Tilsynet intensiverer arbeidet med åpenhetsloven. Hva betyr det for din virksomhet?

Forbrukertilsynets gjennomgang av redegjørelser

En redegjørelse under åpenhetsloven er den offentlige rapporten som større virksomheter plikter å publisere på sine nettsider årlig per 30. juni. Redegjørelsen skal redegjøre for virksomhetens aktsomhetsvurderinger, blant annet identifiserte risikoer, faktiske og potensielle negative konsekvenser, og tiltak som er iverksatt.

I 2025 har Forbrukertilsynet gjennomgått diverse redegjørelser som virksomheter har publisert. Den generelle tilbakemeldingen fra tilsynsmyndigheten er at redegjørelsene "må bli mer konkrete om funnene og tiltakene i virksomhetene", ifølge Bente Øverli, direktør i Forbrukertilsynet (https://www.forbrukertilsynet....).

Forbrukertilsynet adresserer med dette det mer generelle problemet med "paper compliance". Med det menes at arbeidet som er gjort under åpenhetsloven fremstår som bra på papiret, men mangler reelle vurderinger basert på konkret risiko. Forbrukertilsynet bemerker at mange redegjørelser unnlot å nevne konkrete forhold som ble avdekket, herunder negative funn og tiltak. Direktør Øverli nevner at Forbrukertilsynet er "bekymret for at mangler ved redegjørelsene kan tyde på mangler i arbeidet med aktsomhetsvurderingene". Poenget eksemplifiseres med bruken av generelle spørreskjemaer hvor informasjonen som mottas ikke vurderes godt nok. Som en følge av dette varsler Forbrukertilsynet at de vil "intensivere arbeidet med å følge opp innholdet i redegjørelsene og selve aktsomhetsvurderingene, og følge virksomhetene tett fremover".

Her er Forbrukertilsynet inne på et viktig poeng som blir mer og mer relevant ved økt bruk av digitale kartleggingsverktøy.

Det ufullstendige ved bruk av digitale plattformer

Forbrukertilsynets observasjoner om utstrakt bruk av generelle spørreskjemaer og manglende bearbeiding av innhentet informasjon kan ses i sammenheng med den økende bruken av digitale plattformer og verktøy i aktsomhetsarbeidet. Mange virksomheter har tatt i bruk slike plattformer med sikte på å automatisere kartleggingsprosessen under åpenhetsloven, blant annet ved å sende ut standardiserte spørreskjemaer til leverandører og samle inn svar i strukturerte databaser. En vesentlig felle ved slike verktøy er imidlertid at virksomheter i for stor grad stoler på automatiseringen, og unnlater å foreta en selvstendig vurdering, tolkning og bearbeiding av informasjonen som plattformene genererer.

Resultatet kan bli at virksomheten formelt sett har gjennomført en kartlegging, men uten at det er foretatt reelle aktsomhetsvurderinger tilpasset virksomhetens konkrete risikoforhold. De vurderingene åpenhetsloven krever, som identifisering av faktiske og potensielle negative konsekvenser, prioritering av risiko og iverksettelse av egnede tiltak, kan ikke automatiseres fullt ut. Digitale verktøy kan være nyttige hjelpemidler i kartleggingsarbeidet, men de erstatter ikke den konkrete, virksomhetsspesifikke analysen som loven forutsetter.

Ved å være bevisst på dette og bruke digitale plattformer for det de er gode på, nemlig selve kartleggingen og systematisering av mengder med informasjon, kan disse verktøyene effektivisere tidkrevende arbeid og skape et godt grunnlag for videre vurderinger.

Overtredelsesgebyr vedtatt

Forbrukertilsynet vedtok i 2025 et overtredelsesgebyr på 150 000 kr for gjentatte brudd på redegjørelsesplikten i 2023, 2024 og 2025 (https://www.forbrukertilsynet....).

Etter forhåndsvarsel om gebyr fra Forbrukertilsynet ble redegjørelsen for 2023 "lagt ut" ifølge virksomheten. Likevel ble vedtaket gjeldende for brudd også for 2023, noe som kan tyde på at retroaktiv offentliggjøring av en redegjørelse ikke ble vurdert som tilstrekkelig alene i dette tilfellet.

Oppsummert

Utviklingen viser at Forbrukertilsynet i økende grad ser forbi den formelle oppfyllelsen av redegjørelsesplikten og retter oppmerksomheten mot det materielle innholdet i aktsomhetsarbeidet. Virksomheter bør derfor sikre at redegjørelsene gjenspeiler reelle, virksomhetsspesifikke vurderinger, og ikke kun automatiserte kartleggingsprosesser. Mangelfulle redegjørelser kan indikere svakheter i det underliggende aktsomhetsarbeidet og medføre håndheving fra tilsynsmyndighetene.

Konkret innebærer dette at virksomheter bør:

• Sikre reelle aktsomhetsvurderinger basert på god bearbeidelse av tilstrekkelig og relevant informasjon
• Sikre at redegjørelsen er tilstrekkelig konkret når det gjelder å identifisere risiko, negative funn og iverksatte tiltak
• Skape gode løpende rutiner som sørger for at arbeidet etter åpenhetsloven er praktisk anlagt for best effektivitet tilpasset virksomhetens drift.

Ta gjerne kontakt dersom du ønsker å vite mer om hva forventningene fra Forbrukertilsynet betyr for din virksomhet. Vi bistår bedrifter med effektiv og hensiktsmessig innrettelse etter åpenhetsloven.