over innbetalinger og utdelinger knyttet til den enkelte aksje. Det vil være selskapets forhold som avgjør om det foreligger innskutt eller opptjent kapital, og at det er selskapets beslutning som avgjør om utdelingen skal klassifiseres som tilbakebetaling av innbetalt kapital.

Fritaksmetoden

Utvalget går sterkt inn for å beholde Fritaksmetoden, men ønsker noen endringer i den. Endringene vil gjøre det mindre gunstig å beholde kapital i selskapene versus å ta ut verdiene. I rapporten blir det vist til at:

De fleste sammenlignbare land har en fritaksmetode som i hovedtrekk tilsvarer den norske. Det er likevel ganske store variasjoner i den nærmere utformingen av unntak mv. fra fritaksmetoden.

I rapporten vises det til ulike former for fritaksmetode i Danmark, Sverige, Finland, Storbritannia, Tyskland og Frankrike.

Utvalget foreslår derfor ingen grunnleggende endringer i dagens fritaksmetode. Det er drøftet ulike alternativer og endringer av modellen, uten at dette har ført frem til konkrete forslag per i dag. Utvalget foreslår en utvidelse av “treprosentregelen” ved at gevinster (og ikke kun utbytte) inkluderes, og at satsen økes fra 3 til 5 %.

Utbytteskatt

Utvalgets flertall foreslår at utbytteskatten for personlig aksjonær reduseres til 34 %. Mindretallet i utvalget foreslår en ytterliggere reduksjon til 31,7 %.

Kildeskatt

Utvalget foreslår at utbetalinger ved likvidasjon av aksjeselskaper skal behandles som skattemessig utbytte i stedet for gevinst, noe som vil medføre at utenlandske aksjonærer vil få kildeskatt ved likvidasjon av et norsk selskap.

Skjermingsfradraget

Utvalgets flertall anbefaler å videreføre skjermingsfradraget, mens et mindretall foreslår å oppheve reglene. Skjermingsfradraget utgjør for de fleste aksjonærer små beløp. Flertallet i utvalget foreslår at skjermingsrenten fastsettes til gjennomsnittlig rente på norske statsobligasjoner med ti års løpetid, redusert med skattesatsen, uten et særskilt tillegg. Dette vil innebære et visst risikoelement i skjermingsrenten. Med forslaget blir skjermingsrenten nærmere nivået på høyeste innskuddsrente som kan oppnås i bank, som for flere vil være den relevante alternativkostnaden.

Exit-skatt (utflyttingsskatt)

Utvalget anbefaler på kort sikt at gjeldende femårsbegrensning i skatteloven ved utflytting, blir opphevet, og at departementet utreder nærmere om EØS-avtalen tillater at reglene kan strammes ytterligere inn. Utvalget peker på at det ikke er utvalgets hensikt å gå inn for strengere regler for de som flytter ut av EØS-området enn for de som flytter innad i EØS-området.

6 Kapitalinntekt vs. næringsinntekt

Det har de senere årene oppstått en utilsiktet forskjell mellom skatt på aksjeinntekter og skatt på andre kapitalinntekter som følge av reduksjonen av selskapsskattesatsen fra 28 til 22 % og økningen av eierskatten (utbytte- og gevinstskatten) fra 28 til 35,2 %. Differansen har økt fra 0 til 13 prosentpoeng, og har redusert skatteprovenyet fra andre kapitalinntekter. Som følge av dette, foreslår utvalget at skatt på andre kapitalinntekter bør økes. Dette vil kunne være en aktuell problemstilling når man vurderer om noe skattemessig er å regne som kapitalavkastning eller virksomhetsinntekt, hvor det vil kunne bli høyere skatt f.eks. ved salg av fast eiendom fra privatpersoner som i dag blir regnet som kapitalinntekt med en skattesats på 22 %.

7 Rederiskatteordningen

Utvalget deler Rederiskatteutvalgets vurderinger og foreslår at rederiskatteordningen blir avviklet. Utvalget mener at avvikling av ordningen vil kunne føre til bedre ressursallokering i økonomien, og trolig økte skatteinntekter. En avvikling av ordningen vil innebære en forenkling av skattesystemet og redusere administrative kostnader.

8 Merverdiavgift

Utvalget foreslår å fjerne ulike satser, slik det er i dag, og innføre en felles sats på 25 % for all avgiftspliktig omsetning. Dette betyr blant annet at satsen vil øke ved omsetning av matvarer, hotellovernatting, persontransport, kinobilletter, osv. Det skal fortsatt være såkalt “nullsats” på omsetning av varer og tjenester som er fritatt (f.eks. eksporttjenester).

9 Fast eiendom

Næringseiendom

Skatteutvalget foreslår ingen direkte skatteskjerpelser for næringseiendom. Det vises likevel til avsnittet om formuesskatt og avsnittet om kapitalinntekt vs. næringsinntekt.

Boligeiendom - innledning

Skatteutvalget foreslår flere skatteskjerpelser knyttet til boligeiendom og fritidsbolig. Begrunnelsen for dette er i korte trekk at fast eiendom er lavt beskattet sammenlignet med andre former for kapital. Ut fra et mål om å likestille beskatningen i større grad på bolig sammenlignet med andre kapitalgjenstander, foreslås det betydelige skjerpelser på det å eie boligeiendom, både boliger som brukes selv og boliger som leies ut.

Ut fra samme tankegang foreslås også å snevre inn unntak fra skatteplikt ved salg av bolig og fritidsbolig. Vi har oppsummert disse forslagene nedenfor.

Boligeiendom - skattlegging ved bruk

Skatt på fordel ved bruk av egen bolig

Skatteutvalget foreslår å innføre skatt på fordel ved bruk av egen bolig med 1 % av boligens skattemessige formuesverdi

Det betyr at om skattemessig formuesverdi er kr 5 000 000, beskattes kr 50 000 som kapitalinntekt (der satsen for 2022 er 22 %). Skatten blir dermed kr 11 000.

Skatteutvalget foreslår at ved en innføring vil grunnlaget utgjøre 1 % av boligens skattemessige formuesverdi. På sikt mener utvalget at skattegrunnlaget bør vurderes økt til et nivå som samlet tilsvarer boligens netto beregnede leieinntekter. Utvalget mener at boligskatten bør være fullt innfaset i løpet av fem til ti år. Etter dette mener

utvalget at boligen skal beskattes på grunnlag av en verdi tilsvarende det boligen kunne vært leid ut for i det åpne markedet. Denne årlige leieverdien skal da beskattes som alminnelig inntekt (der satsen for 2022 er 22 %).

Utvalgets flertall anser denne skatten for å være en forsiktig skattlegging av boligkapitalen og mener derfor at denne kan innføres i tillegg til dagens kommunale eiendomsskatt.

Innskjerping av skatt på utleieinntekt

Skatteutvalget foreslår videre å fjerne fritaket fra skatt på utleieinntekt der mindre enn halve boligen leies ut (langtidsleie).

• Det foreslås at brutto leieinntekter beskattes tilsvarende som for annen skattepliktig utleieinntekt, med et sjablongmessig fradrag for estimerte kostnader

Det foreslås også en videreføring av beskatning av inntekt ved korttidsutleie (mindre enn 30 dager), og delvis utleie av fritidsbolig som eier selv benytter.

• Det innebærer at 85 % av bruttoinntekt fortsatt beskattes
• Én endring etter forslaget fra Skatteutvalget er at bunnfradraget på leieinntekter under kr 10 000 fjernes

Gjeldsrentefradrag

Dersom dagens regler om skattefritak på egen bruk videreføres, ber Skatteutvalget som et alternativ til skatt på egen bruk av bolig at Finansdepartementet utreder om det i stedet bør innføres en modell for begrensning av fradrag for gjeldsrenter for å sikre at det kun gis fradrag for gjeldsrenter som knytter seg til skattepliktig inntekt. Utvalget anbefaler derfor at departementet utreder en begrensning i gjeldsrentefradraget, og anbefaler at begrensninger gjennomføres ved bruk av sjablong for å unngå tilpasninger.

Skattlegging ved eie

Skatt på formue i form av eiendom

• Skatteutvalget foreslår at formuesskatten generelt reduseres, også skatt på formue i form av eiendom, og at den reduserte formuesskatt suppleres ved innføring av en arveskatt
• Forslagene til formuesskatt gjennomgås som eget punkt, se punkt 3 over

• Eiendomsskatt

Eiendomsskatt

• Skatteutvalget ber Finansdepartementet vurdere å fjerne bunnfradraget som gjelder etter eiendomsskatteloven
• Skatteutvalget mener videre det bør være obligatorisk å bruke skatteetatens formuesverdier for eiendomsskatteformål
• Dette bør også gjelde for fritidsboliger, men dette forutsetter at det innføres en ny og bedre verdsettelsesmodell for fritidsboliger

Skattlegging ved omsetning

Gevinst ved salg av primærbolig

Skatteutvalget foreslår å endre botidsreglene som gjelder etter fritaksregelen for skatt ved salg av egen bolig.

• Etter dagens regler kan man selge skattefritt om man har eiet boligen i minst ett år og bodd i den i minst ett av de to siste årene
• Dette foreslås endret ved at det innføres et krav om fem års eiertid, og at man fritas for skatt på den gevinst som er opparbeidet i eiertiden i tiden man har bodd i boligen
  • Dette innebærer om man har eiet en bolig i fem år og bodd der i de fire siste årene, vil gevinsten man opparbeider i år 2-5 skjermes som skattefri
• Reglene om brukshindring (for eksempel arbeidsopphold i utlandet) foreslås videreført
• Regelen om at pendlere kan opptjene botid i to boliger foreslås opphevet

Gevinst ved salg av fritidsbolig

Skatteutvalget foreslår at salg av fritidsbolig skal beskattes som kapitalinntekt uten unntak

Skatteutvalget mener det er behov for overgangsregler, og ber Finansdepartementet vurdere utformingen av slike overgangsregler

Dokumentavgift

Et flertall i Skatteutvalget mener dokumentavgiften bør fjernes.

• Et samlet utvalg uttaler imidlertid at dersom skatt på bolig ikke økes i tråd med utvalgets forslag, bør dokumentavgiften likevel beholdes
• Om det bevares, anbefaler Skatteutvalget at det utredes mulighet for å innføre obligatorisk tinglysing for å unngå uønskede tilpasninger for å unngå avgiftsplikt

Grunnrenteskatt på vannkraft

Skatteutvalget foreslår i samsvar med tidligere forslag fra Kraftskatteutvalget å sette ned innslagspunktet for grunnrenteskatt på vannkraft fra dagens nedre grense på 10 000 kVA (kilovoltampere) til 1 500 kVA. Videre slutter Skatteutvalget seg til Kraftskatteutvalgets anbefaling om at inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier som opptjenes i grunnrenteskattepliktig virksomhet også skal omfattes av grunnrenteskatten.

Bakgrunnen for forslaget er at Skatteutvalget mener det i utgangspunktet ikke er noen grunn til at enkelte kraftverk skal fritas for grunnrenteskatt. Når utvalget likevel foreslår å sette en nedre grense til 1 500 kVA, er dette utelukkende begrunnet med administrative hensyn. Vi vil likevel anta at mange mindre kraftverk som foreslås omfattes av det nye forslaget vil føle dette som en betydelig økt kostnad.

Det vises til at utvalget i rapporten kapittel 13 også omtaler andre former for grunnrenteskatt.

Odd Gleditsch d.y.

Petter Tenden

Lasse Jensen

Oddmund Håkenstad

Morten Skjold Ødegaard

Innholdet ovenfor er ment som generell informasjon, og skal ikke anses som juridisk rådgivning. Innholdet er ofte forenklet og er ikke tilpasset mottakers konkrete situasjon.