Erfaringer og fokus fremover under åpenhetsloven
Ved innføring av en ny lov er det vanlig med en tilpasningsperiode hvor vi gjennom erfaring finner best praksis for å følge loven på en hensiktsmessig og effektiv måte. Etter tre år med åpenhetsloven i kraft kan vi ta med oss noen overordnede erfaringer fremover og se på Forbrukertilsynets (tilsynsmyndighet under loven) handlinger og uttalelser knyttet til loven.
Åpenhetsloven i et nøtteskall
Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Loven pålegger større virksomheter å kartlegge virksomheten, foreta aktsomhetsvurderinger og sikre allmennheten tilgang til informasjon. Det inkluderer kontinuerlig arbeid hvor eksempelvis nye leverandører og endret drift kan skape behov for oppdaterte vurderinger. Det løpende arbeidet er i tillegg til og danner mye av grunnlaget for gjennomføringen av det årlige kravet om å publisere en redegjørelse på virksomhetens nettside.
Overtredelsesgebyr
Fra og med 2023 har Forbrukertilsynet kunnet gi økonomiske sanksjoner i form av tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr i tillegg til forbud- og påbudsvedtak for brudd på åpenhetsloven. Så langt har det vært gjennomført flere tilsyn av selskaper underlagt åpenhetsloven basert på innsendte klager som så langt har resultert i blant annet ett overtredelsesgebyr på 450 000 kr. Overtredelsesgebyret ble gitt som følge av brudd på plikten til å gi informasjon etter to forespørsler. Avgjørelsen ble opphevet av Markedsrådet (klageinstansen) fordi det ikke forelå "gjentatte" overtredelser som ble tolket som mer enn én gjentagelse. Situasjonen viser likevel at gebyrer nå er på bordet og vil trolig være et virkemiddel brukt av Forbrukertilsynet fremover.
Manglende og mangelfulle redegjørelser
500 selskaper ble kontrollert i 2023 i forbindelse med offentliggjøring av redegjørelse, og Forbrukertilsynet fant at en av fem manglet en redegjørelse på nettsiden. Du kan lese Forbrukertilsynets artikkel om dette her: Åpenhetsloven: Én av fem mangler redegjørelse på nettsidene. Dessuten var kvaliteten på eksisterende redegjørelser varierende. Forbrukertilsynet bemerket at mange redegjørelser unnlot å nevne konkrete forhold som ble avdekket, herunder negative funn og tiltak. Det antas at de fleste selskaper har risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som må håndteres. Redegjørelser som ikke konkretiserer risiko eller tiltak fremstår som kritikkverdige ifølge Forbrukertilsynet. Generelle redegjørelser uten ansvarlig forankring og tidsperiode er også mangelfulle, spesielt på konsernnivå, hvor det ofte er uklart hvilke selskaper som omfattes og det mangler vurdering av de ulike forretningsområdene innenfor konsernet knyttet til de aktuelle selskapene. En redegjørelse som kun generelt gjengir loven og det arbeidet som forventes uten å redegjøre for de konkrete forholdene knyttet til selskapet og leverandørene vil ikke holde mål.
Oppsummert inntrykk fra Forbrukertilsynets vurderinger
Oppsummert ser det ut til at Forbrukertilsynet adresserer "paper compliance" der arbeidet fremstår som bra på papiret ved første øyekast, men mangler reelle vurderinger basert på konkrete forhold i et kontinuerlig arbeid med å fremme menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Ved å skifte fokus og anta at det alltid foreligger risiko og implementere gode rutiner for løpende arbeid, kan jobben bli mer effektiv og hensiktsmessig i relasjon til lovens formål. Det vil treffe bedre etter det Forbrukertilsynet har flagget at de ser etter fremover.