Forslag til ny ekomlov
Digitaliseringsminister Karianne Tung la frem forslaget til den nye ekomloven 12 april 2024. Siste oppdatering fra Stortinget er at loven først vil bli behandlet til høsten, slik at den tidligst vil gjelde fra 1. januar 2025.
Hvorfor trenger vi ny ekomlov?
Ekomloven regulerer de tjenestene som gjør at vi kan kommunisere med hverandre elektronisk gjennom mobiltelefon og internett. Dagens lov er fra 2003, før smarttelefon ble vanlig og da mindre enn halvparten av befolkningen hadde internett hjemme. I dagens digitale samfunn er vi stadig mer avhengig av sikre, stabile og tilgjengelige elektroniske kommunikasjonstjenester. Det er derfor behov for å modernisere loven.
EUs ekomdirektiv fra 2018 reviderte det felleseuropeiske rammeverket for elektronisk kommunikasjon. Ved den nye ekomloven vil ekomdirektivet omsider bli gjennomført i norsk rett.
Hva er de viktigste endringene i den nye ekomloven?
Styrket sikkerhet og kommunikasjonsvern
Det nye lovforslaget stiller strengere krav til sikkerhet og robusthet i nett og tjenester, blant annet for å unngå hendelser som truer kommunikasjonens autentisitet, integritet eller konfidensialitet eller som gjør at tjenestene blir utilgjengelig. Kravet til forsvarlig sikkerhet og beredskap skal ikke bare gjelde ekomtilbyderne (som i dag), men utvides til å også gjelde datasenteroperatørene. Sikkerhetskravene skal presiseres ytterligere i forskrift.
Etter den nye loven vil både ekomtilbydere og datasentre plikte å registrere seg hos Nkom, slik at det blir lettere for myndighetene å føre tilsyn og kontroll med bransjen.
Nye cookie-regler
Samtykkekravet for informasjonskapsler (cookies) skjerpes, og vil etter det nye lovforslaget tilsvare kravene til GDPR-samtykke. Det betyr blant annet at det skal være like enkelt å si avslå som å godta informasjonskapsler. Det vil ikke stilles krav om samtykke hver gang en nettside åpnes, men reglene er ment å gi brukerne bedre kontroll med hvordan deres aktivitet blir sporet.
Styrkede forbrukerrettigheter
Det stilles strengere krav til at abonnementsvilkårene for mobil- og bredbåndskundene skal være oversiktlige og lett tilgjengelig og ikke inneholde diskriminerende vilkår. Ved bytte av eposttilbyder skal abonnenten beholde en gratis tilgang til eposten hos den tidligere leverandøren i tre måneder etter at avtalen blir avsluttet. Personer med nedsatt funksjonsevne skal få tilgang til likeverdige kommunikasjonstjenester.
Proposisjonen med det nye forslaget finner du her.
Nyhetsartikkelen er skrevet av senioradvokat Maja Marhaug.
Ta kontakt med Maja eller en av våre andre teknologiadvokater, Terje Dahl Svendsen eller Harald Bjelke om du har spørsmål eller behov for bistand innen teknologi og juss.