Tilbake til aktuelt

Seier i lagmannsretten i Stendi II-saken

Dommen fra Borgarting lagmannsrett setter neppe punktum for krav fra feilklassifiserte oppdragstakere - men et viktig kapittel er skrevet.

Tenden Advokatfirma har høy kompetanse innen et bredt spekter av arbeidsrettsrelaterte spørsmål. Oftest bistår Tendens arbeidsrettsadvokater arbeidsgivere i slike spørsmål, men ikke alltid. I flere år har Tendens arbeidslivsgruppe med advokat og partner Kjetil Baustad Egelie i spissen, bistått et hundretalls privatpersoner i langvarig rettslig prosess med krav om etterbetaling av lønnsytelser, pensjonsytelser og ikke minst feriepenger.

Mia og Kjetil

Hovedspørsmålet har vært om selvstendige oppdragstakere som hadde oppdragsavtaler med private helse- og omsorgstilbydere har vært feilklassifiserte: skulle disse egentlig ha vært arbeidstakere med vanlig arbeidstakervern etter arbeidsmiljøloven?

Domstolenes svar på dette spørsmålet har i alle lignende saker tilbake til 2018 vært Ja. De feilklassifiserte arbeidstakerne har fått medhold i til dels betydelige krav om etterbetaling av overtidstillegg og andre lønnstillegg, pensjonsytelser og feriepenger innenfor den normale foreldelsesfristen på tre år.

Stendi AS, et stort selskap som tilbyr private helse- og omsorgstjenester, har vært motpart i flere av disse sakene. I den første runden med rettssaker tapte Stendi overfor 25 privatpersoner. Stendis anke til Høyesterett ble avvist i november 2021. Dette kalles Stendi I-saken.

I etterkant av Stendi I-saken, har nærmere 200 personer som tidligere har hatt avtaler med Stendi som selvstendige oppdragstakere, rettet tilsvarende krav mot Stendi. Saken har blitt kalt Stendi II-saken. Tenden har bistått og bistår fremdeles om lag 90 av disse personene. I Stendi II-saken har Stendi akseptert at personene skulle ha vært arbeidstakere, og at de som følge av dette har krav på etterbetaling innenfor den ordinære foreldelsesfristen på tre år.

Stridens kjerne i Stendi II-saken har vært om disse personene har krav på etterbetaling av feriepenger for perioden forut for den ordinære foreldelsesfristen på tre år. Spørsmålet har altså vært når foreldelsesfristen for feriepengekrav starter å løpe. Stendi har anført at dette skjer hvert år, typisk på den datoen arbeidsgiver normalt utbetaler feriepenger, for eksempel i juni, og at kravet da blir foreldet i juni tre år senere.

Vi har derimot på vegne av våre klienter anført at etter både ferieloven og EUs arbeidstidsdirektiv, skal feriepenger overføres år for år, sammen med feriefritiden (feriedagene), så lenge arbeidsgiver ikke sørger for at arbeidstaker får avviklet betalt ferie. Regelverket gir arbeidstakere krav på betalt feriefritid. Feriepenger og feriedager er uløselig knyttet sammen, hvis ikke oppfylles ikke kravet om betalt ferie. Feriefritid som ikke benyttes, overføres til neste år. Da må feriepengene nødvendigvis følge med. I en situasjon som her, hvor arbeidsgiver ikke på noe vis har sørget for at de feilklassifiserte oppdragstakerne kunne ta ut ferie, kan ikke arbeidstaker kreve utbetaling av feriepengene hvert år i juni. Konsekvensen av dette er at foreldelsesfristen for feriepengekravet ikke begynner å løpe før arbeidstaker faktisk får avviklet betalt ferie. Dette har vært vårt resonnement, og i Stendi II-saken har nå både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett gitt oss medhold i dette.

Mia og Kjetil
Advokat Kjetil Baustad Egelie og advokatfullmektig Mia Elise Dale bisto de 89 ankemotpartene i lagmannsretten.

Dette er gode nyheter for de nærmere 200 som har gått til sak mot Stendi. Det kan heller ikke være et helt overraskende resultat for Stendi. I og med at det til sammen dreier seg om flere ti-talls millioner kroner, er det likevel sannsynlig at dommen blir anket til Høyesterett. Så gjenstår det å se om Høyesterett denne gangen vil slippe anken inn til behandling. Nå har Høyesteretts ankeutvalg tidligere denne uken henvist en anke i en til dels tilsvarende sak som dreier seg om en annen privat helse- og omsorgstilbyder, og et endelig punktum må vi derfor antagelig fortsatt vente på.

Uansett er vi med dommen fra Borgarting lagmannsrett enda ett steg nærmere en avklaring for våre mange klienter. Dette er svært gode nyheter i en sak som har pågått siden 2018. Fra vårt advokatperspektiv unner vi våre klienter en avklaring, og ser frem til å kunne avslutte mange års arbeid i rettssystemet – slik det nå ser ut – med et godt resultat.