Kun viten som er spesifikk for en bedrift kan være forretningshemmelighet
Tendens klienter Ziot Solutions AS og seks ansatte fikk full erstatning og oppreisning for anklager rettet mot dem om rettstridig utnyttelse av forretningshemmeligheter. De ansatte hadde ikke brukt annet enn allmenn viten opparbeidet under sitt arbeid for tidligere arbeidsgivere.
Den 14. februar 2023 satte Høyesteretts ankeutvalg et endelig punktum for en over tre år lang rettsprosess. Det startet med en midlertid forføyning i november 2019 som ble begjært og besluttet, uten at Ziot Solutions og dets ansatte ble varslet om kravet. Den midlertidig forføyningen ble omgjort av Agder lagmannsrett i juli 2020, og Høyesteretts ankeutvalg avviste anken fra OOIOT Technology AB.
Ziot Solutions og de ansatte gikk deretter til sak høsten 2020 med krav om erstatning og oppreisning for urettmessig og villedende anklager i begjæringen om midlertidig forføyning. OOIOT Technology svarte med et motsøksmål der de gjentok anklagene og krevde erstatning for cirka 60 millioner kroner for det de mente var urettmessig utnyttelse av forretningshemmeligheter. Tingretten kom i en over 80 siders dom til at Ziot Solutions hadde krav på erstatning, og at de ansatte hadde krav på både erstatning og oppreisning. Tingretten kom vider til at det ikke var snakk om noen form for rettstridig utnyttelse av forretningshemmeligheter. Tingretten skrev følgende:
Informasjon som en medarbeider tar med seg i hodet kan representere forretningshemmeligheter. Det må imidlertid gjelde viten som er «spesifikk for vedkommende bedrift». Det må følgelig avgrenses nedad mot allmenn viten eller lett tilgjengelig viten. Alminnelige kunnskaper og erfaringer som en ansatt opparbeider seg under sitt arbeid faller også utenfor. Kunnskapen eller opplysningene må også være betydningsfulle for virksomheten. Det er ikke et krav at opplysningene er nye eller unike, men de må være bedriftsspesifikke, noe som innebærer at de følgelig ikke kan være beskyttet om opplysningene er helt generelle eller allmenne innen et fag. Opplysningene må ikke gjelde et konkret produkt for å være vernet som forretningshemmelighet, men kan for eksempel også gjelde en produksjonsprosess eller kommersielle planer for virksomheten.
Tingretten konkluderte med at det i denne saken ikke var sannsynliggjort slik bedriftsspesifikk kunnskap, men kun erfaringer de ansatte hadde opparbeidet seg gjennom sitt arbeid for ulike arbeidsgivere som enten var allmenn art eller uansett ikke stammet fra forrige arbeidsgiver.
Styremedlemmene i OOIOT Technology ble ansett solidarisk ansvarlige for erstatning- og oppreisningskravene ut fra styreansvaret.
OOIOT Technology og styremedlemmene anket saken til Agder lagmannsrett. Lagmannsretten var i sin dom av 28. oktober 2022 enig med tingretten, men var enda tydeligere på at Ziot Solutions kun hadde brukt standardkomponenter og kjent teknikk, på lik linje med andre tilsvarende IoT-selskaper. Lagmannsretten tilkjente Ziot Solutions oppreisning for forføyningssaken, og fastholdt erstatning og oppreisningen tingretten hadde kommet til, i tillegg til solidaransvaret for styremedlemmene i OOIOT Technology.
OOIOT Technologys anførsel om at Ziot Solutions hadde utnyttet forretningshemmeligheter ut fra en "sum av viten" ble blankt avvist. Lagmannsretten bemerket at det ikke var spesifisert hva som konkret skulle anses å ligge i den anførte "sum av viten" og at det må være en høyere terskel for å anse noe som vernet som "sum av viten" der det ikke var ferdigutviklet noen tekniske løsning, slik situasjonen var i denne saken.
Lagmannsrettens dom ble anket, men Høyesterett nektet anken fremmet til behandling. Dermed er lagmannsrettens dom rettskraftig.
Lagmannsrettens dom er tilgjengelig her.
Ziot Solutions og de seks ansatte ble representert av partner Harald Bjelke og advokatfullmektig Mia Elise Dale.
