Åpenhetsloven

Stortinget vedtok 14. juni 2021 ny lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (Åpenhetsloven). Større virksomheter får plikt til å utføre aktsomhetsvurdering, offentliggjøre informasjon og å gi allmennheten informasjon på forespørsel. Forbrukertilsynet vil gi veiledning, føre tilsyn og sanksjonere brudd på loven.

Åpenhetslovens formål

Åpenhetslovens formål er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold ved produksjon av varer og levering av tjenester. Loven skal dessuten sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Hvem gjelder åpenhetsloven for?

Åpenhetsloven vil gjelde for såkalte større virksomheter som er hjemmehørende i Norge og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge (samt visse utenlandske virksomheter). Med større virksomheter menes virksomheter som overskrider grensene for to av tre følgende vilkår (eller som omfattes av regnskapslovens § 1-5 om store foretak):

• Salgsinntekt: 70 millioner kroner
• Balansesum: 35 millioner kroner
• Gjennomsnittlig antall ansatte: 50 årsverk

Aktsomhetsvurderinger

Virksomhetene får plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger. Aktsomhetsvurderingen består av seks elementer:

1. forankre ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer
2. kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten har forårsaket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet til virksomheten, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeden eller forretningspartnere
3. iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser
4. følge med på gjennomføring og resultat av tiltak etter nr. 3
5. kommunisere hvordan negative konsekvenser er håndtert
6. sørge for eller samarbeide om gjenoppretting eller erstatning der det er påkrevd

Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger

Virksomhetene skal offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene. Redegjørelsen skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger. Redegjørelsen skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider.

Redegjørelsen skal minst inneholde:

• en generell beskrivelse av virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
• opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser som virksomheten har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger
• opplysninger om tiltak som virksomheten har iverksatt eller planlegger å iverksette for å stanse faktiske negative konsekvenser eller begrense vesentlig risiko for negative konsekvenser, og resultatet/forventet resultat av tiltakene.

Allmennhetens rett til informasjon

Enhver har ved skriftlig forespørsel rett på informasjon fra en virksomhet om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Utgangspunktet for informasjonsplikten er virksomhetenes aktsomhetsvurderinger.

Retten til informasjon omfatter både generell informasjon og informasjon knyttet til en særskilt vare eller tjeneste virksomheten tilbyr. Virksomhetene pålegges å gi informasjonen skriftlig, på en dekkende og forståelig måte, og som hovedregel senest innen tre uker.

Tilsyn

Forbrukertilsynet vil gi veiledning om loven, og føre tilsyn med at bestemmelsene i loven overholdes. Forbrukertilsynet og Markedsrådet vil kunne fatte enkeltvedtak om forbud eller påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

• Ikrafttredelsestidspunkt

Åpenhetsloven er ikke på nåværende tidspunkt i kraft. Nærmere ikrafttredelsestidspunkt er per nå ikke angitt.

Har du spørsmål til det ovennevnte, er det bare å ta kontakt med en av artikkelforfatterne, advokatene Mari Borge Rosvold eller Caroline Jahre Viksand.