Delt daglig myndighet blir det nye utgangspunktet

Etter dagens barnelov er utgangspunktet at retten avgjør hvem av foreldrene barnet skal ha fast bosted hos, og dermed hvem som alene har myndighet til å ta hverdagslige avgjørelser. Med den nye barneloven, som ble vedtatt i juni, snus dette utgangspunktet: Nå blir lovens utgangspunkt at foreldrene skal ha delt daglig myndighet over barnet.

Hva betyr delt fast bosted og delt daglig myndighet?

Dagens barnelov skiller mellom fast bosted og delt fast bosted. Fast bosted hos én forelder innebærer at denne forelderen alene kan ta viktige avgjørelser om dagliglivet og omsorgen for barnet, uten at den andre forelderen kan motsette seg avgjørelsen. Dette kan gjelde avgjørelser om barnet skal gå i barnehage, eller hvilken by barnet skal bo i. Ved delt fast bosted må foreldrene derimot være enige om slike avgjørelser.

Delt fast bosted betyr ikke nødvendigvis at barnet har likt samvær med begge foreldrene. Uansett om barnet har fast bosted hos én forelder eller delt fast bosted, kan foreldrene avtale en annen samværsordning enn 50/50. Forskjellen mellom fast bosted og delt fast bosted handler først og fremst om hvem som har den daglige myndigheten over barnet – om den deles mellom foreldrene eller ligger hos én av dem alene.

Med den nye barneloven innføres begrepet «daglig myndighet», som gir en mer presis beskrivelse enn dagens betegnelse «fast bosted». Selv om begrepet er nytt, tilsvarer «daglig myndighet» i praksis det samme ansvaret og innholdet som «fast bosted» har i gjeldende lovgivning.

Dagens barnelov

Etter dagens barnelov må retten som utgangspunkt beslutte at barnet skal bo fast hos ‘en forelder. Dette betyr i praksis at retten velger hvem av foreldrene som skal ha den daglige myndigheten alene.

Kun dersom det foreligger «særlige grunner» har retten kompetanse til å beslutte delt fast bosted mellom foreldrene. Unntaksregelen er snever, og benyttes kun hvor delt fast bosted utvilsomt er til barnets beste.

Utgangspunktet om fast bosted hos ‘en forelder har vist seg å bidra til unødvendig høye konfliktnivå mellom foreldre. Det er fordi en ordning der den daglige myndigheten tilfaller enten den ene eller den andre forelderen, legger opp til en prosess der hver forelder må argumentere for hvorfor barnet bør bo hos dem – og ikke hos den andre. En slik prosess har derfor bidratt til å øke konfliktnivået mellom foreldrene og gjøre det vanskeligere å samarbeide.

Den nye barneloven

Med den nye barneloven snus dagens utgangspunkt. Regjeringen mener at delt daglig myndighet mellom foreldrene vil trygge barnets relasjon til begge. Derfor er loven endret slik at foreldre som bodde sammen da barnet ble født, men senere går fra hverandre, som utgangspunkt skal dele den daglige myndigheten. Man har derfor beveget seg bort fra det tidligere utgangspunktet om fast bosted hos én forelder, og gått over til delt fast bosted – nå omtalt med den nye betegnelsen «delt daglig myndighet».

Uavhengig av hvor barnet bor, og hvor mye samvær hver av foreldrene har, blir lovens utgangspunkt at viktige avgjørelser om barnets dagligliv og omsorg skal tas i fellesskap. Foreldrene forblir dermed likeverdige i slike beslutninger – slik de var da de levde sammen.

Endringen gir retten større handlingsrom. Med dagens lovgivning må det foreligge «særlige grunner» for at retten kan beslutte delt fast bosted. Nå skal dette kravet fjernes. Retten kan dermed i større grad vurdere hva som er best for barnet i den enkelte sak, og avgjøre om den daglige myndigheten skal deles eller ligge hos én forelder. Det er grunn til å tro at endringen vil bidra til å redusere konfliktnivået slik at flere foreldre blir enige om hvor barnet skal bo før konflikten eskalerer.

Det er foreløpig uklart når den nye barneloven trer i kraft. Frem til da gjelder dagens regler.

Denne artikkelen ble først publisert i F2F magasinet.