Registrering av reelle rettighetshavere og nytt register over reelle rettighetshavere.
Hvem, hva og når?
De siste årene har det vært en økende bevissthet om behovet for åpenhet og kunnskap om hvem som er eiere av selskaper, for å styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking.
1. oktober 2024 ble register over reelle rettighetshavere åpnet for registrering hos Brønnøysundregistrene. Plikten til å registrere opplysningene om reelle rettighetshavere trådte i kraft 1. oktober 2024, men det gjelder en innfasingsperiode på 10 måneder, slik at regelen om tvangsmulkt (bøter) ikke gjelder før 31. juli 2025.
Det er derfor viktig at foretakene begynner å registrere sine reelle rettighetshavere i registeret over reelle rettighetshavere, og innhenter den informasjonen som eventuelt mangler for å kunne gjøre det. I denne artikkelen redegjør vi kort for registeret, om hvem som plikter å registrere, hva som skal registreres og når det må gjøres.
Kort om registeret
Registeret over reelle rettighetshavere er etablert under Brønnøysundregistrene og er et tiltak for å motvirke hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet. Det er et eget Altinn-skjema (RRH-0100) som benyttes ved registreringen. Skjemaet er tilgjengelig for de som har roller i en virksomhet, og fylles ut direkte i Altinn.
Registeret var opprinnelig planlagt å åpne 2. januar 2023, men ble utsatt som følge av en avgjørelse i EU-domstolen i 2022, samt tekniske vanskeligheter. Hvitvaskingsdirektivet hadde i utgangspunktet som krav at registeret skulle være tilgjengelig for offentligheten i vid forstand. EU-domstolen kom i nevnte avgjørelse til at offentlig tilgjengelighet til et slikt register var i strid med retten til privatliv og vern av personopplysninger.
Dermed vil registeret ikke vil bli tilgjengelig for allmennheten, men kun for rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven § 2 (c) (blant annet finansforetak, revisorer og regnskapsførere, advokater og eiendomsmeglere), offentlig myndighet, media, sivilsamfunnsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner.
Hvem plikter å registrere
Alle juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger som driver virksomhet eller er registrert i Norge, samt forvaltere av utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer som driver virksomhet i Norge, må registrere sine reelle rettighetshavere.
Det finnes enkelte unntak i forskrift til lov om reelle rettighetshavere, blant annet dødsbo, konkursbo, og visse foreninger og stiftelser. Det er også særregler for børsnoterte selskaper.
Registrering av de reelle rettighetshavere – hvem er dette
Registreringspliktige skal identifisere sine reelle rettighetshavere og registrere visse opplysninger om dem.
En reell rettighetshaver er en fysisk person som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person, arrangement, enhet eller annen sammenslutning. Et klart tilfelle er når Kari Nordmann gjennom KN Holding AS eier 75 % av KN Drift AS. KN Drift AS må da sørge for å ha opplysninger om Kari Nordmann og hennes eierskap i selskapet.
En del tilfeller som ikke umiddelbart er like åpenbart omfattes også av begrepet reelle rettighetshavere. Fysiske personer som, direkte eller indirekte, oppfyller noen av de følgende anses også som reelle rettighetshavere:
- eier mer enn 25 % av eierandelene i foretaket, eller
- kan stemme for mer enn 25 % av stemmerettighetene, eller
- kan utpeke eller avsette mer enn halvparten av foretakets styremedlemmer (eller tilsvarende), eller
- på annen måte enn angitt over utøver kontroll over den registreringspliktige
Merk her at ved indirekte eierskap via mellomliggende virksomheter må reell rettighetshaver kontrollere 50 % eller mer i morselskapet. Dette innebærer at personer som har rett til å stemme for f.eks. 25 eller 49 % av stemmene i et selskap verken må eller skal registreres som reell rettighetshaver i dette selskapets datterselskap.
Ved beregningen av eierandeler mv. skal ses bort ifra rettigheter som det ikke er rett til å utøve, for eksempel selskapets egne aksjer, eller aksjer som av andre grunner ikke har stemmerett. Eierandeler på godt under 25 prosent kan derfor etter omstendighetene medføre registreringsplikt.
Det bør merkes at reelle rettighetshavere etter lov om reelle rettighetshavere ikke er helt sammenfallende med reell rettighetshaver slik det er fastsatt i hvitvaskingsloven.
Foretakene må selv vurdere om de har reelle rettighetshavere som skal registreres. Loven pålegger foretakene å undersøke dette ved å innhente opplysninger fra bla. stiftelsesdokumenter, vedtekter, aksjeeierbok eller tilsvarende, samt også der relevant, opplysninger om enigheter eller avtaler som regulerer utøvelsen av eierrettigheter og stemmerettigheter (typisk aksjonæravtaler ol.) og opplysninger fra eventuelle mellomliggende enheter.
Brønnøysundregistrene har publisert denne veilederen for hjelp til foretakene: https://www.brreg.no/wp-content/uploads/Veileder_reelle_rettighetshavere_bokmaal.pdf
Plikten til å identifisere, innhente opplysninger om og registrere reelle rettighetshavere er en løpende forpliktelse. Ved endringer i relevante forhold må registreringspliktige sørge for å identifisere nye reelle rettighetshavere og innhente informasjon om disse og registrere de nye opplysningene.
Hvilke opplysninger om de reelle rettighetshaverne må innhentes og registreres
Det er de følgende opplysningene om de reelle rettighetshaverne som skal innhentes og registreres:
- navn
- fødselsnummer eller D-nummer
- bostedsland
- statsborgerskap
- grunnlaget for at disse er reelle rettighetshavere (se punktet over)
Dersom det ikke er reelle rettighetshavere skal dette registreres. Det samme gjelder dersom den registreringspliktige mener det finnes en eller flere rettighetshavere, men ikke kan entydig identifisere dem.
Registreringspliktige skal lagre opplysninger og vurderinger om reelle rettighetshavere i ti år etter at fysiske personer opphørte å være reelle rettighetshavere. Registreringspliktige skal etter forespørsel fra offentlig myndighet utlevere innhentede opplysninger og vurderinger om reelle rettighetshavere.
Når må registrering skje
Første gangs registrering skal skje senest 14 dager etter at den registreringspliktige er registrert i et offentlig register.
Når en registreringspliktig har identifisert nye reelle rettighetshavere, eller registreringspliktige er blitt kjent med endringer som gjør at registrerte opplysninger ikke lenger stemmer, skal registrerte opplysninger oppdateres uten opphold og senest innen 14 dager.
For at virksomhetene skal få tid til å innrette seg gjelder imidlertid nå en innfasingsperiode på 10 måneder. Plikten til å registrere opplysningene om reelle rettighetshavere trer i kraft 1. oktober 2024, men regelen om tvangsmulkt (bøter) gjelder ikke før 31. juli 2025.
