Nye regler som styrker forbrukervernet i det grønne skiftet

Endringene skjer i markedsføringsloven, angrerettloven og avtaleloven, og vi gjennomgår disse nedenfor. Endringene gjennomfører direktiv (EU) 2024/825 og forventes å tre i kraft i Norge høsten 2026.

Endringer i markedsføringsloven og forskrift om urimelig handelspraksis

For å motvirke "grønnvasking" og annen villedende miljømarkedsføring er det foreslått endringer i markedsføringsloven og i forskriften om urimelig handelspraksis.

I markedsføringsloven er det foreslått en rekke nye definisjoner av begreper som er relevante i et miljøperspektiv. Videre er det foreslått endringer i markedsføringslovens § 7, som gjelder "villedende handelspraksis". Blant annet vil det følge uttrykkelig av bestemmelsen at miljøegenskaper, sosiale egenskaper og sirkularitetsaspekter er hovedegenskaper ved ytelsen som det vil være ulovlig å gi usannferdige eller villedende opplysninger om. Lovforslaget vil også regulere adgangen til å fremsette miljøpåstander om fremtidige miljøprestasjoner, samt å fremheve irrelevante fordeler i markedsføringen.

Videre foreslås det å utvide listen i forskriften om urimelig handelspraksis over handelspraksis som alltid er urimelig, med 12 nye punkter. Dette omfatter blant annet forbud mot å fremvise et bærekraftsmerke som ikke er basert på en sertifiseringsordning eller etablert av offentlig myndighet, å fremsette en generell miljøpåstand uten å kunne vise til anerkjente fremragende miljøprestasjoner som er relevante for påstanden, å fremstille lovpålagte krav som en særlig egenskap ved det den næringsdrivende tilbyr, og å fremstille det som om en vare kan repareres når den ikke kan det.

Endringer i angrerettloven

Lovforslaget medfører også endringer i angrerettloven. Angrerettloven gjelder ved salg av varer og tjenester til forbruker når avtalen inngås ved fjernsalg eller utenom faste forretningslokaler, for eksempel ved kjøp over internett.

Endringene i angrerettloven er for det første at det inntas en rekke nye definisjoner i lovens § 5.

I tillegg innføres nye opplysningskrav i lovens § 8. Bestemmelsen stiller i dag en rekke krav til hvilken type opplysninger en forbruker skal ha fått ved fjernsalg. Ved endringen utvides listen over hvilke opplysninger en forbruker skal få før avtaleinngåelse. Dette er fortrinnsvis opplysninger av betydning for miljø og forbrukerrettigheter.

Lovforslaget vil også innføre noe som omtales som "harmonisert melding" og "harmonisert etikett". Hensikten er å skape et enkelt og gjenkjennelig format der opplysninger om henholdsvis lovbestemt ansvarsperiode og kommersiell holdbarhetsgaranti skal gis til forbrukere. I lovforslaget gis en forskriftshjemmel som åpner for at departementet senere kan fastsette forskrift om dette.

Et av lovforslagets mest synlige tiltak for forbrukere er innføringen av en elektronisk angrefunksjon for fjernsalgsavtaler som er inngått via nettbaserte grensesnitt. Formålet er at forbrukeren skal kunne angre en avtale like enkelt som den ble inngått, ved å trykke en tydelig merket knapp i det nettbaserte grensesnittet.

Endringer i avtaleloven

Opplysningskravene som foreslås i angrerettloven, speiles i avtaleloven, slik at en rekke av de samme forpliktelsene om å gi opplysninger også skal gjelde for avtaler med forbrukere, som ikke er fjernsalg.

Forslaget går ut på å innta nye definisjoner i avtalelovens § 38 a og en utvidet opplysningsplikt i avtalelovens § 38 b.

De nye definisjonene i § 38 a omfatter begrepene «kommersiell holdbarhetsgaranti», «holdbarhet», «produsent», «reparasjonsscore» og «programvareoppdatering».

Konsekvenser av endringene

Flere av de foreslåtte lovendringene er en kodifisering av gjeldende rett, og konsekvensene for næringsdrivende som allerede følger dagens regler vil derfor være begrenset. Enkelte av forslagene medfører imidlertid nye krav. Departementet antar at kostnadene til innrettelse vil være relativt beskjedne, og at seriøse næringsdrivende vil dra fordel av at mindre seriøse konkurrenter må tilpasse seg bærekraftig handelspraksis. Vi anbefaler at virksomheter som inngår avtaler med forbrukere, setter seg inn i hva disse endringene innebærer. Dette gjelder særlig virksomheter som benytter miljøpåstander i markedsføringen, samt virksomheter som selger varer eller tjenester til forbrukere over internett.

For forbrukerne er formålet med de nye reglene å sette dem i stand til å treffe mer informerte kjøpsbeslutninger og bidra til mer bærekraftige forbruksmønstre. Reglene vil gi bedre informasjon om produkters holdbarhet og reparasjonsmuligheter, og gi bedre vern mot villedende miljøpåstander og upålitelige bærekraftsmerker. Den nye elektroniske angrefunksjonen vil i tillegg gjøre det lettere for forbrukere å benytte angreretten ved nettbasert fjernsalg.

For Forbrukertilsynet innebærer forslaget at tilsynet får tydeligere hjemler til å håndheve regelverket, noe som antas å kunne lette tilsynsarbeidet.

Proposisjonen er tilgjengelig på regjeringens nettsider (https://www.regjeringen.no/no/...).