Arbeidstid er den tiden arbeidstaker utfører arbeid og stiller sin arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiver.

Regulering av arbeidstid bygger på en avveining av partenes interesser og samfunnets behov. Reglene er ment å trekke en balanse basert på hensyn som helse, velferd, sikkerhet, fleksibilitet og sosiale behov. Reglene skal også ivareta arbeidsgivers behov for verdiskapning, herunder effektiv organisering og fordeling av arbeidsoppgavene ved bruk av styringsretten.

Arbeidsgivers styringsrett er underlagt mange begrensninger det gjelder arbeidstid. Samtidig åpner loven også for fleksibilitet og unntak på en del områder. Dette gir arbeidsgiver flere alternative muligheter til regulering av arbeidstiden.

1 Avtalt- og alminnelig arbeidstid, merarbeid og overtid

Forskjellen mellom avtalt arbeidstid og alminnelig arbeidstid, knytter seg særlig til de grunnleggende utgangspunktene for merarbeid og overtidsarbeid.

1.1 Avtalt arbeidstid

Arbeidstid refererer til den tiden en arbeidstaker er pålagt å arbeide i henhold til arbeidskontrakten.

Ved 100 % stilling utgjør typisk avtalt arbeidstid 7,5 timer pr. dag / 37,5 timer pr. uke, med en halvtime ubetalt lunsjpause – som er arbeidsfri tid.

1.2 Alminnelig arbeidstid

Arbeidsmiljøloven har definert hvor mye arbeidstaker kan arbeide pr. dag / uke før arbeidet kvalifiseres som overtid, definert som alminnelig arbeidstid.

I utgangspunktet utgjør den alminnelige arbeidstiden 9 timer pr. dag / 40 timer pr. uke.

Arbeid utover dette er å anse som overtidsarbeid og skal kompenseres.

1.3 Merarbeid

Merarbeid er arbeid som utføres utover den avtalte arbeidstiden, men innenfor lovens grenser for alminnelig arbeidstid. Dette kan for eksempel være arbeid som utføres for å dekke opp for en kollega som er syk, eller for å fullføre en oppgave som haster.

Arbeidstaker har som utgangspunkt ikke krav på overtidstillegg ved merarbeid, ettersom det ikke utføres arbeid utover 9 timer pr. dag / 40 timer pr. uke. Et praktisk viktig unntak er at en del tariffavtaler fastsetter rett til overtid utover avtalt arbeidstid, etter 8 timer, eller lignende.

Merarbeid kan også kompenseres med lønnstillegg , alternativt avspaseres, etter nærmere avtale mellom partene.

1.4 Overtid

Overtid er arbeid som utføres utover merarbeid og den alminnelige arbeidstiden.

Loven bestemmer at overtidsarbeidet skal kompenseres med minimum 40 %. Overtidstillegget kan være høyere på grunnlag av tariffavtale eller avtale inngått mellom partene.

Arbeidsgiver må sørge for å overholde lovpålagte begrensninger for hvor mye overtid arbeidstaker arbeider. Overtidsarbeidet må ikke utgjøre mer enn:

• 10 timer i løpet av 7 dager
• 25 timer i løpet av 4 sammenhengende uker
• 200 timer i løpet av en periode på 52 uker

Rammer for overtid og/eller samlet arbeidstid kan på visse vilkår utvides, blant annet basert på avtale med tillitsvalgte eller ved søknad til Arbeidstilsynet.

Partene står fritt til å avtale avspasering av overtiden, men selve overtidstillegget ikke kan avspaseres. Overtidstillegget skal utbetales til arbeidstaker.

2 Unntak

2.1 Gjennomsnittsberegnet arbeidstid

Lovgiver har åpnet for at partene kan gjennomsnittsberegne arbeidstiden. Slik gjennomsnittsberegning utvider den alminnelige arbeidstiden. Dermed forskyves også innslagspunktet for når arbeidstiden er å anse som overtidsarbeid.

2.2 Ledende eller særskilt uavhengig stilling

Arbeidstakere som er ansatt i en ledende eller særskilt uavhengig stilling, er unntatt fra reglene om arbeidstid og overtid.

3 Tips om arbeidstid

Ved aktivt å planlegge og organisere arbeidet, ikke minst ved å ha et aktivt forhold til arbeidstid gjennom klare regler og retningslinjer, kan arbeidsgiver gjøre grep som effektiviserer drift og produksjon, samtidig som det ivaretar arbeidstakernes interesser og behov.

Arbeidsgiver bør gjennomføre en kartlegging av arbeidstidsrutinene, med formål å avklare om virksomheten kan tilby mer fleksibel arbeidstid for arbeidstakerne, for eksempel ved å innføre gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Samtidig bør det kartlegges om det er arbeidstakere i virksomheten som i realiteten har ledende eller særskilt uavhengig stilling, alternativt om det er arbeidstakere som bør tilbys dette.

Arbeidsgiver plikter å ha oversikt over all arbeidstid i virksomheten og påse at arbeidstiden er innenfor lovens rammer. Manglende oversikt og kontroll kan resultere i overtredelsesgebyr fra Arbeidstilsynet. Arbeidsgiver kan også risikere krav fra ansatte i form av lønnskrav. I tillegg kommer risiko for negativt omdømme internt og overfor omverdenen.