Frivillig retting på skatteområdet: Viktigere enn på lenge

Ny teknologi og avtaler mellom ulike land medfører en klar økning av informasjonsflyten for transaksjoner mellom ulike land. Dette skjer både for at den norske preutfylte (såkalt ferdigutfylte) skattemeldingen skal inneholde mest mulig korrekt informasjon, men økt informasjonsflyt er også påskyndet av frykt for hvitvasking og terrorfinansiering mv.

Noen eksempler:

• Pengeoverføringer fra og til Norge blir i større grad fanget opp av valutamyndigheter.
• Utenlandske banker rapporterer i større grad om bankkontoer i utlandet til norske skattemyndigheter.
• Pålegg til selskaper som driver med kryptovaluta, eksempelvis Bitcoin, om at de må rapportere om investeringer til norske skattemyndigheter.

Vi bistår årlig en rekke kunder med frivillig retting på skatteområdet. Det er lett å trå litt feil, og frivillig retting må utføres ulikt avhengig av om endringene gjelder de tre siste årene, eller om det gjelder lenger tilbake i tid.

Hva er frivillig retting/skatteamnesti?

Frivillig retting eller skatteamnesti innebærer at du på eget tiltak korrigerer eller gir nye opplysninger om formue og/eller inntekt til Skatteetaten, slik at riktig skatt kan beregnes.

Den enkelte har en opplysningsplikt overfor Skatteetaten. Dersom man glemmer/unnlater å gi opplysninger som har betydning for skatteberegningen av inntekt og formue, vil man kunne bli ilagt tilleggsskatt og eventuelt anmeldelse og straffeforfølgelse. Tilleggsskatt er en form for straff hvor du må betale et skattetillegg av den skatt som anses unndratt. Den ordinære satsen for tilleggsskatt er 20 prosent, men avhengig av alvorlighetsgrad kan det legges til en skjerpende sats på inntil 40 prosent, altså totalt 60 prosent tilleggsskatt.

Ved å anmode om frivillig retting, vil man bli skattepliktig for de nye opplysningene i tillegg til renter, men du vil slippe tilleggsskatt og eventuell anmeldelse. Hovedregelen er at det kan bes om frivillig retting for de siste fem årene etter utgangen av skatteleggingsperioden.

Vilkårene for frivillig retting

Vilkårene for frivillig retting er først og fremst at opplysningene rettes av eget tiltak. Retting vil derfor være utelukket dersom rettingen kan anses fremkalt ved kontrolltiltak som er, eller vil bli, satt i verk av skattemyndighetene. Dersom du for eksempel allerede har mottatt brev eller varsel fra Skatteetaten kan det derfor være for sent med frivillig retting.

Videre må du ved den frivillige rettingen oppgi korrekt, presis og fullstendige opplysninger om formuen og/eller inntekten. Du må også oppgi hvor inntekten stammer fra.

Både bedrifter og privatpersoner kan be om frivillig retting. Det trenger heller ikke dreie seg om betydelige summer og verdier. Også opplysninger om hverdagslige forhold som at man mottar pensjon fra utlandet eller eier en feriebolig i Spania, vil være mulig å opplyse om ved frivillig retting.

Tilfeller hvor den kan være aktuelt å kreve frivillig retting?

Enhver som er skattemessig bosatt i Norge, har skatteplikt til den norske stat. Når du er skattemessig bosatt i Norge, skal du i henhold til globalinntektsprinsippet opplyse om all formue og inntekt du har, både i Norge og i utlandet. Dette gjelder uavhengig av om du allerede har betalt skatt i det landet du har mottatt inntekten fra.

De siste 10 årene har det skjedd en internasjonal utvikling, med en betydelig økning i samarbeidet mellom skattemyndighetene på tvers av landegrensene. I 2014 inngikk Norge en internasjonal avtale om automatisk utveksling av bankinformasjon på tvers av landegrensene (CRS-avtalen). Forut for avtalen ble disse opplysningene kun sendt på konkret forespørsel mellom landene, men dette skjer nå automatisk blant de over 80 landene som har undertegnet avtalen. Konsekvensene av dette er at skattemyndighetene kan sitte på mer informasjon enn du tror. Har du inntekter eller en bankkonto i utlandet som du ikke har opplyst om i skattemeldingen, bør du derfor melde fra om dette ved frivillig retting.

I tillegg til at mange glemmer å opplyse om bankkonto og inntekter i utlandet, er misforståelse/forglemmelse av å oppgi opplysninger om kryptovaluta et omfattende problem. I en undersøkelse gjennomført av Norstat ble det anslått at omtrent 395 000 nordmenn eier krypovaluta. Av disse var det kun 48 000 som oppga at de eide kryptovaluta i skattemeldingen i 2022. Dette innebærer en unndragelsesprosent på mer enn 85 prosent.

Skatteetaten har nå satt i verk tiltak, og 6. juni sendte de ifølge X (Twitter) kryptoplattformene pålegg om å dele data om alle kunders transaksjoner i 2022 og 2023. Det betyr at dersom du har handlet kryptovaluta på en norsk vekslingstjeneste i løpet av dette tidsrommet, vil Skatteetaten få utlevert informasjon om alle transaksjonene dine. For å unngå tilleggsskatt av kryptovaluta må du derfor endre tidligere innsendt skattemelding eller be om frivillig retting.

Den økende informasjonsdelingen når det gjelder finansielle instrumenter gjør at sjansen for å oppdages i dag er langt større enn tidligere. Dette understreker viktigheten av å opplyse om skjult formue og inntekt før dette oppdages av skattemyndighetene.

Skjedde endring av informasjonsflyt allerede i 2011?

Allerede tilbake til 10. august 2011 signerte Sveits og Tyskland en ny avtale i forhold til tyske kunder i sveitsiske banker. Avtalen klargjør at penger som tyske innbyggere har i Sveits, skal skattlegges til Tyskland, men gir Sveits frihet til ikke å oppgi kontohavernes identitet.

Det er all grunn til å tro at den innsats som ble gjort fra tyske myndigheter i praksis har påvirket mye av informasjonsflyten på tvers av landegrensene. Det er et bra tiltak som alle bør være klar over.