Tilbake til aktuelt

Unntakstilstanden skjerper kravene til selskapets ledelse

Det vil kunne ha alvorlige konsekvenser for virksomheten dersom styret og daglig leder trår feil i krisehåndteringen. Etter omstendighetene vil det også kunne utløse personlig ansvar for ledelsen dersom man kan bebreides for mangelfull ivaretakelse av selskapets interesser. Det er derfor god grunn for styrer og daglige ledere til å skjerpe sansene i situasjonen som foreligger.

Tiltakene mot Korona-viruset har dramatiske virkninger for norsk næringsliv. Selskaper som for kort tid siden var kjernesunne, opplever nå å stå i en krise som potensielt truer grunnlaget for videre drift. Mange opplever at de økonomiske midlene selskapet har til rådighet ikke er tilstrekkelige til å dekke utgiftene som selskapet allerede har pådratt seg, samtidig som det påløper nye utgifter som er nødvendige for å opprettholde driften.

Når likviditeten ikke strekker til, melder det seg fort spørsmål om hvilke kreditorer som skal prioriteres. Det klare utgangspunktet er at kreditorene skal likebehandles. Forskjellsbehandling kan etter omstendighetene utløse personlig erstatningsansvar for styret og daglig leder, og i noen tilfeller kan det også utløse straffansvar. Går selskapet senere konkurs, vil kreditorer som ble prioritert foran andre kunne bli pålagt å tilbakebetale det som ble mottatt. Et annet spørsmål som raskt melder seg er om selskapet uten videre kan bestille nye varer fra leverandørene når likviditeten ikke strekker til, eller om selskapet har plikt til å orientere leverandørene om egne betalingsproblemer. Høyesterett har fastslått at det foreligger plikt til å varsle leverandøren dersom man ikke vil kunne betale det som bestilles til forfall. Det vil kunne utløse erstatningsansvar hvis denne informasjonsplikten misligholdes. I ytterste konsekvens vil det også kunne utløse straffansvar dersom det bestilles varer som man allerede på bestillingstidspunktet vet ikke vil bli betalt.

I en situasjon med pengemangel og usikkerhet om grunnlaget for fortsatt drift, vil selskapets ledelse måtte balansere flere kryssende hensyn. Høyesterett formulerte i HR -2017-2375-A dette slik: «Hensynet til kreditorene kan tilsi at ledelsen kaster kortene for å avverge ytterligere tap. For aksjeeierne, ansatte, samarbeidspartnere, lokalsamfunnet og samfunnsøkonomien, vil det imidlertid kunne være om å gjøre at ledelsen kan fortsette å arbeide for å få bedriften over kneiken og sikre fortsatt drift. Løser det seg, vil dette også komme kreditorfellesskapet til gode.»

Spørsmålet er naturligvis hva som kan gjøres for å få løst selskapets økonomiske utfordringer. For å kunne fortsette driften mens det arbeides med nettopp dette, er det en forutsetning at det finnes en realistisk mulighet til å berge selskapet. Løsningen ligger ofte i forhandlinger med selskapets kreditorer om hvordan gjeldssituasjonen skal løses, og det har stor betydning å gå tidlig nok i dialog med kreditorene. En fremforhandlet løsning kan gå ut på alt fra betalingsutsettelse til hel eller delvis ettergivelse av leverandørgjeld, gjerne i kombinasjon med tilførsel av ytterligere likviditet fra bank og/eller eiere. Mens gjeldsforhandlinger pågår, bør det innføres betalingsstans for gjeld pådratt før en fastsatt dato, samtidig som løpende utgifter til drift i forhandlingsperioden betales etter hvert som de forfaller.

Stikkordet for styrets arbeid i slike vanskelige tider er om det er realistisk at selskapet klarer seg gjennom krisen. Forsvarlige vurderinger av dette kan ikke gjøres uten at styret er tett på og sørger for å ha tilgang til robust informasjon om selskapets faktiske situasjon og prognoser fremover. Det bør simuleres hvilken effekt ulike grader av inntektsbortfall vil ha for selskapet på kort og lengre sikt, samt så tidlig som mulig avklares om det er mulighet for tilførsel av ytterligere likviditet. Styrets arbeid, vurderinger og tiltak må nedtegnes i styreprotokoller, slik at forsvarligheten av arbeidet er dokumentert for ettertiden. Kommer styret til at det ikke er noen realistisk mulighet for å berge selskapet, plikter det å begjære oppbud.

Unntakstilstanden vi nå står i stiller store krav til selskapers ledelse. Trås det feil i håndteringen, vil det kunne ha store konsekvenser for virksomheten og også dens ledelse, som etter omstendighetene kan bli holdt personlig ansvarlige. Det er derfor et godt råd å søke gode råd i tide.

Artikkelen er publisert i Vestviken 24, 25. mars 2020:
https://www.vestviken24.no/unntakstilstanden-skjerper-kravene-til-selskapets-ledelse/o/5-83-155644