Blir arveavgiften innført på nytt?
Spørsmålet om arveavgift har alltid vært et yndet tema. Da vi hadde arveavgift, gikk diskusjonen mye på hvor urimelig arveavgiften kunne slå ut. Nå har diskusjonen motsatt fortegn. Blir det innført arveavgift ved et regjeringsskifte etter høstens stortingsvalg?
Om Regjeringens begrunnelse for å avskaffe arveavgiften heter det i Tilleggsproposisjonen 2014: "Arveavgiften rammer ofte de med lave og vanlige lønnsinntekter, og det oppleves som svært urettferdig å måtte betale en høy avgift for å arve et barndomshjem eller familiens fritidsbolig. Å fjerne arveavgiften vil lette generasjonsskifter i familiebedrifter og være et viktig forenklingstiltak".
Hvorfor ønskes arveavgiften gjeninnført: Utjevne økte økonomiske ulikheter i samfunnet og ønsket beskatning på økt skatteevne hos mottakeren er begrunnelser som går igjen i debatten i Norge og i utlandet.
Har alle andre land regler om arveavgift?: Det er mange land som har en form for avgift på arv eller gave. I år 2020 var det eksempelvis arveavgift i land som Danmark, Frankrike, Belgia, Finland, Spania, UK og USA. På 2000-tallet var det på den andre side en rekke land som gjorde som Norge, og avskaffet arveavgiften. Det skjedde eksempelvis i Sverige, Portugal, Tsjekkia, Østerrike, Russland og Slovakia.
Tidligere regler i Norge kan muligens også gi indikasjoner på innholdet i en ny arveavgift: Da arveavgiften ble avskaffet i 2014, var det i forutgående år gjort endringer som reduserte effekten av arveavgiften, blant annet ved at maksimalt 30 % arveavgiftssats var redusert til 15 %. I 2013 var det fribeløp/bunnfradrag på arv/gaver opp til kr 470 000. For arv/gave til barn og foreldre var satsen 6 % innenfor beløp fra kr 470 000-800 000, og over kr 800 000 var satsen 10 %.
Men vi skal ikke lenger tilbake enn til 1980 da høyeste avgiftssats på arv/gave til andre arvinger enn nær familie var 50 %.
Blir det på nytt innført arveavgift i 2022? Spørsmålet er stilt av mange. Mye fordi enkelte ungdomspartier og mindre opposisjonspartier har delt sine tanker om ønske om å gjeninnføre en form for skatt på arv/gave. Det mange spør seg er hva de to største opposisjonspartiene reelt mener, samt hva som kan skje dersom innføring av skatt på arv er nødvendig for å komme i regjeringsposisjon. Det er mulig APs landsmøte i april 2021 vil si noe mer konkret om spørsmålet.
Hva kan man forvente av en eventuelt ny arveavgift? Svaret er at det er det ingen som vet. Men skal reglene gjeninnføres, vil en forutsetning være at avgiften er regningssvarende ved å gi tilstrekkelig proveny til staten, samt eventuelt ha en viss omfordelende effekt. Ut fra de forslag som har kommet fra opposisjonspartiene SV og Rødt, er det foreslått et fribeløp på 5 millioner, et beløp som er langt høyere enn det vi var vant med fra tidligere regler. Men høye fribeløp vil igjen kunne ha den effekten at høyeste arveavgiftsats vil måtte bli høyere enn i 2014.
Familiebedrifter: I familiebedrifter dukker igjen spørsmålet opp om hva en ny arveavgift vil kunne bety for familien og bedriften ved et kommende generasjonsskifte. Bør det gjøres et generasjonsskifte før en eventuell arveavgift blir innført?
Hensynene som må tas er mange. Hensynet til seniorgenerasjonen, særlig hvilken rolle og økonomi seniorgenerasjonen skal ha etter generasjonsskifte. Hensynet til bedriften, som både er avhengig av kompetente eiere og som kan risikere å få en økt økonomisk belastning med økte utbytter for å betale arveavgift. Hensynet til juniorgenerasjonen, som må tilegne seg kompetanse, erfaring og økonomisk grunnlag for å drive bedriften videre.
Hva kan reglene bli for familiebedriftene? I en Civita-notat 4, fra 2O2O heter det at "Dersom en arveavgift blir gjeninnført, vil det være nødvendig å vurdere hvordan arv og familiebedrifter skal reguleres avgiftsrettslig." I forslaget fra Unge Venstre om arveavgift var det forutsatt både et høyt bunnfradrag og et system som ikke ville gjøre det vanskelig å overføre en familiebedrift til neste generasjon.
Oppsummert. Forslaget fra to mindretallspartier om et fribeløp på kr 5 millioner kan tilsynelatende høres høyt ut. Men spørsmålet er hvordan formuen skal beregnes, og om fribeløpene risikeres å senkes på sikt. Litt avhengig av antall arvinger, vil man derfor måtte regne med at en eventuell gjeninnført arveavgift, ikke bare vil ramme "rikingene".
Ut fra de store etterkrigskullene, er det av naturlige årsaker mange familiebedrifter som er i en fase med generasjonsskifte eller salg. Ekstra mange synes på ha hastverk for tiden. Generasjonsskifter bør imidlertid aldri gjennomføres kun på bakgrunn av skatte- og avgiftsregler.
En ting er imidlertid sikkert, prosessen med å avklare om et generasjonsskifte i en familiebedrift skal gjennomføres tar tid. Viktige hensyn må veies opp mot hverandre, og gode langsiktige modeller må etableres.
MEN, beslutninger som uansett må tas på ett eller annet tidspunkt, unngås ikke ved å skyve dem inn i fremtiden.