Personskade – Vilkår for å få erstatning og gangen i en erstatningssak

Det er mange typer personskadesaker, og vi vil her gjennomgå felles trekk ved disse. De tilfellene hvor det foreligger avtale mellom skadelidte og forsikringsselskap, som ved ulykkesforsikringer behandles ikke .

De fleste personskadeerstatningssaker vil være et samspill mellom erstatningsregler, trygde- og attføringsregler samt forsikringsregler. Det kan være flere forsikringsselskaper som er inne i bildet og flere forskjellige typer forsikringer. De rettslige vilkårene for å kreve erstatning ved personskade er følgende:

Det må foreligge ansvarsgrunnlag

Det må foreligge årsakssammenheng

Årsakssammenhengen må være en tilstrekkelig nær følge av handlingen

Skaden må ha ledet til et økonomisk tap. Unntaket her er erstatningspostene oppreisning og menerstatning som vi vil komme nærmere tilbake til nedenfor.

Disse vilkår er kumulative, hvilket innebærer at de alle må være oppfylte for at skadelidte skal kunne kreve erstatning

1 Ansvarsgrunnlag

De alminnelige grunnlagene for å ha erstatningsansvar i norsk rett er subjektivt eller objektivt ansvar. Det subjektive ansvar er når en handling eller unnlatelse vurderes som uaktsom eller uforsvarlig. For eksempel vil man kunne være erstatningsansvarlig dersom man dytter en annen, som deretter faller og skader seg. Et objektivt ansvar innebærer at en vil ha krav på erstatning selv om skadevolder ikke kan bebreides. De viktigste områder for objektive ansvar er regulert av lovgiver gjennom trafikklovgivningen, yrkeskadeforsikringsordningen og arbeidsgiveransvaret.

Det å få avklart om det foreligger ansvarsgrunnlag kan være enkelt, som ved en trafikkulykke, hvor etter trafikklovgivningen og bilansvarsloven foreligger et objektivt ansvar. Det vil være tilstrekkelig å bevise at det har vært en trafikkulykke som medførte skaden. I andre tilfeller kan det oppstå meget kompliserte spørsmål rundt ansvarsgrunnlaget som krever langt tid å få avklart. Vil det for eksempel foreligge ansvar dersom en eier av en gårdshest tillater en uerfaren rytter å ri på hesten uten tilsyn hvor rytteren blir kastet av hesten og skadet? Vil en skole bli ansvarlig for å ikke å foreta sikringer av skarpe kanter i en gymnastikksal? I spørsmål som dette kan det være nødvendig å gå rettens vei for å få avklart om det foreligger ansvar eller ikke.

2 Årsakssammenheng

Det rettslige årsakssammenhengsbegrepet er tosidig. Det må for det første foreligge årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og den medisinske skaden. Det må videre foreligge årsakssammenheng mellom den medisinske skaden og det økonomiske tapet. For å få avklart begge disse forhold medgår det mye tid. Ofte medfører personskader at det må foretas medisinsk behandling. Sentralt i vurderingen om det foreligger årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og den medisinske skade vil spesialisterklæringen være. Denne utarbeides av en spesialist som partene blir enige om. En viktig del av spesialisterklæringen vil være spørsmålet om det foreligger medisinsk årsakssammenheng. Dette er et viktig innspill i vurderingen av om det også juridisk foreligger årsakssammenheng. Den medisinske årsakssammenhengsvurderingen bygger på naturvitenskaplige fundament, mens det er det juridiske som er avgjørende i erstatningssaker.

Spesialisterklæring vil først være aktuelt å utarbeide etter at skadelidte har blitt så bra som ham med rimelighet kan bli etter ulykken og de senere behandlinger. Vanligvis vil det ta mellom et til to år etter ulykken før disse forhold blir avklart. Ved omfattende skade kan det ta lenger tid.

I forbindelse med den andre delen av årsakssammenhengskravet, mellom den fysiske skaden og det økonomiske tapet, er det nødvendig å innhente inntektsopplysninger, opplysninger fra NAV om rehabilitering og støtte. Dersom ulykken har medført varig skade er det nødvendig å få avklart den trygdedes situasjonen, om skadelidte kan arbeide i fremtiden eller ikke, eventuelt omskoleres til annet yrke.

3 Årsakssammenheng skal være adekvat

Skadevolder blir ikke ansvarlig for alle økonomiske tap en skade kan medføre. Er de økonomiske følgene for fjerne og upåregnelige vil det trekkes en grense mot disse tap. Hvor man skal trekke disse grensene er et vanskelig område å ta stilling til og er knyttet til konkrete vurderinger i den enkelte sak.

4 Det må foreligge økonomisk tap

Hovedregelen er at det må foreligge et økonomisk tap. Det finnes to unntak fra dette, som er erstatningspostene menerstatning og oppreisning (se nedenfor).

De erstatningsposter som det kan være aktuelt å kreve erstatning for er følgende:

Inntektstap, som omfatter både påført tap fremt til erstatningen utbetales (oppgjørstidspunktet) og fremtidstap, som er tap fra oppgjørstidspunktet og så lenge tapet vil være aktuelt, normalt frem til pensjonsalder.

Utgiftsdekning, påførte utgifter frem til oppgjørstidspunktet og fremtidige utgifter fra oppgjørstidspunktet og så lenge det er sannsynlig at disse vil løpe, ofte frem til statistisk levealder.

Menerstatning. Dette er en erstatning for varig og betydelig skade av medisinsk art, som skal kompensere for skadelidtes begrensede livsutfoldelse som følge av skaden. Menerstatningen fastsettes med utgangspunkt i NAVs invaliditetstabeller. Dette er tabeller som knytter medisinsk invaliditetsgrader til forskjellig typer skader. Skadene opplistet i tabellen er ikke fullstendige og den medisinske spesialist som utarbeider spesialisterklæringen må foreta et skjønn i de tilfeller hvor skaden ikke er beskrevet eller hvor skaden er beskrevet med å ligge mellom to størrelsesgrupper for eksempel mellom 20 og 30 %. Fastlegging av den medisinske invaliditetsgrad er en av de sentrale deler i spesialisterklæringen, se ovenfor.

Oppreisning, dette er erstatning for ikke-økonomisk tap, og skal være en utbetaling som ”plaster på såret” for tort og svie. Den er knyttet til den skadevoldende handling, som må være vold forsettelig eller grovt uaktsomt for at oppreisning skal kunne kreves.

Ved utregning av selve erstatningen benytter både forsikringsselskapet, advokater for den skadelidte og rettsapparatet erstatningsberegningsprogrammer. Det vanligste er Jussystems compensatio-program. Resultatet av erstatningsberegninger vil kunne gi store forskjeller i erstatningsberegningen ut i fra hvilke forutsetninger som legges inn i beregningen. Er skadelidte ung, men fortsatt over 16 år, oppstår det en rekke spørsmål vedrørende karriereutvikling til skadelidte. I utgangspunktet skal han få erstattet sitt økonomiske tap, som utgjør forskjellen mellom det livet en ville ha levd uten skaden og det livet en lever med skaden. Når en skal se på hvilket liv skadelidte ville ha levd uten skaden må en bygge på visse hypoteser og forutsetninger ut i fra det livet som er levd frem til skadetidspunktet. Dette medfører ofte betydelig uenighet mellom skadelidte og motpart, forsikringsselskap, Norsk Pasientskadeerstatning eller skadevolder.

Det er tidlig i en erstatningssak nødvendig å få avklart om skadelidte enten har egne forsikringer eller forsikring tegnet av andre, som arbeidsgiver eller fagforening, gjennom kredittkort eller lignende. Dette er viktig av flere grunner, det er plikt for skadelidte å melde skaden til forsikringsselskap. Dersom dette ikke gjøres innen frister kan skadelidtes forsikringskrav falle bort. Det er videre nødvendig av hensyn til selve erstatningskravet. Det følger av skadeerstatningsloven § 3-1, tredje ledd at det skal gjøres fradrag for blant annet forsikringsytelser i den utstrekning erstatningsansvarlig har betalt premien. Det skal videre ved erstatningsberegningen tas hensyn til forsikringsytelser av annen karakter. Dette slik at de kan redusere erstatningen skjønnsmessig. Noen av de største forsikringsselskapene i Norge har gjennom avtaler seg imellom gitt avkall på å påberope seg denne bestemmelsen.

I enkelte saker kan det reises erstatningskrav etter flere erstatningssystemer. Blir en yrkessjåfør skadet i trafikken mens han er på jobb vil skadeoppgjøret både kunne falle inn under bilansvarslovens regler og yrkesskadeforsikringslovens regler. Bilansvarsloven har ved erstatningsberegningen en generell henvisning til skadeerstatningsloven og vil følge hovedreglen i denne om full erstatning. Yrkesskadeforsikringsreglene har på en rekke punkter mer standardiserte erstatningsutmålingsregler. Dette gjelder både for postene fremtidstap og fremtidig merutgifter. Disse to erstatningssystemene vil være alternative slik at skadelidte kan kreve erstatning etter et av systemene – men ikke etter begge. Skadelidte kan velge det erstatningssystemet som gir han høyest erstatning. Det må foretas erstatningsberegninger etter begge systemer for deretter å foreta et valg.

Når det gjelder selve erstatningsutbetalingen skjer denne som hovedregel som en engangsutbetaling. Dette innebærer at det må skje en diskontering av fremtidig tap. Diskonteringen betyr å beregne nåverdien av fremtidig inntektstap og fremtidig merutgifter. Dette skjer i praksis ved at en finner ut hva det årlige fremtidige inntektstapet er for skadelidte. Det årlige inntektstapet frem til pensjonsalder skal utbetales i verdien på oppgjørstidspunktet. Tanken er at pengebeløpet som utbetales for disse poster settes i banken til en fast rente og at beløpet står i banken til det året hvor erstatningen heves. Mens beløpet står i banken opparbeides rente som legges til utbetalt erstatningssum for hvert år frem til utbetalingsdato. Dette innebærer at nåverdien av beløpet er mindre enn det beløp som kommer til utbetaling i det enkelte år som skal erstattes. Diskonteringsrenten har vært gjenstand for prøving i en rekke saker. I de senere årene har den ligget på 5% som langtidsrente. Ved diskontering vil beløpet utbetalt i nåverdi bli høyere jo lavere diskonteringsrenten er.

5 Avslutning

Som det fremkommer av dette er det en rekke til dels kompliserte spørsmål som må løses i løpet av en erstatningssak. Dette gjelder både rettslig og faktiske spørsmål. Det vil av denne grunn gå lang til før en erstatningssak kan avsluttes.

Det vil ofte komme tilbud fra forsikringsselskapet før en erstatningssak kan avsluttes. Forsikringsselskapene vil kunne komme med tilbud før alle forhold beskrevet ovenfor er avklart.

All erfaring tilsier at disse erstatningstilbudene vil gi skadelidte betydelig lavere erstatning enn ved å bruke den tid som er nødvendig for å regne ut og forhandle frem en riktig erstatning. Vår anbefaling er derfor heller å vente til vilkårene for utregning av riktig erstatning er avklarte.

Av advokatene Dag Johnsen og Paal Sæthre Bendixen, 27. mars 2012