Skatteamnesti og frivillig retting: Nå er det hast!

Tenden har opp gjennom årene bistått i en rekke saker om frivilling retting og fått til løsninger som har være fordelaktig både for klient og skattemyndighetene.

Med dagens regelverk kan man få skatteamnesti for inntekter og formue som ikke er oppgitt til myndighetene 10 år tilbake i tid. Dersom man frivillig gjør rede for uoppgitt inntekt eller formue (frivillig retting), kan man gjøre opp skatten og samtidig unngå straff og tilleggsskatt (amnesti). Ordningen har eksistert lenge, og regelverket fikk sin nåværende form i 2010. Hovedvilkåret er at man retter frivillig, og hensikten har vært å sørge for at skattytere som ønsker det, skal få ordnet opp i sine skatteforpliktelser uten å risikere straff eller tilleggsskatt ved rettingen. Etter vår oppfatning er det en god ordning. Incitamentet for å be om amnesti kan være ulikt, og like ulikt som årsaker til inntekter og formue. Man kan ha flyttet til Norge og ikke vært klar over norske regler, eller man kan ha arvet store verdier i eksempelvis kryptovaluta, kunst eller en bankboks i utlandet, som man først blir klar over på et senere tidspunkt. Et annet eksempel er at det oppdages feil ved et selskaps rapportering av tilleggsutbytte, som det er ønskelig å rett opp i, eller at et utenlandsk selskaps aktivitet har utviklet seg til å bli skattepliktig til Norge.

Nå er regelverket foreslått strammet inn. Finansdepartementet sendte et forslag på høring i fjor, og høringsfristen gikk ut i januar i år. Forslaget om å fjerne muligheten for skatteamnesti har vært kritisert, blant annet fordi det er vanskelig å forstå begrunnelsen for å endre reglene. Det er ikke lett å se hvilke problemer endringen i regelverket vil fjerne/redusere. Vårt hovedpoeng er at dersom reglene om frivillig retting skjerpes inn, vil insentivet for skattytere til å rette opp i gamle feil reduseres. Vi kan ikke se at det vil tjene noen gode hensyn.

Departementets forslag innebærer at retting kun kan gjøres i tre år, og at tilleggsskatten ikke faller bort dersom vilkårene for skjerpet tilleggsskatt er oppfylt. Skjerpet tilleggsskatt ilegges for tilfeller som anses som forsettlige eller grovt uaktsomme.

Vi frykter at ved å innskrenke regler om frivillig retting, vil enkelte skattepliktige avstå fra egenretting som følge av frykt for å bli ilagt tilleggsskatt. Innsnevringen fra 10 til 3 år for anvendelsen, vil også redusere muligheten for å få orden i skatteforpliktelsene.

Regelverket er uansett foreslått endret, selv om forslaget er sterkt kritisert. Noen spekulerer i at endringene likevel kan skje allerede fra fremleggelsen av statsbudsjettet, eller kanskje fra årsskiftet. Vi er usikre, og håper departementet revurderer forslaget sitt. Dersom forslaget gjennomføres er det vanskelig å spå om selve virkningstidspunktet, men uansett vil man kunne ha kort tid på seg til å komme inn under dagens ordning. De som er i en situasjon hvor man ønsker å ordne opp i sine skatteforpliktelser, bør være klar over at det kan bli dyrt å vente med dette, og alt avhengig av omstendighetene kan man risikere å ende opp med en unødvendig tilleggsskatt på opptil 60 % 10 år tilbake i tid.