Tendencast – en podcast fra Tenden

Episode 7: Hva skjer med arveavgiften?

Arveavgiften ble fjernet i 2014, men er igjen et aktuelt tema da enkelte politiske partier ønsker å gjeninnføre denne avgiften. Med Stortingsvalget i 2021 er det flere som spekulerer i om en mulig konsekvens av et regjeringsskifte er en gjeninnføring av arveavgiften.

I denne episoden snakker vi om spekulasjonene rundt gjeninnføring av arveavgiften, hvilke konsekvenser dette kan få for et generasjonsskifte i familien og i familiebedriften samt hvilke grep man kan ta allerede nå.

Du finner den syvende episoden på Spotify her:

Åpne i eget vindu: Tendencast – episode 7


Episode 6: Ektefeller – hvem arver hva?

Arveloven har detaljerte regler om ektefellers arverett. Størrelsen på arven avhenger av flere forhold som vi gjennomgår i denne episoden. Vi snakker også om muligheten til å tilgodese ektefellen på andre måter ved å opprette et testament.

Du finner den sjette episoden på Spotify her:

Åpne i eget vindu: Tendencast – episode 6)


Episode 5: Ektefeller – felleseie eller særeie?

Ektefeller har enten formuesordningen felleseie, særeie eller delvis særeie. Mange ektefeller er ikke kjent med hvilken formuesordning de har og hvilken betydning dette har ved et dødsfall eller en skilsmisse. Vi ser at mange tror at formuesordningen felleseie betyr at alle verdier skal deles likt, slik er det ikke. I denne episoden skal vi snakke om de formuerettslige begrepene for ektefeller – felleseie, skjevdeling, særeie og delvis særeie.

Du finner den femte episoden på Spotify her:

(Åpne i eget vindu: Tendencast – episode 5)


Episode 4: Fremtidsfullmakt – hva hvis…?

Ingen vet hva fremtiden vil bringe. Mange av oss vil dessverre oppleve å komme i en situasjon hvor man blir helt eller delvis ute av stand til å ivareta egne interesser. Ved hjelp av en fremtidsfullmakt kan du selv bestemme hvem du vil skal ivareta dine ønsker og interesser når den tid eventuelt…

Du finner den fjerde episoden på Spotify her:

(Åpne i eget vindu: Tendencast – episode 4)


Episode 3: Ny arvelov – hva skjer?

Stortinget har vedtatt en ny arvelov og vi vet foreløpig ikke når den trer i kraft. I denne episoden gjennomgår vi endringer i den nye arveloven som det er kjekt å vite noe om.

Du finner den tredje episoden på Spotify her:

(Åpne i eget vindu: Tendencast – episode 3)


Episode 2: Samboere – hvem arver hva?

Mange tror at samboere med felles barn har lik arverett som ektefeller. Dette er stemmer ikke. Samboere med felles barn har en begrenset arverett, mens samboere uten felles barn kun arver hverandre hvis man oppretter testament. I denne episoden skal vi snakke generelt om samboeres arverett og samboernes mulighet til å sikre hverandre økonomisk.

Du finner den andre episoden på Spotify her:

(Åpne i eget vindu: Tendencast – episode 2)


Episode 1: Samboere – hvem eier hva?

Flere par velger å leve som samboere og vi ser at antall ekteskap går ned. Ekteskapsloven regulerer økonomiske forhold mellom ektefeller, men vi har ingen samboerlov for samboere. Det fører til uforutsigbarhet og usikkerhet i forhold til hvem som eier hva og det kan føre til store konflikter. I denne episoden skal vi snakke om samboeres rettsstilling, hvem som eier hva og hvordan man som samboer kan skape trygghet og forutsigbarhet.

Du finner den første episoden på Spotify her:

(Åpne i eget vindu: Tendencast – episode 1)

Tror Baos-dommen får konsekvenser

Sju omsorgsarbeidere gikk til søksmål mot Bølstadlia Avlastning og Omsorgssenter (BAOS) for å få bekreftet at de var å regne som faste arbeidstakere. De vant.

Advokat Kjetil Edvardsen førte saken for omsorgsarbeiderne i retten.

Du kan lese om saken her:

Dagsavisen 20. desember 2019: Tror Boas-dommen får konsekvenser: – Har vært en del cowboyvirksomhet

 

Tenden bistod med salg av aksjemajoriteten i PowerOffice til Visma

Gründerne av software-selskapet PowerOffice AS gjennomførte 12. desember 2019 salg av aksjemajoriteten til Visma. Tenden har hatt gleden av å bistå gründerne og selskapet. Tendens kjerneteam bestod av Tor Bechmann og Eivin Johnsrud.

PowerOffice leverer moderne skybaserte regnskapssystemer, hovedsakelig for små og mellomstore bedrifter. Selskapet har oppnådd stor suksess de siste årene, og er i en voldsom vekst. Hovedproduktet PowerOffice Go har mottatt flere priser for både design og brukeropplevelse. Selskapet er hjemmehørende i Bodø.

Med Visma – Europas ledende softwareselskap – som strategisk partner og majoritetseier, gleder vi oss til å sette fart på våre planer om internasjonal ekspansjon, samtidig som vi fortsetter å styrke oss i hjemmemarkedet, sier administrerende direktør i PowerOffice, Trond Eirik Paulsen.

– Vi er svært fornøyde med å bli hovedaksjonær i PowerOffice. Vi kjenner selskapet godt fra utsiden og er imponert over det de har fått til med PowerOffice Go. Vi ser frem imot å utforske internasjonale muligheter sammen, og vi er sikre på at vår kompetanse og erfaring også vil komme PowerOffice til gode, sier CEO i Visma, Øystein Moan.

Tenden ønsker både PowerOffice og Visma lykke til med det strategisk spennende partnerskapet.

Lån til eget aksjeselskap

Mange som driver virksomhet i aksjeselskap kan erfare perioder med stram likviditet. Innlån fra eieren kan styrke selskapets betalingsevne, men vi ser ofte at dette skjer uten nærmere plan eller tilstrekkelig hensyn til formalitetene. Mange er også ukjent med risiko for tap og andre mulige fallgruver forbundet med å gi lån til selskapet.

Ulike typer lån og betingelser

Lån kan gis på ulike betingelser, og et lån skreddersydd for formålet er til det beste for både selskapet og långiver. Det må blant annet tas stilling til tilbakebetalingstidspunkt, renter og om selskapet skal stille sikkerhet for lånet. Det kan også avtales at långiver skal ha rett til å konvertere lånet til aksjer i selskapet i stedet for tilbakebetaling. Fra långivers side er det å foretrekke at selskapet stiller sikkerhet for lånet, og slik det fremgår under kan det gjøres på forskjellige måter. Dette er imidlertid ikke alltid mulig. I noen tilfeller kan dessuten hensynet til selskapets kreditorer eller andre aksjonærer tilsi at lånet skal stå tilbake for selskapets øvrige gjeld.

Låneavtalen

Låneavtalen bør alltid være skriftlig. Dette gjelder selv om aksjonæren som låner selskapet penger er eneeier eller enestyre i selskapet. Låneavtalen bør som et minimum angi lånebeløp, tilbakebetalings¬tidspunkt, renter og eventuelle sikkerheter. Ofte regulerer låneavtalen også andre forhold, slik som låntakers anvendelse av de lånte midlene og konsekvensene ved betalingsmislighold.

Det bør også dokumenteres at lånet er betalt ut, f.eks. ved en bankutskrift eller lignende.

Det er flere grunner til at det er nødvendig med god dokumentasjon om låneforholdet. Hensynet til øvrige aksjonærer i selskapet tilsier at det er viktig at lån ytt fra én aksjonær til selskapet gjøres på en ryddig og transparent måte. Dersom det holdes bokettersyn i selskapet eller selskapet blir tatt under konkursbehandling vil god dokumentasjon om etableringen og håndteringen av låneforholdet kunne ha avgjørende betydning for hvordan forholdet blir vurdert.

Renter og skattemessige forhold

Eventuelle renter på lånet må være markedsmessige for låntaker. Dersom selskapet belastes med for høy rente kan renten bli ansett som ulovlig utdeling.

Det blir beregnet skatt av renter på lån til et aksjeselskap, for tiden 22 %. Dersom rentene overstiger den såkalte skjermingsrenten blir de – for personlige långivere – ekstrabeskattet etter en nærmere fastsatt modell. Skjermingsrenten fastsettes forskuddsvis seks ganger per år, og kunngjøres av Skatteetaten. For november og desember 2019 er skjermingsrenten 1,4 %.

Långiver må også huske på å oppgi lånet og renteinntektene i sin skattemelding.

Selskapets håndtering av låneavtalen

Det er viktig at lånet behandles korrekt hos selskapet. Mangelfull håndtering kan få konsekvenser både for långiver og låntaker.

Selskapets inngåelse av låneavtalen bør godkjennes av styret og formaliseres ved skriftlig protokoll fra styrebehandlingen. Skriftlig styreprotokoll bør utarbeides selv om långiver er enestyre i selskapet. Avhengig av lånevilkårene kan det også være nødvendig med generalforsamlingsbehandling etter aksjeloven § 3-8 for at låneavtalen skal være forpliktende for låntaker. Da skal det også avgis styreredegjørelse med revisorgodkjenning som skal sendes Foretaksregisteret.

Lånet må også bokføres korrekt, og i samråd med eventuell regnskapsfører.

Sikkerhet og tilbakebetaling

Når selskapet betaler avdrag og renter bør det klart fremgå av betalingsbilaget og bokføringen at betalingen knytter seg til lånet. En unngår derved at det senere reises spørsmål om hva betalingen gjaldt. Ved bokettersyn eller konkurs vil betalinger til eiere eler andre nærstående bli undersøkt grundig og ved manglende dokumentasjon kan en risikere at tilbakebetalingen blir behandlet som utdeling. Det kan igjen utløse skatteplikt eller krav om tilbakeføring av betalingen fra konkursboet.

Tilbakebetaling av lån etter avtalt forfall kan ved en senere konkurs bli omstøtt (krevd tilbakeført) av konkursboet. Dersom det viser seg at selskapet kan få problemer med å betale tilbake lånet til forfall og långiver er villig til å utsette forfallstidspunktet, er det derfor viktig at dette tas tak i tidlig og at nytt forfallstidspunkt avtales skriftlig for å redusere risikoen for omstøtelse.

Ved eventuell konkurs vil det erfaringsmessig sjelden være midler til dekning av usikrede krav mot selskapet. For å sikre seg mot dette kan det vurderes om selskapet eller andre skal stille sikkerhet for tilbakebetalingen av lånet. Dette kan for eksempel være pant i driftstilbehør, fordringer eller aksjer i datterselskaper. En må imidlertid være oppmerksom på at eventuelle foranstående pant kan medføre at sikkerheten svekkes eller blir illusorisk. I enkelte tilfelle kan selskapet også ha inngått avtaler som innebærer forbud mot ytterligere pantstillelser. Dersom selskapet ikke kan stille sikkerhet selv, kan et alternativ være at andre aksjonærer kausjonerer for gjelden, helt eller delvis.

Konvertering av gjeld til aksjekapital

Som alternativ til tilbakebetaling kan lånet gjøres om til aksjekapital i selskapet ved motregning av lånet. Dette kan avtales både ved inngåelsen av låneavtalen eller senere. I begge tilfelle er det nødvendig med behandling i selskapets generalforsamling, i tillegg til at andre lovpålagte prosedyrer må følges. Selskapet blir da kvitt en gjeldspost i regnskapet.

Tenden bistod Norges største fagforening i Høyesterett

Tenden bistod Norges største fagforening i Høyesterett og vant frem i en enstemmig dom.

Temaet for saken var hvor lenge arbeidsgivere som feilklassifiserer arbeidstakere som oppdragstakere plikter å etterbetale lønn, feriepenger og andre tillegg, samt omfanget av plikten til etterinnmelding i tjenestepensjonsordning.

Dommen fra Høyesterett innebærer prinsipielle avklaringer av rekkevidden av slike krav, som det er av stor praktisk betydning å være godt kjent med.

Du kan lese dommen her: HR-2019-1914-A

2019: Året for tvister om arbeidstakerbegrepet

I tre måneder i vinter stod Tendens to advokater Kjetil Edvardsen og Morten Mønnich i Oslo tingrett i Aleris-saken. Tenden representerte 24 saksøkere. Søksmålet dreier seg om saksøkerne egentlig skulle vært regnet som ansatte og ikke konsulenter, og hvilke økonomiske konsekvenser en omklassifisering eventuelt medfører. De 24 saksøkerne og Fagforbundet som organiserer disse, venter spent på å få dom i saken. Samtidig er søksmål mot samme selskap fra mer enn 20 saksøkere som også bistås av Fagforbundet og Tenden, satt på vent. Dommen vil også få betydning for disse.

Tenden sitter ikke stille og venter på dommen. I april i år holdt advokat Kjetil Edvardsen kurs for en rekke arbeidsrettsspesialister i Høyres Hus i Oslo, og i begynnelsen av juni holdt advokatene Heidi Aas Larsen og Kjetil Baustad Egelie foredrag på Norges Juristforbunds årlige tillitsvalgtkonferanse. Temaet var «Tilknytningsformer i arbeidslivet». Grensen mellom de rettslige begrepene arbeidstaker og oppdragstaker og de rettslige konsekvenser av uriktig klassifisering, samt risikoen dette utgjør for arbeidsgivere, ble grundig gjennomgått for de nærmere 150 tillitsvalgte juristene.

Høyesterett behandler 17. og 18. september 2019 et komplisert spørsmål om hvordan etterbetaling ved omklassifisering skal beregnes. Tenden ved advokat Kjetil Edvardsen representerer Fagforbundet i Høyesterett, i en dom  som ventelig blir en prinsipiell avklaring av flere sider av tematikken.

Tenden vil dele denne viktige kunnskapen med flere, og planlegger å gjennomføre flere foredrag med dette temaet til høsten.

Aleris-saken er ikke den eneste omklassifiseringssaken Tenden skal gjennomføre i år. Sammen med Fagforbundet skal advokatene Kjetil Edvardsen, Kjetil Baustad Egelie og Morten Mønnich bistå i alt 13 saksøkere i deres krav mot de private helseforetakene BAOS AS, Heimta Vitale AS og Heimta Fokus AS om å bli klassifisert som arbeidstakere, ikke konsulenter. Foreløpig er det satt av henholdsvis to og en halv uke i Drammen tingrett og en uke i Vestfold tingrett, Horten tinghus, til rettssakene mot de to førstnevnte selskapene.

Tenden er dermed i spissen for disse vanskelig rettslige grenseoppgangene innen arbeidsretten. Det kan våre klienter nyte godt av, enten du som arbeidsgiver trenger rådgivning for å holde deg innenfor regelverket og unngå dyre etterbetalingskrav, eller du som arbeidstaker eller konsulent trenger rådgivning om dine rettigheter.

Ny trasé for InterCity – revidert Torp Vest

Våre advokater Kjersti Schiøtz Thorud, Arnt Olaf Stillerud, Paal Thoresen og Henning Solheim fylte salen da de holdt seminar for deg som blir berørt av utbyggingen av InterCity-jernbanen. Du kan se invitasjonen her: Annonse SB

De informerte om gangen i ekspropriasjonsprosesser og hvilke regler som gjelder, og ga råd om hva man bør være oppmerksom på.

Hvis du ikke fikk med deg seminaret og lurer på noe av dette er det bare å ta kontakt.

 

Tildelingssaker for fysioterapeuter

Advokat Tor Erik Heggøy i Tenden Advokatfirma ANS har de siste 12 årene hatt et stort antall saker knyttet til driftstilskuddsordningen. Her kan du lese Heggøys artikkel publisert i fagtidsskriftet Fysioterapeuten.

Spesialist om saksbehandlingen i tildelingssaker:
–  Sjelden vanskelig å finne fem feil

Heggøy har i en årrekke bistått både fysioterapeuter og institutter i saker knyttet til tildeling av driftstilskudd, verdsettelser og virksomhetsoverdragelser. Hans erfaring er at kvaliteten på saksbehandlingen ofte ikke møter kravene som gjelder for denne type saker, og at tvister mellom fysioterapeuter kan forebygges gjennom gode avtaler.

– Tilskuddsordningen skal sikre kommunens behandlingstilbud. Samtidig gir et driftstilskudd innehaveren et konkurransefortrinn i forhold til de som ikke har det. Derfor er de også svært attraktive. Begge disse hensynene tilsier en ryddig og skikkelig saksbehandling hos tildelende myndighet, noe vi dessverre ofte ser at mangler, sier Heggøy.

Selv om regelverket er klart – tilskuddet skal tildeles den som er faglig best skikket – viser for mange klagesaker at det ikke alltid går slik.

Kommunen vedtar – kommunen er ankeinstans

– Vedtakene er ofte mangelfulle i omtalen av så vel premissene, skjønnsutøvelsen og begrunnelsen, hvilket gjør det vanskelig å slå seg til ro med utfallet. Det er naturlig, siden mangler ved selve vedtaket ikke sjelden er en indikasjon på at saksbehandlingen har vært mangelfull, sier Heggøy.

Og klagene? De behandles av samme kommune som har fattet det opprinnelige vedtaket.

– Klageutvalget består imidlertid utelukkende av politikere, men de har dessverre lett for å lene seg på det opprinnelige vedtaket fremfor å gjøre egne, selvstendige vurderinger.

Overdragelse av praksis

Tildelingen er imidlertid ikke de eneste tvistene driftstilskuddet kan utløse. ASA 4313 har klare bestemmelser om verdsettelse av praksiser knyttet til tilskuddet, og inneholder en god prismekanisme for merverdien det eventuelt utgjør for den nye innehaveren av tilskuddet å komme til «duk og dekket bord.» 

Likevel forekommer det hyppig tvister, der flere saker Heggøy har bistått i skyldes at man rett og slett ikke har forholdt seg til regelverket.

– Innimellom er det en pedagogisk oppgave mer enn en juridisk å forklare partene og rådgivere sammenhengene i regelverket, og at driftstilskuddet ikke er en eiendel som kan prises inn i overdragelsessummen, sier Tor Erik Heggøy.

Tilfeldig spesialitet

Tenden-advokaten har sett flere varianter av det han kaller avtaler «på siden» av regelverket: Der det for eksempel avtales at et driftstilskudd skal legges igjen på instituttet dersom innehaveren flytter til et annet institutt, eller at det skal gis en økonomisk ytelse for selve tilskuddet.

– Slike avtaler mellom fysioterapeuter som begrenser fysioterapeutens rettigheter og plikter etter ASA 4313, er etter mitt syn ikke bindende, sier Heggøy som litt tilfeldig endte opp med fysioterapi-saker som spesialitet.

Han ble bedt om å bistå en ung fysioterapeut som ble avkrevd én million kroner for et driftstilskudd hun var tildelt, der kommunen antydet at tildelingen ville kunne bli omgjort om ikke det økonomiske ordnet seg.

– Det var enkelt å konstatere at kravet var ulovlig og at kommunen ikke kunne omgjøre tildelingen, men det måtte likevel mye til før regelverket til slutt ble fulgt, sier Heggøy om saken som banet vei for et betydelig antall andre fysioterapisaker.

– Vi har vært så heldige å få bistå fysioterapeuter og institutt over hele landet, og med dagens teknologi er fysisk avstand aldri et problem.

Terskelen for å be om bistand bør ned

Fysioterapisaker gjelder ofte viktige spørsmål knyttet til inntektsgrunnlag og forholdet mellom kolleger. Heggøy mener terskelen for å be om bistand burde være lavere, fordi en tidlig avklaring med en kompetent rådgiver vil kunne være en rimelig forsikring mot senere tvister som kan være slitsomme å stå i.

Enkelte saker er likevel for viktige til at de uten videre bør legges bort om man opplever ikke å få den retten man har.

– For tildeling av driftstilskudd, kan utfallet være at et uriktig vedtak omgjøres til gunst for den som er faglig best skikket, eller at det ytes erstatning fra kommunen. I flere saker har erstatningen vært at det opprettes et nytt driftstilskudd, sier Tor Erik Heggøy.

I politiuniform uten politimyndighet


Advokat Tor Erik Heggøy har kommentert Politidirektoratets omlegging av stillingskodebruk i politiet, som fremstår som en omgåelse av aldersgrenseloven. Artikkelen kan leses på Politiforum.no