Endringer i praksis for registrering av prokura: Hva betyr det for ikke-næringsdrivende foretak?

Som en konsekvens har Enhetsregisteret nå med et "pennestrøk" fjernet registrerte opplysninger om prokura for nærmere 40 000 foretak. De berørte foreninger og andre innretninger er ikke forhåndsvarslet om endringen, men har rett til å klage på vedtaket på vanlig måte innen en frist på tre uker.

Bakgrunnen for endringen

Prokuraloven § 1 fastslår at dersom en næringsdrivende uttrykkelig har gitt noen en fullmakt kalt prokura, eller på annen måte betegnet noen som sin prokurist, er denne bemyndiget til å opptre på vegne av foretaket i alt som hører til driften.

Foreninger og andre innretninger som driver næringsvirksomhet, skal registreres i Foretaksregisteret. Slike foretak kan registrere prokura i Foretaksregisteret.

Foreninger og andre innretninger som er selvstendige juridiske personer og som ikke driver næringsvirksomhet, kan ikke registreres i Foretaksregisteret. Slike foretak skal imidlertid være registrert i Enhetsregisteret. Siden slike foretak må forutsettes ikke å drive næringsvirksomhet, oppfyller de presumptivt ikke vilkåret i prokuraloven om at bare næringsdrivende kan tildele prokura.

Hva kan jeg gjøre med det?

For foretak som har mottatt brev fra Enhetsregisteret om at registrering av prokura er strøket fra registeret, må det vurderes hva som skal gjøre? Vi anbefaler at foretaket foretar en nøye vurdering av situasjonen og i mange tilfeller oppsøker advokat for bistand. Nedenfor nevner vi enkelte forhold som man bør være oppmerksom på.

Hvis foretaket ikke driver næringsvirksomhet, vil en mulig løsning for mange foretak kunne være å gi signaturrett til person(er) som tidligere har hatt prokura. Signaturrett kan registreres i Enhetsregisteret for foreninger og andre innretninger. Det må imidlertid undersøkes om det foreligger begrensninger i foretakets vedtekter, generalforsamlingsvedtak mv når det gjelder å tildele signaturrett og om den personen som har hatt prokura hører til den krets av personer som kan gis signaturrett. Det bør også vurderes hvilken virkning og risiko som er forbundet med å tildele signatur i stedet for prokura. I denne forbindelse nevner vi at en signaturberettiget er legitimert til å inngå visse avtaler på foretakets vegne som en prokurist ikke er legitimert til. Dette gjelder blant annet visse avtaler knyttet til fast eiendom. For noen foretak vil det imidlertid ikke representere noen risikoendring av betydning å gi en person signaturrett i stedet for prokura.

En god del foretak kan ha blitt registrert i Enhetsregisteret på et tidspunkt da foretaket ikke drev næringsvirksomhet. Over tid kan virksomheten til foretaket ha blitt endret eller utvidet slik at foretaket i dag kanskje må anses for å drive næringsvirksomhet. Et eksempel på slik endring kan være at foretaket har flyttet sine ledige midler fra bankkonto til verdipapirmarkedet. Aktiv kapitalforvaltning vil i mange tilfeller kunne bli ansett som næringsvirksomhet. Hvis dette er tilfellet, skal foretaket registreres i Foretaksregisteret. Registrering i Foretaksregisteret gir grunnlag for at foretaket kan registrere prokura i Foretaksregisteret. Foretak som er i en situasjon som gir mulighet eller plikt til å registreres i Foretaksregisteret, bør imidlertid først vurdere om den endrete virksomheten kan ha medført eller vil medføre andre økonomiske virkninger eller risiko. Som eksempel kan det nevnes at foreninger og andre innretninger som har blitt ansett for skattefrie institusjoner fordi de ikke har hatt erverv til formål, over tid kan ha endret virksomhet slik at begrenset skatteplikt kan ha inntrådt eller vil kunne inntre.

Hvis du har spørsmål knyttet til hva foretaket ditt bør gjøre kan du gjerne ta kontakt med Odd Gleditsch d.y. eller Oddmund Håkenstad.