KI og markedsføring - Tendencast episode 4
Kunstig intelligens har et stort potensiale for å benyttes i markedsføring. Men hva er lov og hva bør man være klar over når man bruker KI i markedsføring? Kan man for eksempel bruke etterlikninger av kjendiser i reklame? Det finnes rettslige rammer for dette, og i denne episoden snakker Terje og Harald om dette i sammenheng med både opphavsrett, personvern, ytringsfriheten, markedsføringsloven, retten til egen stemme, eget bilde og eget særpreg.
Som eksempler i denne episoden er advokatene blant annet innom: Scarlett Johansson, Sam Altman, Pål Bang Hansen, Elon Musk og Blade Runner, Kong Harald, han hvis navn ikke blir nevnt i episoden (AKA Marius Borg Høiby), 17 mai toget, Knut Hamsun, Darth Vader, samt en annen fyr som også heter Harald, men som ikke finnes!
Til de som vil vite mer om eksemplene etter å ha hørt podkasten - eller før:
I podkasten nevnes blant annet OpenAIs bruk av en kvinnestemme ved lanseringen av talefunksjonen til ChatGPT, som var mistenkelig lik stemmen til Scarlett Johansson fra filmen "Her". Sam Altman, sjefen og en av grunnleggerne av OpenAI la ut en melding på X (ex Twitter) da taletjenesten ble lansert, hvor det kun sto "Her". Både meldingen og den aktuelle kvinnestemmen i ChatGPT ble raskt fjernet. Man kan lese mer om dette blant annet hos NRK.
I Norge hadde vi en beslektet sak i 1997 da NRK-kjendisen Pål Bang-Hansen krevde stanset en P4-radioreklame der Bang-Hansens stemme ble etterliknet. Bang-Hansen fikk medhold av domstolen. De som ikke husker eller har hørt hans stemme, kan for eksempel klikke inn på denne episoden av Filmmagasinet, der man raskt legger merke til "særpreget" i stemmen.
Kong Harald måtte nok derimot finne seg i at musikkgruppen Ballenciaga brukte hans nyttårstale og KI-teknologi før deres konsert på Landstreffet for russen i Stavanger 2024, hvor det i "Kongens tale til russen" ble sagt ting den ekte Kongen neppe likte. Selve innslaget kan man blant annet se her i VGs video (etter en kort reklame). Som Terje og Harald (advokaten Harald) påpeker, er dette et eksempel på hva kjente personer antakeligvis må finne seg i - ut fra ytringsfrihet og parodiunntak fra det vernet man har for sitt eget særpreg og eget bilde. Annerledes er det der "deepfake" blir brukt i markedsføring, slik Pål Bang-Hansen saken illustrerer.
Bruk av "deepfake", i form av et opptak av stemmen til forfatteren som ble brukt ved hjelp av KI til å lese opp teksten, i en nylig innspilt lydbok av en Knut Hamsun-bok, blir nevnt i podkasten som et eksempel som illustrerer at vernet for en persons særpreg ikke varer evig. Bruken av Hamsuns stemme til å lese boken høyt, skapte en debatt både blant arvinger, jurister og andre meningsytrere, som man kan lese mer om i VG og på Rett24.no der blant annet professor Olav Torvunds mening er publisert.
Blant eksemplene som mer direkte gjaldt bruk av KI i reklame, nevnes at produsenten bak filmen Blade Runner 2049 nylig har gått til sak mot Tesla, Elon Musk og Warner Bros. Discovery. Produsenten anfører at de saksøkte har brukt bilde eller scener fra filmen uten tillatelse i reklame for Teslas nye robotaxi. Dette kan du lese mer om hos BBC; Blade Runner 2049 maker sues Musk over robotaxi images.
Videre nevnes i podkasten en nyhetsartikkel som gjaldt "Harald (29)" som ikke fantes, men som i reklamen til Sparebanken 1 Østlandet ble omtalt som en som tjente mye penger uten å løfte en finger. Banken nevnte aldri at Harald 29 var en ikke-eksisterende person, hvilket de nok burde ha gjort, selv om det per i dag ikke er et uttrykkelig krav om å nevne i reklame at man har brukt KI-generert person. Kritikken mot banken innebar anførsler om at bruken av karakteren Harald (29) og hans historie, var "villedende markedsføring" i strid med markedsføringsloven. Banken la seg flat, fjernet reklamen og endret sine rutiner om merking og transparens i slike annonser. Dette er blant annet nærmere omtalt av Dagbladet.
Flere episoder i podkastserien Kunstig intelligens og juss vil bli publisert i løpet av de kommende ukene.
