Webinarer knyttet til korona-krisen

Våre webinarer kan streames her.


Styrearbeid, 3. april 2020. Webinar i samarbeid med Styrenettverket i Vestfold

Webinar: Styrearbeid i koronaens tid


Kontrakter i korona-skvis, 26. mars 2020. Webinar i samarbeid med Grenland Næringsforening

Webinar: Kontrakter i korona-skvis


Arbeidslivet i korona-skvis, 26. mars 2020. Webinar i samarbeid med Tønsberg Næringsforening m.fl.

Webinar: Arbeidslivet i korona-skvis


Avtaler i korona-skvis, 25. mars 2020. Webinar i samarbeid med Larvik Næringsforening m.fl.

Webinar: Avtaler i korona-skvis

Hvordan bør man som utleier håndtere koronakrisen?

Covid-19 og smitteverntiltakene skaper økonomiske problemer for mange næringsleietakere, enten de har fått pålegg om stenging, pålegg om tiltak som fører til redusert omsetning og/eller redusert omsetning som følge av redusert aktivitet i samfunnet. Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte spredningen av korona-viruset som en pandemi 11. mars 2020. Flere store eiendomsinvestorer har i media signalisert at de tar grep for å redde leietakere som blir særlig berørt av pandemien. Spørsmålet mange eiendomsinvestorer og andre som eier fast eiendom stiller seg er: Må jeg gjøre det samme?

RETTSLIG UTGANGSPUNKT

Avtaler skal holdes, konsekvensene av Covid-19 er i utgangspunktet ikke utleiers risiko. Det må likevel foretas en konkret vurdering, med utgangspunkt i leieavtalen. Problemstillingen er ofte ikke regulert i leieavtalen (meglerstandarden), men den «alminnelige lære» om force majeure kan komme til anvendelse: I utgangpunktet er det en høy terskel før en situasjon anses som en force majeure-hendelse som kan få betydning for partenes avtalte forpliktelser. Likevel er pandemien en ekstrem hendelse som kan medføre force majeure i tilfeller hvor leietaker er pålagt å stenge. Utleier bør bl.a. stille spørsmålene:

  • Har pandemien påvirket leietakers mulighet til riktig oppfyllelse av leieavtalen?
  • Har leietaker benyttet seg av alle andre muligheter til å redusere effektene av pandemien?
  • Er leietaker pålagt å stenge, eller er det snakk om redusert omsetning som følge av generelle smitteverntiltak og mindre kundetilgang?

Som utgangspunkt er ikke virkningen av force majeure at leietaker fritas fra betalingsplikt, men heller at betalingsplikten suspenderes.

EN PRAKTISK OG KOMMERSIELL TILNÆRMING

Hvordan skal utleier håndtere forholdet til leietakere i praksis – enten fordi det foreligger force majeure-hendelse, eller fordi det av kommersielle hensyn er fornuftig å bidra til leietakers fortsatte eksistens? Utgangspunktet er at utleier ønsker å bidra til at leietaker står gjennom stormen, og opprettholde et langsiktig leieforhold. Det finnes ikke én universell tilnærming for alle leieforhold – det må vurderes konkret, både om utleier skal yte noe og ikke minst hva utleier skal bidra med.

HVORDAN BØR UTLEIER OPPTRE OVERFOR LEIETAKER SOM BER OM ØKONOMISK BIDRAG FRA UTLEIER? 

Utleier bør be leietaker konkret begrunne anmodningen.

Det er mange konkrete hensyn utleier bør ta, bl.a.

  • Hvor hardt er denne leietakeren rammet?
  • Bakgrunnen for at leietaker er rammet (stengeplikt vs. avledet konsekvens av smitteverntiltak)?
  • Hva har leietaker gjort for å finne alternative muligheter til oppfyllelse av leieavtalen, inkludert andre kostnadsbesparende tiltak, økt kassakreditt, eierfinansiering, permitteringer og bruk av offentlige støttetiltak?
  • Hvem er leietaker? Økonomisk bidragsevne hos leietaker og eiere?
  • Leieforholdets varighet. Tidsperspektiv for nødhjelp fra utleier.
  • Leietakers betalingshistorikk.
  • Hvordan vil bistand til enkelte leietakere oppfattes av leietakere som ikke får bistand?

HVA SKAL LEIETAKER EVENTUELT BIDRA MED?

Det er ikke gitt at leie uten videre skal reduseres/ettergis, ofte vil det være naturlig at man heller avtaler betalingsutsettelse.

  • Det gir mulighet til å få et bedre overblikk over konsekvenser før utleier tar endelig beslutning om håndtering av ubetalt leie.
  • Det gir mulighet for å hente inn (deler av) ubetalt leie senere, f.eks. ved påslag i leie.
  • Utsettelse kan åpne for andre justeringer i leieavtalen, for å skape balanse mot bidraget fra utleier, f.eks. forlengelse av leieforholdet.

Utleier kan se på mulighetene for å redusere påløpte felleskostnader for en periode. Hvorvidt utleier selv skal dekke noe av leietakers andel av påløpte felleskostnader, bør vurderes konkret

Konkret vurdering kan føre til at ikke alle leietakere behandles likt. Det kan være lettere å forklare ulik behandling på et senere tidspunkt (når man har bedre oversikt over situasjonen og konsekvensene).

I enkelte situasjoner kan ettergivelse av leie være riktig.

  • Image og goodwill: Signaleffekten av at utleier bidrar ensidig.
  • Konkursrisiko: Utsatt leiebetaling kan føre til økt gjeld, som i verste fall kan føre til insolvens hos leietaker. Insolvens kan medføre plikt til å begjære oppbud. Man kan imidlertid søke løsninger som ikke medfører umiddelbar økning av gjeld, f.eks. ved å fordele leie over fremtidige leieterminer.
  • Det er viktig å ha et kritisk blikk på hvor stor del av leien som ettergis, og for hvor lenge. Ettergivelse for kortere perioder om gangen anbefales.

Enkelte særlige hensyn å ta når det gjelder leiegarantier:

  • Enkelte garantier er utformet slik at ettergivelse svekker garantiens verdi. Utleier bør uansett vurdere å gjøre ettergivelse betinget, bl.a. av at øvrige leieterminer (det som ikke ettergis), betales fullt ut. I tillegg er det ofte et vilkår i garantien at garantisten skal varsles ved mislighold. Enhver endring/betalingsutsettelse eller annet som avtales med leietaker bør i så fall varsles garantisten. I motsatt fall kan garantien svekkes eller i verste fall falle bort.
  • For å være sikker bør en avtale om utsettelse eller redusering/ettergivelse av leie godkjennes av garantisten.

BETYDNINGEN AV MVA-REGLENE

Betalingsutsettelse

Utleier vil fortsatt være forpliktet til å rapportere og betale inn mva. i den momsterminen hvor fakturaene blir utstedt. Dersom leien i ettertid ikke blir betalt, vil det være risiko for at skattemyndighetene ikke aksepterer tapsføring hos utleier. Utleier bør kreve innbetalt et beløp som minst dekker mva-beløpet slik at man har likviditet til å innbetale mva. og slipper å kreve tapsfradrag dersom leietaker ikke kan gjøre opp for seg.

Midlertidig redusert leie for en kortere periode

Lavere fakturabeløp innebærer lavere mva-beløp. En tydelig tilleggsavtale vil redusere risikoen for at skattemyndighetene ser bort fra lavere husleie og legger til grunn opprinnelig leiebeløp. Vis forsiktighet med å kreditere tidligere fakturert leiefaktura, dette kan anses som gjeldsettergivelse uten virkning for avgiftsbehandlingen.

Leiefritak

Dersom utleier stiller lokalene vederlagsfritt til disposisjon for leietaker foreligger det ikke lenger noen avgiftspliktig omsetning, og utleier har ingen plikt til å betale mva. Dette kan gi negative konsekvenser for utleier, så som justeringsplikt eller tap av rett til å fradragsføre inngående mva. på vedlikehold og påkostninger.

FORMALISERING AV UTLEIERS BIDRAG

Det er viktig med klar og tydelig skriftlig avtale, som angir begrensningene i utleiers bidrag og forutsetningene for bidragene. Som mulige krav til leietaker kan bl.a. nevnes plikt til å holde utleier løpende orientert, kontinuerlig arbeid for å overvinne problemene, ikke ta utbytte, begrense opptak av nye forpliktelser etc. Konsekvensene av leietakers eventuelle brudd på nye, lempeligere leiebetingelser bør også reguleres i avtalen.

Avtalen bør være tidsbegrenset, og legge opp til nye, periodiske vurderinger. Bl.a. bør man vurdere månedlig leiebetaling (selv om kvartalsvis opprinnelig avtalt). Det er viktig med tydelig skille mellom hvilke nye betingelser som skal gjelde midlertidig, og hvilke som skal gjelde for resten av leietiden.

Tenden Advokatfirma ANS kan bistå i prosessen med både å diskutere og få på plass løsninger som er ønskelige.

Ta gjerne kontakt med Paal Thoresen, Lasse Jensen, Thomas Lie eller Oddmund Håkenstad.

Kontrakter i korona-skvis – webinar som kan streames

Tendenadvokatene Caroline Jahre ViksandArnt Olaf Stillerud og Terje Dahl Svendsen  har avholdt webinarer med tittelen «Kontrakter i korona-skvis» i samarbeid med Næringsforeningene i Vestfold. Disse ble avholdt henholdsvis 20. og 25. mars. Advokatene delte av sine erfaringer med hvilke konsekvenser Korona-viruset har hatt for bedriftenes kontraktsforhold og noen praktiske råd til hvordan man bør håndtere enkelte av de juridiske utfordringene som oppstår.  Sistnevnte webinar kan du laste ned eller streame her:

 

Unntakstilstanden skjerper kravene til selskapets ledelse

Det vil kunne ha alvorlige konsekvenser for virksomheten dersom styret og daglig leder trår feil i krisehåndteringen. Etter omstendighetene vil det også kunne utløse personlig ansvar for ledelsen dersom man kan bebreides for mangelfull ivaretakelse av selskapets interesser. Det er derfor god grunn for styrer og daglige ledere til å skjerpe sansene i situasjonen som foreligger.

Tiltakene mot Korona-viruset har dramatiske virkninger for norsk næringsliv. Selskaper som for kort tid siden var kjernesunne, opplever nå å stå i en krise som potensielt truer grunnlaget for videre drift. Mange opplever at de økonomiske midlene selskapet har til rådighet ikke er tilstrekkelige til å dekke utgiftene som selskapet allerede har pådratt seg, samtidig som det påløper nye utgifter som er nødvendige for å opprettholde driften.

Når likviditeten ikke strekker til, melder det seg fort spørsmål om hvilke kreditorer som skal prioriteres. Det klare utgangspunktet er at kreditorene skal likebehandles. Forskjellsbehandling kan etter omstendighetene utløse personlig erstatningsansvar for styret og daglig leder, og i noen tilfeller kan det også utløse straffansvar. Går selskapet senere konkurs, vil kreditorer som ble prioritert foran andre kunne bli pålagt å tilbakebetale det som ble mottatt. Et annet spørsmål som raskt melder seg er om selskapet uten videre kan bestille nye varer fra leverandørene når likviditeten ikke strekker til, eller om selskapet har plikt til å orientere leverandørene om egne betalingsproblemer. Høyesterett har fastslått at det foreligger plikt til å varsle leverandøren dersom man ikke vil kunne betale det som bestilles til forfall. Det vil kunne utløse erstatningsansvar hvis denne informasjonsplikten misligholdes. I ytterste konsekvens vil det også kunne utløse straffansvar dersom det bestilles varer som man allerede på bestillingstidspunktet vet ikke vil bli betalt.

I en situasjon med pengemangel og usikkerhet om grunnlaget for fortsatt drift, vil selskapets ledelse måtte balansere flere kryssende hensyn. Høyesterett formulerte i HR -2017-2375-A dette slik: «Hensynet til kreditorene kan tilsi at ledelsen kaster kortene for å avverge ytterligere tap. For aksjeeierne, ansatte, samarbeidspartnere, lokalsamfunnet og samfunnsøkonomien, vil det imidlertid kunne være om å gjøre at ledelsen kan fortsette å arbeide for å få bedriften over kneiken og sikre fortsatt drift. Løser det seg, vil dette også komme kreditorfellesskapet til gode.»

Spørsmålet er naturligvis hva som kan gjøres for å få løst selskapets økonomiske utfordringer. For å kunne fortsette driften mens det arbeides med nettopp dette, er det en forutsetning at det finnes en realistisk mulighet til å berge selskapet. Løsningen ligger ofte i forhandlinger med selskapets kreditorer om hvordan gjeldssituasjonen skal løses, og det har stor betydning å gå tidlig nok i dialog med kreditorene. En fremforhandlet løsning kan gå ut på alt fra betalingsutsettelse til hel eller delvis ettergivelse av leverandørgjeld, gjerne i kombinasjon med tilførsel av ytterligere likviditet fra bank og/eller eiere.  Mens gjeldsforhandlinger pågår, bør det innføres betalingsstans for gjeld pådratt før en fastsatt dato, samtidig som løpende utgifter til drift i forhandlingsperioden betales etter hvert som de forfaller.

Stikkordet for styrets arbeid i slike vanskelige tider er om det er realistisk at selskapet klarer seg gjennom krisen. Forsvarlige vurderinger av dette kan ikke gjøres uten at styret er tett på og sørger for å ha tilgang til robust informasjon om selskapets faktiske situasjon og prognoser fremover. Det bør simuleres hvilken effekt ulike grader av inntektsbortfall vil ha for selskapet på kort og lengre sikt, samt så tidlig som mulig avklares om det er mulighet for tilførsel av ytterligere likviditet. Styrets arbeid, vurderinger og tiltak må nedtegnes i styreprotokoller, slik at forsvarligheten av arbeidet er dokumentert for ettertiden. Kommer styret til at det ikke er noen realistisk mulighet for å berge selskapet, plikter det å begjære oppbud.

Unntakstilstanden vi nå står i stiller store krav til selskapers ledelse. Trås det feil i håndteringen, vil det kunne ha store konsekvenser for virksomheten og også dens ledelse, som etter omstendighetene kan bli holdt personlig ansvarlige. Det er derfor et godt råd å søke gode råd i tide.

Forfattere:

Artikkelen er publisert i Vestviken 24, 25. mars 2020:

https://www.vestviken24.no/unntakstilstanden-skjerper-kravene-til-selskapets-ledelse/o/5-83-155644

Tønsberg går live

Torsdag 26. mars kan du leve Tønsberglivet fra din egen stue.  Fra scenen i Oseberg kulturhus vil Tønsberg kommune presentere innslag med ulikt innhold, både underholdning og informasjon. Tendenadvokatene Heidi Aas Larsen og Kjetil Baustad Egelie går på kl. 11:40 og snakker om «Arbeidslivet i korona-skvis». Alt streames og sendes direkte på tb.no.

Les mer om arrangementet her: Torsdag skal Tønsberg gå live

Webinaret kan streames her: Arbeidslivet i korona-skvis

Webinar om kontrakter i koronakrisen

I samarbeid med Sandefjord Næringsforening holder våre advokater Caroline Jahre Viksand, Arnt Olaf Stillerud og Terje Dahl Svendsen webinar med tittelen «Kontrakter i korona-skvis». Webinaret holdes 20. mars kl. 10 og er åpent for alle.

Koronavirus-situasjonen har store innvirkninger på arbeidslivet

Arbeidsrettsgruppen i Tenden Advokatfirma ANS har foreløpig følgende informasjon til arbeidsgivere og arbeidstakere i den spesielle situasjonen som har oppstått som følge av Covid-19, Korona-viruset.

Vi er alle først og fremst opptatt av at liv, helse og omsorg skal ha prioritet, og at nasjonale smittevernråd følges. Vår hensikt her er å peke på enkelte praktiske forhold som for mange nå melder seg knyttet til arbeidsavtalen og relasjonen arbeidstaker / arbeidsgiver.

Grunnleggende:

Arbeidsforholdet består, og arbeidsgiver kan og skal forvalte styringsretten saklig, hensyntatt den spesielle situasjonen som har oppstått. Arbeidstakere plikter å medvirke så godt det lar seg gjøre for at virksomhetene skal gå videre, under hensyntagen til smittevernrådene fra nasjonale og lokale myndigheter.

Det er store variasjoner når det gjelder virksomhetenes muligheter til å tilpasse seg dagens situasjon når det gjelder å omfordele arbeid til hjemmekontor og lignende, men det første tiltaket er selvfølgelig å vurdere om det lar seg gjøre. Hva kan gjøres ved oppmøte på arbeid, hvilke hensyn må da tas? Hva kan gjøres hjemmefra? Kan oppgaver omfordeles? Kan oppgaver fremskyndes? For eksempel arbeid med planverk, rapportering, strategiarbeid, kundeoppfølging, kompetanseutvikling – annet?

Vi anmoder virksomhetene å vurdere risiko for virksomhetskritisk kompetanse for det tilfelle at situasjonen blir langvarig og/eller nøkkelpersonell blir indisponert. Bør planer og rutiner, kommunikasjonsformer etc. utarbeides allerede nå?

Permittering:

I permitteringslønnsloven av 1988 er det hjemlet en rett for arbeidsgiver å permittere hele eller deler av arbeidsstokken ved avtale eller egen beslutning fra arbeidsgivers side. Permittering er regulert av Hovedavtalene, og i virksomheter som ikke har tariffavtaler antas at samme vilkår følger av ulovfestet rett.

Permittering skal anvendes ved midlertidig mangel på arbeid. Dersom endringen i virksomhetens behov for arbeidskraft er varig, skal oppsigelse benyttes, og reglene i arbeidsmiljøloven må følges.

Nedskalering av arbeidsstokken som følge av dagens situasjon vil som hovedregel hjemle permittering.

Gjennomføring av permittering:

Permittering skal besluttes av selskapet, dvs. av styret eller den styret har gitt myndighet.

Permittering bør drøftes med ansatte-representanter. Dersom de ansatte ikke har tillitsvalgt, bør det velges en, alternativt kan verneombud, HMS-ansvarlig eller annen representant for de ansatte forespørres om å delta i drøfting. Drøftingsmøtet kan gjennomføres per telefon eller via videokonferanse. Det skal skrives en protokoll fra drøftingen.

Dersom det er aktuelt å permittere ti eller flere ansatte, har arbeidsgiver plikt til å varsle NAV. Dette gjøres på eget skjema som finnes på https://www.nav.no/no/bedrift/oppfolging/permittering-og-omstilling/permittering-og-oppsigelse. Varsling skal skje så tidlig som mulig og senest samtidig som det kalles inn til drøfting.

Dersom kun noen av de ansatte skal permitteres, må utvelgelsen blant de ansatte være saklig. Bedriftens behov for kompetanse under permitteringsperioden, ansiennitet og særlige sosiale forhold er saklige utvelgelseskriterier. For bedrifter som er bundet av tariffavtale, står normalt ansiennitetsprinsippet mer sentralt.

Varsel om permittering skal gis skriftlig. Vanligvis gjelder varselfrist på 14 dager før permittering kan iverksettes. Ved uforutsette hendelser kan varsel gis med kun to dager før permitteringen iverksettes. Driftsstans pga. korona-virus kan gi grunnlag for å benytte den forkortede varslingsfristen.  Driftsstans som følger av stengingsvedtak fra myndighetene er i utgangspunktet grunnlag for å bruke forkortet varslingsfrist. Driftsstans som følge av gradvis reduksjon i omsetning etter korona-virus er i utgangspunktet ikke grunnlag for forkortet varslingsfrist. Dette må vurderes konkret.

Permittering kan gis helt eller delvis. Regjeringen har foreslått endring i kravet til arbeidstidsreduksjon for å ha rett til dagpenger ved reduksjon fra 50% til 40 %. Dette er av forslagene som er til behandling i Stortinget i disse dager. Kravet til arbeidstidsreduksjon for å ha rett til dagpenger ventes å tre i kraft innen 1. april.

Under permittering skal arbeidsgiver betale lønn i varselperioden (på to eller 14 dager) og i en etterfølgende arbeidsgiverperiode. I skrivende stund er det oppnådd enighet på Stortinget om å redusere arbeidsgivers lønnsplikt til to dager. Deretter vil staten sikre at permitterte arbeidstakere mottar full lønn oppad begrenset til 6 G (ca. kr 600 000) frem til og med dag 20. Selv om dette ikke er endelig vedtatt, er partiene på Stortinget enige om at disse endringene skal iverksettes straks, antagelig når andre gangs behandling i Stortinget er foretatt 19. mars 2020.

Etter arbeidsgiverperioden på to dager har arbeidstaker krav på permitteringspenger fra NAV. Etter dagens vedtak i Stortinget økes betalingen fra NAV til full lønn (inntil 6 G) i 18 dager. Deretter blir det dagpenger. Disse er forbedret til 80 % av lønn opp til 3 G (knapt kr 300 000) og deretter 62,4 % av lønn opp til 6 G (knapt kr 600 000). NAV betaler dagpenger under permittering i inntil 26 uker.

Dersom arbeidstaker skal søke om dagpenger pga. permittering, må arbeidstaker sende inn bekreftelse til NAV:  https://www.nav.no/no/person/arbeid/dagpenger-ved-arbeidsloshet-og-permittering/dagpenger-nar-du-er-permittert

Ferie avvikles som normalt under permittering og teller ikke med som permitteringstid. Innenfor ferielovens bestemmelser kan arbeidsgiver pålegge arbeidstaker å avvikle ferie.

Sykemeldinger:

NAV og fastleger forvalter regelverket knyttet til sykemeldinger som følge av Korona-viruset.

Stengte skoler og barnehager – omsorgspenger:

Det kan for småbarnsforeldre være fortvilende å oppleve stengte barnehager og skoler. Regjeringen har varslet tiltak for å utvide retten til omsorgspenger (stønad ved «syke barn»), og også her tyder alt på at Stortinget vil vedta utvidelser av rettigheten.

Link med mer informasjon:

De tre praktiske temaene behandlet her, er alle pedagogisk og godt beskrevet av NAV, og vi anbefaler dere å følge denne linken for grundigere informasjon:

https://www.nav.no/no/person/innhold-til-person-forside/nyttig-a-vite/koronavirus–informasjon-fra-nav

I dette notatet er kun noen få, men praktiske, problemstillinger berørt. Vi vil følge utviklingen nøye.

Oppstår utfordringer eller spørsmål, står vår arbeidsrettsgruppe tilgjengelig over epost og telefonen store deler av døgnet. Gruppen består av følgende advokater:

Kjetil Edvardsen
Heidi Aas Larsen
Anders Hauger
Christen Agerup
Paal Thoresen
Tor Erik Heggøy
Morten Mønnich
Kjetil Baustad Egelie

Tiltak knyttet til koronaepidemien

Samfunnet er i en krevende situasjon som følge av koronaepidemien og tiltakene som er iverksatt for å bekjempe den har vidtrekkende og alvorlige konsekvenser for mange av våre klienter. Situasjonen og betingelsene som næringslivet må forholde seg til endrer seg daglig, i takt med hvordan epidemien utvikler seg og hvordan virkningene av myndighetens tiltak utspiller seg. Sjelden har behovet for å tenke kort og langt samtidig vært større.  Det vil være avgjørende for mange å ha tilgang til advokater med inngående spesialistkompetanse innen flere fagområder, men som også evner å gjøre  helhetlige og strategiske tilnærminger til klientenes behov.

Vi vil i tiden fremover være like tilgjengelig og til stede for våre klienter som under normale omstendigheter, samtidig som vi skal være med på den nasjonale dugnaden for å bekjempe epidemien. Vi har lokalisert våre ansatte på hjemmekontor og innført gode systemer for å sikre tilgang på humankapasitet. Vi er fullt operative gjennom gode digitale verktøy for kommunikasjon og samhandling. Alle våre ansatte er tilgjengelig på ordinære kontaktpunkter og sentralbordet er betjent. Vi gjennomfører møter per telefon eller videokonferanse, men vil kunne delta på fysiske møter der det er nødvendig og tilrådelig. Dette setter oss i stand til å ivareta klientens interesser med de samme krav til kvalitet, tilgjengelighet og frister som normalt, slik at vi kan bidra til at våre klienter kommer seg best mulig gjennom krisen samfunnet står i nå.

Vi anbefaler våre klienter å ta grep om situasjonen, prøve å være i forkant og søke råd i tide. Kontakt gjerne vår «task force»:

Kontrakter, mislighold, force majeure, fristutsettelser m.v.:
Caroline Jahre Viksand, Terje Dahl Svendsen

Arbeidsrett, permitteringer, nedbemanninger m.v.:
Heidi Aas Larsen, Kjetil Baustad Egelie

Betalingsproblemer, betalingsstans, gjeldsforhandlinger, styreansvar, insolvens/konkurs m.v.:
Tor Erik Heggøy, Audun Samnøen

Lån, lånevilkår, sikkerhetsstillelse, bank og finansiering  m.v.:
Caroline Jahre Viksand, Eivin Johnsrud

Strategisk rådgivning, krisehåndtering, styrearbeid m.v.:
Tor Erik Heggøy, Heidi Aas Larsen, Tor Bechmann

Kjøp/salg av virksomheter, transaksjoner mellom nærstående m.v.:
Tor Bechmann, Eivin Johnsrud

Skatt og avgift:
Lasse Jensen, Oddmund Håkenstad

Entreprise, varsling av forsinkelser, mislighold m.v.:
Kenneth Markeng, Arnt Olaf Stillerud

Korona-viruset kan få konsekvenser for avtaler

Korona-viruset og handlinger fra myndigheter i kjølvannet av dette kan få konsekvenser for pågående avtaler. For eksempel er en leverandør ikke i stand til å levere (i tide), eller en tjenesteavtale lar seg ikke oppfylle på grunn av inn- eller utreiserestriksjoner. Dersom pågående avtaler påvirkes av korona-viruset kan det være utenfor partenes kontroll (såkalt force majeure). Vi anbefaler klienter med avtaler som kan påvirkes av korona-viruset å vurdere sine avtaler i lys av dette. Både avtaler med kunder og underleverandører bør gjennomgås. Det er ofte tidsfrister som må overholdes. Selv om kontrakten ikke inneholder en bestemmelse om force majeure gjelder likevel et alminnelig prinsipp i kontraktsretten om ansvarsfritak på visse vilkår dersom man rammes av hendelser utenfor ens kontroll. For bedrifter som påvirkes av dette kan det derfor være avgjørende å avdekke hvilke muligheter man har og hvilke begrensninger som foreligger.

Følgen av force majeure varierer fra avtaletype til avtaletype og følger ofte eksplisitt av avtalen. Fellestrekket er som regel en type suspensjon av avtaleforpliktelsene. I kjøp fører force majeure normalt til at selger fritas fra leveringsplikt og erstatningsplikt. For entreprise og tilvirkningsavtaler kan force majeure typisk gi forlenget byggetid, slik at entreprenøren ikke blir forsinket.

Før det kan konstateres at det foreligger relevant force majeure må flere problemstillinger vurderes: 1) hvilke hendelser er force majeure-hendelser, 2) hvordan må force majeure-hendelsen ha påvirket muligheten til å oppfylle avtalen, og 3) kunne force majeure-hendelsen ha vært tatt i betraktning. Alle må være oppfylt før force majeure kan konstateres.

En epidemi som korona-viruset vil kunne anses som force majeure på to måter: 1) dels vil myndighetsvedtak som innebærer innskrenkninger, for eksempel at noen settes i karantene, kunne medføre at oppgaver ikke kan utføres, og 2) dels vil sykdomsutbrudd, for eksempel hos arbeidsstokken i en bedrift, i seg selv kunne være force majeure.

Dersom det foreligger en force majeure-hendelse må det vurderes hvordan hendelsen påvirker muligheten for å oppfylle avtalen. Hvis oppfyllelse er fysisk umulig er det tilstrekkelig. Tendensen den senere tid har også vært å godta tilfeller der oppfyllelse er praktisk umulig eller urimelig byrdefylt, men terskelen er høy. For å vurdere om det er umulig å oppfylle avtalen er det viktig å undersøke om det finnes alternative muligheter for avtaleoppfyllelse. Dersom det for eksempel finnes andre produsenter av tilsvarende vare, eller andre transportmetoder dersom normal transport ikke er mulig, må dette avklares før force majeure kan konstateres. Plikten til å oppfylle kan bestå selv om det for eksempel er mer kostbart eller tungvint å oppfylle avtalen ved en slik alternativ fremgangsmåte.

Burde force majeure-hendelsen ha vært tatt i betraktning da avtalen ble inngått, kan force majeure normalt ikke påberopes.

Dersom en gjennomgang av avtalen viser at det foreligger relevant force majeure, må avtalemotparten varsles. Ofte inneholder avtalen bestemte krav til når notis skal gis og hvilket innhold notisen skal ha. Som regel skal force majeure-hendelsen varsles nokså raskt, og deretter følges opp med oppdateringer av hvordan force majeure-hendelsen utvikler seg. Hvis force majeure ikke varsles i tråd med avtalen, er ofte følgen at konsekvensene av force majeure tapes.

Ved langvarig force majeure kan det ofte følge av avtalen at hver av partene kan heve avtalen. For å avklare hvor lenge force majeure må ha vart før det foreligger hevingsgrunn må man se på den enkelte avtale. Man kan også i visse tilfeller ha hevingsrett uten at dette følger direkte av avtalen.

Noen praktiske råd:

  • Gjennomgå kontraktene, og se hva som står om force majeure der. Merk særlig om det er krav til varsling eller særskilte frister.
  • Dersom det ikke står noe om force majeure i kontrakten så vær oppmerksom på at det likevel gjelder et alminnelig prinsipp om ansvarsfritak på visse vilkår dersom man rammes av korona-utbruddet. Da må det vurderes nærmere hvilken betydning dette kan få for de aktuelle kontraktene.
  • Sjekk om kontrakten er regulert av norsk eller utenlandsk rett. Dette kan ha betydning for eksistensen, anvendelsen og tolkningen av force majeure.
  • Analyser muligheten for å overvinne hindringen som er oppstått som følge av force majeure. Det kan for eksempel bety at man må gjøre en jobb for å avdekke om man kan få levert tilsvarende produkter fra en annen leverandør.
  • Merk at selv om man eventuelt har en juridisk rettighet, så er det ikke dermed alltid slik at det lønner seg å benytte seg av den. Husk at korona-utbruddet er forbigående, og det er viktig å ta vare på langsiktige relasjoner og ens eget omdømme over tid. Tilstreb å være tidlig ute, ha nær dialog med de kontraktsparter som berøres, og søk løsninger som er til å leve med for alle involverte parter, også på lang sikt.

Har du spørsmål?

Ta kontakt med våre advokater Caroline Jahre Viksand eller Terje Dahl Svendsen.

Artikkelen er oppdatert 13. mars 2020

Tendencast – en podcast fra Tenden

Episode 7: Hva skjer med arveavgiften?

Arveavgiften ble fjernet i 2014, men er igjen et aktuelt tema da enkelte politiske partier ønsker å gjeninnføre denne avgiften. Med Stortingsvalget i 2021 er det flere som spekulerer i om en mulig konsekvens av et regjeringsskifte er en gjeninnføring av arveavgiften.

I denne episoden snakker vi om spekulasjonene rundt gjeninnføring av arveavgiften, hvilke konsekvenser dette kan få for et generasjonsskifte i familien og i familiebedriften samt hvilke grep man kan ta allerede nå.

Du finner den syvende episoden på Spotify her:

Åpne i eget vindu: Tendencast – episode 7


Episode 6: Ektefeller – hvem arver hva?

Arveloven har detaljerte regler om ektefellers arverett. Størrelsen på arven avhenger av flere forhold som vi gjennomgår i denne episoden. Vi snakker også om muligheten til å tilgodese ektefellen på andre måter ved å opprette et testament.

Du finner den sjette episoden på Spotify her:

Åpne i eget vindu: Tendencast – episode 6)


Episode 5: Ektefeller – felleseie eller særeie?

Ektefeller har enten formuesordningen felleseie, særeie eller delvis særeie. Mange ektefeller er ikke kjent med hvilken formuesordning de har og hvilken betydning dette har ved et dødsfall eller en skilsmisse. Vi ser at mange tror at formuesordningen felleseie betyr at alle verdier skal deles likt, slik er det ikke. I denne episoden skal vi snakke om de formuerettslige begrepene for ektefeller – felleseie, skjevdeling, særeie og delvis særeie.

Du finner den femte episoden på Spotify her:

(Åpne i eget vindu: Tendencast – episode 5)


Episode 4: Fremtidsfullmakt – hva hvis…?

Ingen vet hva fremtiden vil bringe. Mange av oss vil dessverre oppleve å komme i en situasjon hvor man blir helt eller delvis ute av stand til å ivareta egne interesser. Ved hjelp av en fremtidsfullmakt kan du selv bestemme hvem du vil skal ivareta dine ønsker og interesser når den tid eventuelt…

Du finner den fjerde episoden på Spotify her:

(Åpne i eget vindu: Tendencast – episode 4)


Episode 3: Ny arvelov – hva skjer?

Stortinget har vedtatt en ny arvelov og vi vet foreløpig ikke når den trer i kraft. I denne episoden gjennomgår vi endringer i den nye arveloven som det er kjekt å vite noe om.

Du finner den tredje episoden på Spotify her:

(Åpne i eget vindu: Tendencast – episode 3)


Episode 2: Samboere – hvem arver hva?

Mange tror at samboere med felles barn har lik arverett som ektefeller. Dette er stemmer ikke. Samboere med felles barn har en begrenset arverett, mens samboere uten felles barn kun arver hverandre hvis man oppretter testament. I denne episoden skal vi snakke generelt om samboeres arverett og samboernes mulighet til å sikre hverandre økonomisk.

Du finner den andre episoden på Spotify her:

(Åpne i eget vindu: Tendencast – episode 2)


Episode 1: Samboere – hvem eier hva?

Flere par velger å leve som samboere og vi ser at antall ekteskap går ned. Ekteskapsloven regulerer økonomiske forhold mellom ektefeller, men vi har ingen samboerlov for samboere. Det fører til uforutsigbarhet og usikkerhet i forhold til hvem som eier hva og det kan føre til store konflikter. I denne episoden skal vi snakke om samboeres rettsstilling, hvem som eier hva og hvordan man som samboer kan skape trygghet og forutsigbarhet.

Du finner den første episoden på Spotify her:

(Åpne i eget vindu: Tendencast – episode 1)