Tilbake til aktuelt

Lån til eget aksjeselskap - likviditetshjelp i vanskelige tider

Ved likviditetsutfordringer som følge av koronaviruset kan innlån til selskapet fra eieren være til god hjelp for virksomheten. Det er imidlertid noen fallgruver det er viktig å kjenne til, og formaliteter som må overholdes.

Lån 2

Låneavtalen

Låneavtalen bør alltid være skriftlig. Dette gjelder også når aksjonæren som låner selskapet penger er eneeier eller enestyre i selskapet. Låneavtalen bør som et minimum angi lånebeløp, tilbakebetalings­tidspunkt, renter og eventuelle sikkerheter. Ofte regulerer låneavtalen også andre forhold, slik som hvordan låntaker skal bruke de lånte midlene og konsekvensene ved betalingsmislighold.

Det bør også dokumenteres at lånet er betalt ut, f.eks. ved en bankutskrift eller lignende.

Det er flere grunner til at det er nødvendig med god dokumentasjon om låneforholdet. Hensynet til øvrige aksjonærer i selskapet tilsier at det er viktig at lån ytt fra én aksjonær til selskapet gjøres på en ryddig og transparent måte. Dersom det holdes bokettersyn i selskapet eller selskapet blir tatt under konkursbehandling vil god dokumentasjon om etableringen og håndteringen av låneforholdet kunne ha avgjørende betydning for hvordan forholdet blir vurdert.

Selskapets håndtering av låneavtalen

Det er viktig at lånet behandles korrekt hos selskapet. Mangelfull håndtering kan få konsekvenser både for långiver og låntaker.

Selskapets inngåelse av låneavtalen bør godkjennes av styret og formaliseres ved skriftlig protokoll fra styrebehandlingen. Skriftlig styreprotokoll bør utarbeides selv om långiver er enestyre i selskapet. Avhengig av lånevilkårene kan det også være nødvendig med særskilt behandling etter aksjeloven § 3-8 for at låneavtalen skal være forpliktende for låntaker. Da skal det også avgis styreredegjørelse med revisorgodkjenning som skal sendes Foretaksregisteret og alle aksjonærene.

Lånet må også bokføres korrekt, og i samråd med eventuell regnskapsfører.

Renter og skattemessige forhold

Det må tas stilling til hvilken rente som skal beregnes av lånet. I enkelte tilfelle kan selskapets økonomiske stilling tilsi at lånet ikke bør belastes med renter. Eventuelle renter på lånet må uansett være markedsmessige for låntaker. Dersom det beregnes for høy rente kan renten bli ansett som ulovlig utdeling.

Det blir beregnet skatt av renteinntekter på lån til et aksjeselskap, for tiden 22 %. Dersom rentene overstiger den såkalte skjermingsrenten blir de – for personlige långivere - ekstrabeskattet etter en nærmere fastsatt modell. Skjermingsrenten fastsettes forskuddsvis seks ganger per år, og kunngjøres av Skatteetaten. For mai og juni 2020 er skjermingsrenten 0,4 %.

Långiver må også huske på å oppgi lånet og renteinntektene i sin skattemelding.

Ved konkurs hos låntaker er lånefordringen som oftest tapt. I noen tilfeller kan tapet være fradragsberettiget for långiver. Det kan derfor være fornuftig å undersøke om det er fradragsrett i det enkelte tilfelle.

Sikkerhet

Ved eventuell konkurs hos låntaker vil det erfaringsmessig sjelden være midler til dekning av usikrede krav mot selskapet. For å sikre seg mot dette kan det vurderes om selskapet eller andre skal stille sikkerhet for tilbakebetalingen av lånet. Dette kan for eksempel være pant i driftstilbehør, fordringer eller aksjer i datterselskaper. En må imidlertid være oppmerksom på at eventuelle foranstående pant kan medføre at sikkerheten svekkes eller blir illusorisk. I enkelte tilfelle kan selskapet også ha inngått avtaler som innebærer forbud mot ytterligere pantstillelser, eller andre forhold kan tilsi at selskapet ikke bør stille sikkerhet. Dersom selskapet ikke kan eller bør stille sikkerhet selv, kan et alternativ være at andre kausjonerer for gjelden, helt eller delvis.

Tilbakebetaling

Når selskapet betaler avdrag og renter bør det klart fremgå av betalingsbilaget og bokføringen at betalingen knytter seg til lånet. En unngår da at det senere reises spørsmål om hva betalingen gjaldt. Ved bokettersyn eller konkurs vil betalinger til eiere eller andre nærstående bli undersøkt grundig og ved manglende dokumentasjon kan en risikere at tilbakebetalingen blir behandlet som utdeling. Det kan igjen utløse skatteplikt eller krav om tilbakeføring av betalingen fra konkursboet.

Dersom selskapets økonomiske stilling er alvorlig må det vurderes om selskapet har anledning til å foreta tilbakebetaling, eller om dette må vente til økonomien eventuelt bedrer seg. Dersom situasjonen ikke bedrer seg vil tilbakebetaling ofte være utelukket. Betaling av gjeld foretatt kort tid før konkurs kan stå i fare for å bli omstøtt (krevd tilbakeført) av konkursboet, i tillegg til at betalinger som skjer på bekostning av selskapets øvrige kreditorer etter omstendighetene kan utløse både erstatningsansvar og straffansvar.

Som alternativ til tilbakebetaling kan lånet gjøres om til aksjekapital i selskapet ved motregning av lånet. Selskapet blir da kvitt en gjeldspost i regnskapet. Dette kan avtales ved inngåelsen av låneavtalen eller senere. I begge tilfelle er det nødvendig med behandling i selskapets generalforsamling, i tillegg til at andre lovpålagte prosedyrer må følges.

Lån i forbindelse med rekonstruksjon

Ny og midlertidig lov om rekonstruksjon innebærer at virksomheter med alvorlige økonomiske problemer kan be om såkalt rekonstruksjonsforhandling, det vil si en forhandling med kreditorene om en gjeldsordning. Begjæring om rekonstruksjonsforhandling sendes tingretten, som avgjør om det skal åpnes forhandlinger eller ikke.

Rekonstruksjonsloven åpner for at lån til finansiering av driften i forhandlingsperioden kan sikres med pant med prioritet foran eksisterende panthavere. Det gjelder særskilte saksbehandlingsregler for slik finansiering, og det er nødvendig med samtykke fra utvalget som leder forhandlingene. Begjæring om rekonstruksjon i kombinasjon med pantesikret lån til selskapet i tråd med rekonstruksjonsloven kan være en redning for virksomheter som under normale omstendigheter har livets rett.