Ny arvelov - hva nå?
Stortinget har vedtatt en ny arvelov som ble innført fra 1. januar 2021. Noe av intensjonen til lovgiver var å gjøre den nye loven mer pedagogisk og mer tilgjengelig for ikke-jurister. Loven bruker et mer moderne språk, og er mer oversiktlig og enklere for folk flest. Til tross for dette er det mange som er usikre på hvilken betydning den nye arveloven praktisk og juridisk har for en selv og ens nærmeste. Vi ser også at mange tolker loven feil. Selve arvefordelingen kan også bli uriktig for ektefeller og samboere, som følge av at man ikke har kjennskap til de grunnleggende reglene om hvem som eier hva.
Ektefellers og samboeres arverett
Det så lenge ut til at den nye arveloven skulle styrke ektefellers og samboeres arverett på bekostning av barnas arverett. For ektefeller og samboere er det imidlertid få endringer. I både ny og gammel arvelov arver ektefeller med barn ¼ av hverandre (minimum 4 G, 4 ganger folketrygdens grunnbeløp). Ektefeller uten barn arver ½ (minimum 6 G) og i noen tilfeller alt. Samboere har fortsatt en svært begrenset arverett. Det er kun samboere som har, har hatt eller venter felles barn som har en arverett etter loven. Arveretten er kun 4 G.
Ektefeller og samboere som ønsker en annen arvefordeling enn arvelovens utgangspunkt, må derfor opprette et testament. De fleste ektefeller og samboere bør også opprette en ektepakt eller en samboeravtale. Disse dokumentene definerer formuen til den enkelte ektefelle eller samboer, og avgjør hvem som eier hva. Dokumentene danner utgangspunktet for arvefordelingen, ettersom det kun er avdøde ektefelles/samboers formue som skal fordeles mellom arvingene.
Barnas arverett
Barna arver de resterende ¾ dersom avdøde etterlater seg ektefelle, alt utover 4 G dersom avdøde etterlater seg samboer med arverett og alt dersom avdøde ikke har ektefelle eller samboer med arverett. Adgangen til å tilgodese ektefellen, samboeren eller andre på bekostning av barnas arverett er begrenset ved arvelovens regler om pliktdelsarv. Vi ser at mange, av ulike årsaker, ønsker å begrense barnas arverett. Flere ønsker for eksempel å sikre at gjenlevende samboer eller ektefelle kan beholde fellesboligen. Størrelsen på pliktdelsarven og barnas arverett er derfor av betydning for mange.
I både ny og gammel arvelov er barnas pliktdelsarv i utgangspunktet 2/3 av det arvelateren etterlater seg. Tidligere var barnas pliktdelsarv begrenset oppad til maksimalt kr 1 million per barn, fra hver av foreldrene. I ny arvelov har denne øvre beløpsgrensen økt til 15 G per barn. Det tilsvarer ca. kr 1 500 000 i dag. Folketrygdens grunnbeløp reguleres hvert år.
Båndleggelse av barnas arv
Den nye arveloven gir rett til å båndlegge pliktdelsarven. Mange ønsker ikke at barna skal få tilgang til større verdier allerede ved 18-årsdagen. De ønsker derfor at arven skal forvaltes inntil barnet er over en viss alder. I den gamle arveloven var det kun mulig å båndlegge arv som oversteg pliktdelsarven. Den nye arveloven gjør det mulig ved testament å båndlegge alt barna arver, inntil de fyller 25 år.
Adgang til å testamentere bort verdifulle eiendeler
En praktisk viktig endring i den nye arveloven er muligheten til å testamentere bort en bestemt verdifull eiendel til en av arvingene. Tidligere var dette ikke mulig hvis eiendelens verdi utgjorde mer enn den verdi testator fritt kunne rå over ved testament. Et typisk eksempel er foreldres ønske om å testamentere bort en kostbar fritidseiendom, eller aksjene i et familieselskap, til ett av barna. Tidligere var det ikke anledning til dette, dersom verdien utgjorde mer enn det man fritt kunne rå over ved testament. Nå står testator friere, fordi det nå er adgang til å bestemme at den som mottar fritidseiendommen eller aksjene betaler inn til dødsboet differansen av det man har krav på i arv og det eiendelen eller aksjene er verdt.
Avkortning for arveforskudd
Gir man forskudd på arv til en av arvingene og ønsker at arveforskuddet skal tas hensyn til (avkortes) ved et senere arveoppgjør, stiller den nye loven krav til at slik avkortning blir satt som en betingelse for arveforskuddet når arveforskuddet gis. Arvingen kan da velge å motta arveforskuddet på denne betingelse, eller avslå. Tidligere var det tilstrekkelig å godtgjøre at avkortning var i samsvar med arvelaters ønsker, og arvelater kunne også bestemme slik avkortning i ettertid. Dette er det viktig å være kjent med, for å unngå en uønsket skjevdeling mellom arvingene.
Overgangsregler
Den nye arveloven gjelder i utgangspunktet for dødsfall som finner sted etter 1. januar 2021. Det er dødstidspunktet som blir avgjørende, men det er utarbeidet enkelte overgangsregler. Den nye bestemmelsen om barnas pliktdelsarv kommer som eksempel først til anvendelse dersom arvelateren dør etter 1. januar 2022.
En ny arvelov betyr ikke at tidligere testamenter er ugyldige. Gyldigheten vurderes med utgangspunktet i gjeldende regler den dagen testamentet ble opprettet, tilbakekalt eller endret. Det kan imidlertid tenkes at innholdet i testamentet bør gjennomgås på ny for å vurdere om det bør gjøres enkelte tilpasninger, som for eksempel hensyntar de nye pliktdelsreglene.
Innføringen av den nye arveloven er en god oppfordring til å tenke igjennom hvilke verdier man har og hvordan man ønsker at verdiene skal fordeles når man går bort. En forutsetning for et godt og balansert arveoppgjør er at man er kjent med hva man faktisk etterlater seg. På den måten har man et godt utgangspunkt for å kunne legge økonomisk til rette for lengstlevende ektefelle eller samboer, eventuelt neste generasjon.
Ønsker man en annen ordning enn det loven legger opp til, må man opprette testament og eventuelt samboeravtale eller ektepakt.