EU-kommisjonen legger frem forslag til ny anskaffelsesforordning
På EU/EØS-nivå reguleres offentlige anskaffelser av tre ulike direktiver: anskaffelsesdirektivet, forsyningsdirektivet og konsesjonskontraktdirektivet. Dette kan det bli en slutt på når Kommisjonen nå legger frem et forslag som samler anskaffelsesreglene i én, felles forordning.
Fra direktiver til forordning
Direktiver er rettslige instrumenter på EU/EØS-nivå, som deretter skal gjennomføres i nasjonal rett på den måten medlemslandene selv ønsker. Reglene i anskaffelsesforskriften innebærer for eksempel en gjennomføring av reglene i anskaffelsesdirektivet. Forordninger er derimot rettslige instrumenter på EU/EØS-nivå som skal gjennomføres i nasjonal rett "as is". Det betyr at selve forordningen blir en del av norsk rett, uten at bestemmelsene inntas direkte i for eksempel en forskrift og tilpasses språklig.
Kommisjonen foreslår nå at anskaffelsesreglene skal samles i én, felles forordning som skal dekke anskaffelser i klassisk sektor, forsyningssektoren og konsesjonskontrakter. I norsk rett reguleres disse i dag som kjent av tre ulike forskrifter.
De viktigste endringene
Kommisjonens forslag innebærer en omfattende endring av anskaffelsesregelverket, der formålet blant annet er å forenkle reglene slik at offentlige innkjøp i større grad tilpasser seg næringslivet. Noen av endringene som foreslås er:
- Nye anskaffelsesprosedyrer: I dagens regelverk skiller vi mellom åpen konkurranse, begrenset konkurranse, konkurransepreget dialog, konkurranse med forhandling og innovasjonspartnerskap. Forslaget fra Kommisjonen innebærer at disse nå erstattes av tre prosedyrer: (1) åpen prosedyre, der tilbydere leverer (første) tilbud fra start, (2) dynamisk prosedyre, der tilbyderne først melder seg på og senere inviteres til å gi tilbud eller forhandle og (3)
innovasjonsprosedyre for utvikling av innovative løsninger.
- Strengere krav til vekting av kvalitet: Beste forhold mellom pris og kvalitet er hovedregelen i Kommisjonens forslag, og kvalitet skal vektes minst 30 %, og minst 50 % for arbeidsintensive kontrakter. Denne vektingen kan imidlertid fravikes dersom kvalitet på andre måter sikres på tilstrekkelig vis, for eksempel gjennom kravspesifikasjon.
- Større fokus på utvalgte hensyn: Miljøhensyn, sosiale hensyn, innovasjon og forsyningssikkerhet får en tydeligere plass i regelverket.
- Etablering av felles digitalt økosystem: Anskaffelser skal strømlinjeformes gjennom ny, digital infrastruktur, med blant annet mulighet for automatiserte kvalifikasjonsprosedyrer.
- Snevrere adgang til å bruke erfaring som kvalifikasjonskrav: I Kommisjonens forslag fremgår det av artikkel 27 nr. 6 at oppdragsgiver som hovedregel ikke kan oppstille et kvalifikasjonskrav om tidligere erfaring med offentlige kontrakter. Dette er et virkemiddel for å bedre markedsadgangen for små og mellomstore bedrifter.
Veien videre
Kommisjonens forslag er ikke bindende, og forslaget skal nå behandles av Europaparlamentet og Rådet. I disse prosessene kan forslaget bli endret, og det er derfor usikkert hvordan de endelige reglene blir seende ut. Dette er tidkrevende prosesser, og det er fremdeles lenge til det norske anskaffelsesregelverket vil bli påvirket.
Kommisjonens forslag til forordning kan du lese her.