Betydelige endringer i anskaffelseslov og -forskrift
Stortinget har vedtatt ny anskaffelseslov. Bakgrunnen for lovarbeidet er ikke nye direktiver fra EU, men er en tilpasning av norske regler i lys av flere ulike forhold og erfaringer. Herunder et ønske om forenkling. EU vurderer tilsvarende tilpasninger på flere av områdene som endres.
Loven settes i kraft på et senere tidspunkt.
Forenkling - heving av beløpsgrensen for når loven gjelder til kr 500 000 (§ 2)
En viktig forenkling er forslaget om å heve innslagspunktet for når anskaffelsesreglene kommer til anvendelse. Regjeringen foreslo i lovproposisjonen å heve innslagspunktet fra kr 100 000 til kr 300 000. Stortinget valgte imidlertid å øke ytterligere, til kr 500 000. Dette vil gi oppdragsgivere et større handlingsrom ved mindre anskaffelser. Formålet er å redusere administrative kostnader, særlig for kommuner og mindre virksomheter. I tillegg legges det opp til at innslagspunktet skal kunne justeres jevnlig, blant annet for prisvekst, slik at terskelen ikke gradvis blir strengere over tid slik den tidligere grensen i praksis har blitt.
Endringen må ses i sammenheng med at Stortinget har bedt Regjeringen om å innføre tiltak for å øke konkurransen i markedet for mindre anskaffelser, f.eks. ved å tilrettelegge for at de kan kunngjøres på en enklere måte.
Endring av formål (§ 1) og oppheving av § 4 – grunnleggende prinsipper
Lovens formål er endret til å fremme "effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser". Med bærekraft menes omtrent det samme som tidligere formålsparagraf, med tillegg av at sikkerhet og beredskap nå er tydeligere angitt som et hensyn.
Konsekvensen av at § 4 oppheves er at de EØS-rettslige grunnprinsippene ikke lenger automatisk gjelder for anskaffelser under EØS-terskelverdiene. Dette åpner for en større grad nasjonale forenklinger for mindre anskaffelser, samtidig som de grunnleggende prinsippene fortsatt gjelder for anskaffelser som omfattes av EØS-retten.
Samling og tydeliggjøring av samfunnshensyn
Mye av lovendringen består i å samle bestemmelsene om samfunnshensyn direkte i loven, fremfor å ha disse spredt. Dette innebærer at hensyn som bærekraft, klima og miljø, sosiale forhold samt sikkerhet og beredskap får en tydeligere og mer forpliktende plass i regelverket. Formålet er å gjøre det enklere for oppdragsgivere å forstå hvilke hensyn som skal vurderes, og å sikre mer helhetlige og gjennomtenkte anskaffelser. Pliktene til å ta samfunnshensyn er i all hovedsak de samme som allerede følger av ulike forskriftsregler.
Krav om mer helhetlige anskaffelser (§ 5a)
Den nye bestemmelsen pålegger oppdragsgivere å ha anskaffelsesstrategier og rutiner som sikrer at samfunnshensyn følges opp på en helhetlig og effektiv måte. Hensikten er å styrke planleggingen og kvaliteten i offentlige innkjøp, herunder kontraktfasen, og å bidra til bedre ressursbruk over tid.
Stortinget påpekte i behandlingen at økt bestillerkompetanse er avgjørende for at slike krav faktisk gir bedre anskaffelser, og ikke bare mer byråkrati.
Klima- og miljøhensyn (§ 5 b) – standardiserte minstekrav (§ 5 c)
Lovendringen viderefører og tydeliggjør plikten til å ta klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Kravet om minimum 30 prosent vekting av klima og miljø har medført økt fokus på hensynene. Samtidig fremheves behovet for fleksibilitet, teknologinøytralitet og bruk av målbare og objektive kriterier, slik at kravene gir reell miljøeffekt uten uforholdsmessige kostnader. Det er derfor planer om at departementet utvikler standardiserte minstekrav som kan, eller eventuelt pålegges, å erstatte bruk av klima- og miljøhensyn som tildelingskriterium.