Gjennomsnittsberegning av arbeidstid

Grensene gjelder som utgangspunkt for alle arbeidstakere, men ikke for ansatte i ledende eller særlig uavhengige stillinger som er unntatt fra arbeidstidsreglene. Les mer om alminnelig arbeidstid her.

Arbeidsmiljøloven åpner på flere punkter for at det kan gjøres unntak fra hovedreglene. Et viktig unntak som åpner for en annen fordeling av arbeidstiden er reglene om gjennomsnittsberegning.

Hva er gjennomsnittsberegning?

Gjennomsnittsberegning innebærer at arbeidstiden kan fordeles på en annen måte og mer fleksibelt. Ordningen innebærer at arbeidstaker kan ha lengre arbeidsdager i en periode, mot tilsvarende kortere arbeidsdager i en annen periode. Gjennom den fastsatte perioden med gjennomsnittsberegning er det en forutsetning at arbeidstiden i gjennomsnitt ikke overstiger lovens grenser. Arbeid utover grensene for gjennomsnittsberegning skal i så fall anses som overtid.

Hva er fordelen med gjennomsnittsberegning?

Gjennomsnittsberegning gir mulighet til å legge opp arbeidstiden mer fleksibelt basert på behovene i virksomheten/produksjonsmessige hensyn. Det innebærer at ansatte kan jobbe mer i perioder med høy aktivitet. I perioder med lav aktivitet kan ansatte ha friperioder eller kortere arbeidsdager. Disse ordningene er dermed spesielt aktuelle for virksomheter som opplever varierende arbeidstopper- og bunner.

Dersom arbeidstiden holdes innenfor rammene av ordningen for gjennomsnittsberegning, vil dette arbeidet ikke regnes som overtid. Gjennomsnittsberegning innebærer her at rammene for den alminnelige arbeidstiden utvides, avhengig av grunnlaget for gjennomsnittsberegningen. Virksomheten får dermed ekstra arbeidstimer uten at de gir grunnlag for overtidstillegg.

Hvordan etablere gjennomsnittsberegning?

Gjennomsnittsberegning innebærer unntak fra lovens hovedregel om alminnelig arbeidstid. Loven åpner for gjennomsnittsberegning på fire ulike nivåer;

1. Individuell avtale
2. Lokal avtale
3. Sentral avtale
4. Arbeidstilsynet

De fire alternativene gir ulike rammer for gjennomsnittsberegning som er ulike avhengig av hvem som er motparten. Skjematisk gir de ulike grunnlagene følgende rammer for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden:

Nærmere om de ulike grunnlagene for gjennomsnittsberegning nedenfor.

Individuell avtale

Dette alternativet gjelder for avtaler med den enkelte arbeidstaker. Mange virksomheter har avtale om gjennomsnittsberegning som en del av standarden i sine arbeidsavtaler. Dette er en fordel fordi avtalen gir rom for noe ekstra fleksibilitet ved behov. Oversikten ovenfor viser at denne ordningen gir noe, men minst fleksibilitet av alternativene.

Lokal avtale med tillitsvalgt

En forutsetning for å benytte dette unntaket er at bedriften er bundet av tariffavtale. Bedriften kan være tariffbundet på to ulike måter. Det første alternativet er at bedriften er bundet av tariffavtale inngått med en arbeidstakerorganisasjon, altså en overenskomst. Det andre alternativet er at virksomheten har inngått lokal tariffavtale med de ansatte i form av en husavtale.

Dersom bedriften er tariffbundet på den ene eller den andre måten, kan bedriften og tillitsvalgte inngå avtale om gjennomsnittsberegning lokalt i virksomheten. Oversikten inntatt ovenfor viser at dette alternativet gir mye ekstra fleksibilitet med tanke på en annen fordeling av arbeidstiden.

De fleste virksomheter er ikke bundet av overenskomst som gir grunnlag for å avtale gjennomsnittsberegning med lokale tillitsvalgte. Årsaken til dette er gjerne at det er lav organisasjonsgrad i den aktuelle bransjen, at virksomheten ikke har organiserte ansatte eller at organiserte ansatte ikke har fremmet krav om tariffavtale. Dette utelukker imidlertid ikke at partene lokalt kan inngå tariffavtale (husavtale) som igjen gir grunnlag for å avtale gjennomsnittsberegning.

Loven stiller i utgangspunktet begrensede krav til hva en slik husavtale må inneholde. Det er et absolutt vilkår at avtalen inngås skriftlig med en sammenslutning av arbeidstakere på den ene siden og representanter for arbeidsgiver på den andre siden. Videre må avtalen generelt regulere lønns- og arbeidsforhold eller andre arbeidsforhold i virksomheten.

Husavtaler i kombinasjon med lokale avtaler om gjennomsnittsberegning er særlig aktuelt i virksomheter der både arbeidsgiver og arbeidstakerne ser seg tjent med en mer fleksibel fordeling av arbeidstiden. Som eksempler nevnes særlig sesongindustri, prosjektbaserte virksomheter og andre virksomheter som av ulike grunner har varierende arbeidstopper- og bunner.

Samtykke fra Arbeidstilsynet

Gjennomsnittsberegning kan etableres ved å sende søknad direkte til Arbeidstilsynet. Dette alternativet krever at det er gjennomført drøftelser med lokale tillitsvalgte. Dersom bedriften ikke har tillitsvalgte, må det oppnevnes en eller flere representanter for de ansatte. I disse tilfellene er det ofte hensiktsmessig at bedriftens verneombud oppnevnes som tillitsvalgt for anledningen. Referat fra drøftelsene skal medfølge søknaden til arbeidstilsynet. Dersom arbeidsgiver er tariffbundet, bør også dette avklares i søknaden. At bedriften er tariffbundet (og kunne etablert gjennomsnittsberegning med tillitsvalgte lokalt) er ikke til hinder for samtykke fra Arbeidstilsynet.

Som det fremgår av oversikten, gir denne ordningen rom for en del ekstra fleksibilitet i en gjennomsnittsberegningsperiode på 26 uker. Selv om loven ikke legger begrensninger på maksimalt uketimetall, viser praksis fra Arbeidstilsynet at søknader på opp mot 60 timer per uke blir godkjent.

Sentral avtale

Loven åpner også opp for å etablere gjennomsnittsberegning basert på avtale med fagforening med innstillingsrett. Etter dette alternativet er det et krav om at bedriften er bundet av tariffavtale som er inngått av sentral fagforening med innstillingsrett (fagforening med mer enn 10.000 medlemmer). Disse fagforeningene er etter loven gitt vidtgående rammer til å samtykke til avvikende arbeidstidsordninger, inkludert ordninger for gjennomsnittsberegning. I praksis må bedriften fremsette søknad til fagforeningen som deretter tar stilling til om avtale skal inngås.

Selv om loven i utgangspunktet gir partene stort spillerom, er denne unntaksadgangen i praksis begrenset av at de store fagforeningene har inngått avtaler seg imellom som oppstiller begrensninger i hva fagforeningene kan gi sitt samtykke til. For de bedriftene dette er aktuelt for, erfarer vi at bedriftene ofte kan oppnå mer fleksibilitet ved å fremforhandle ordninger lokalt med sine tillitsvalgte.

Oppsummering – kort om andre typer avtalekombinasjoner

Det er virksomhetens behov som eventuelt nødvendiggjør avtaler om gjennomsnittsberegning.

Gjennomgangen viser at det etter omstendighetene kan være mye fleksibilitet å hente i disse ordningene.

Arbeidsmiljøloven har i tillegg andre typer unntaksbestemmelser som kan utvide både omfanget og plasseringen av arbeidstiden. En del av lovens mer fleksible avtaleadgang er forbeholdt bedrifter som er tariffbundet, enten basert på overenskomst eller lokal husavtale.

Flere av disse avtalebaserte unntakene kan kombineres basert på lokale avtaler mellom bedriften og tillitsvalgte, eksempelvis;

• Avtale om gjennomsnittsberegning
• Avtale om utvidet bruk av overtid
• Avtale om utvidelse av samlet arbeidstid
• Avtale om kortere arbeidsfri
• Avtale om arbeid på søn- og helligdager

Planlegging og organisering av arbeidstiden på en mest mulig hensiktsmessig måte krever et helhetlig blikk. Arbeidsmiljøloven kapittel 10 inneholder en rekke bestemmelser som legger begrensninger på lengden og plasseringen av arbeidstiden. Arbeidstidsordningen i bedriften må holde seg innenfor hele rammeverket. I tillegg må arbeidstidsordningen være i samsvar med eventuelle begrensninger i tariffavtale.