Lovlig kundepleie eller straffbar korrupsjon?

Høysesong

Førjulstiden er høysesong for pleie av forretningsforbindelser. Gaver utveksles, middager avholdes og reiser arrangeres. Formålet er å bygge og vedlikeholde relasjoner som man håper å kunne dra nytte av senere kommersielt. En fremmer med andre ord egne økonomiske interesser ved å påvirke andre gjennom å yte dem fordeler. Kundepleie er i utgangspunktet fullt lovlig, og mange vil også hevde at det er en helt nødvendig del av det å drive forretning. Problemet er imidlertid at det å påvirke andre ved å yte dem fordeler også er det sentrale elementet i korrupsjon. Korrupsjon er som kjent ulovlig og belagt med et strengt straffansvar.

Strenge korrupsjonslover

Ikke alle er klar over at Norge siden 2003 har hatt en av verdens strengeste korrupsjonslovgivninger. Den omfatter både offentlig og privat sektor. Den gjelder for norske borgere og selskaper uansett hvor i verden man befinner seg og setter straff både for den som yter og den som mottar ulovlige gaver.

Fokuset på korrupsjon i Norge har økt vesentlig i de senere år. Jevnlig graver massemedia opp forhold som fremstilles som mulig korrupsjon. Politiets evne og vilje til å forfølge slike forhold synes å tilta. Domstolene følger opp med strenge straffer. Den som blir involvert i en slik sak har således mye å tape. I tillegg til alvorlig omdømmetap, risikerer man personlig straffansvar og erstatningsansvar, samt straffansvar for bedriften man representerer og utestengning fra markeder. Det er med andre ord mange gode grunner til å holde seg innenfor det lovlige. Men hvor går egentlig grensen mellom lovlig kundepleie og straffbar korrupsjon?

Om grensene

Korrupsjonsbestemmelsene inneholder ingen eksakte svar på dette spørsmålet. Utover det at det fastslås at «utilbørlige fordeler» er korrupsjon, noe som betyr at «tilbørlige fordeler» ikke er det, er det faktisk fint lite veiledning å finne i selve lovteksten. Spørsmålet om hvorvidt en gave er «utilbørlig» må derfor besvares ut fra en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Lovforarbeider og rettspraksis viser at et av de viktigste vurderingskriteriene er om ytelsen har skjedd i åpenhet eller i det skjulte. Korrupsjon kjennetegnes nemlig av illojalitet og utroskap. Dersom gaven som gis eller mottas er klarert med de respektive arbeidsgivere, vil forholdet vanskelig kunne karakteriseres som illojalt.

Et annet viktig moment i lovlighetsvurderingen er verdien av det som ytes. Desto høyere verdi, desto lettere vil den kunne bli ansett som «utilbørlig». Samtidig er det slik at det innen det private næringsliv vil det være mulig å gi og få selv kostbare gaver dersom det skjer i full åpenhet. Innen det offentlige er lovlighetsvurderingen langt strengere. Dette skyldes blant annet hensynet til tilliten til offentlige beslutningsprosesser. Gaver som er lovlige innen det private vil derfor kunne være ulovlige innen det offentlige. En skal derfor tenke seg om flere ganger før en tilbyr gaver til offentlige kunder.

Sunt bondevett

Det følger av det som hittil er sagt at det ikke er mulig å angi en eksakt grense mellom det lovlige og ulovlige. Hvordan skal en da sikre at kundepleien en selv yter eller mottar er lovlig? Det enkleste rådet er selvsagt å si nei til enhver form for kundepleie. Dette er imidlertid å trekke korrupsjonsfrykten for langt. Rådet vi gir er at en må ha et aktivt forhold til kundepleie. Interne retningslinjer som forutsetter fullstendig åpenhet og angir fornuftige grenser for hva som kan gis og mottas, må utarbeides, implementeres og følges. I tillegg er det slik at det er langt bedre å bruke noen kroner på å få vurdert kundepleien i forkant enn å bruke betydelige beløp på krisehåndtering i etterkant. For den som er i tvil om en bør akseptere tilbudte gaver, kan det være et fornuftig å stille seg spørsmålet om en vil kunne fortelle om gaven til kolleger og ledere. Det er dessuten aldri feil å bruke sunt bondevett. Er du i tvil om det er greit – la det være!