Tenden soker advokater

Flere advokater søkes

Vi søker dyktige advokatkolleger som vil arbeide i et moderne og ledende advokatfirma med Vestfold som utgangspunkt.

Vi ser først og fremst etter personer med forretningsmessig forståelse og noen års bakgrunn fra advokatvirksomhet, gjerne med spesialistkompetanse på ett eller flere områder.

Se stillingsannonsen her

Bruk av aksjeklasser – muligheter og begrensninger

Tor Bechmann holder foredrag om aksjeklasser i aksjeselskaper på Advokatenes fagdager i Oslo 25. og 26. mai 2016.

Hovedbudskapet er at det er stort rom for å bruke aksjeklasser for saklig forskjellsbehandling av aksjonærer og aksjonærgrupper. 

Les mer på Advokatenes fagdager 2016

 

Foredrag om utforming av vedtekter i aksjeselskaper. – Er det enkleste alltid det beste?

Heidi Aas Larsen og Tor Bechmann stiller som foredragsholdere under Advokatenes fagdager i Oslo.

Over 1600 advokater fra hele landet skal delta på Advokatenes fagdager i Oslo 22. og 23. mai. I den forbindelse skal Tenden-advokatene Heidi Aas Larsen og Tor Bechmann holde foredrag i selskapsrett. Tema for foredraget er «Utforming av vedtekter i aksjeselskaper».

Link til sammendrag av foredraget finner du her: Advokatenes fagdager.

Outsourcing – hvilke regler bør du kjenne til?

Tonje H. Drevland hadde et innlegg i temaavisen «Omstilling og reorganisering» 14. februar 2013, under tittelen «Outsourcing – hvilke regler bør du kjenne til?»

Avisen og innlegget finner du her.

Frokostseminar for eiendomsmeglere

Advokatene Thomas Lie og Arnt Olaf Stillerud holdt frokostseminarer for eiendomsmeglere i Vestfold 18. og 19. juni 2015.  Tema var «Tilleggsavtaler». Her er foredraget fra seminaret.

Lie og Stillerud har bred erfaring på området, og har tidligere holdt foredraget på Høstkonferansen til Norges Eiendomsmeglerforbund. Til sammen har de holdt foredraget for mer enn 400 eiendomsmeglere på Østlandet.

 

Lovlig kundepleie eller straffbar korrupsjon?

Lovlig kundepleie eller straffbar korrupsjon?

Førjulstiden er høysesong for pleie av forretningsforbindelser. Veien fra lovlig kundepleie til straffbar korrupsjon kan imidlertid være kort. Hvor går egentlig grensen? Tor Erik Heggøy og Ketil Folkvard Aune Sondresen skrev en artikkel om temaet som stod på trykk i flere aviser november 2011.

Høysesong

Førjulstiden er høysesong for pleie av forretningsforbindelser. Gaver utveksles, middager avholdes og reiser arrangeres. Formålet er å bygge og vedlikeholde relasjoner som man håper å kunne dra nytte av senere kommersielt. En fremmer med andre ord egne økonomiske interesser ved å påvirke andre gjennom å yte dem fordeler. Kundepleie er i utgangspunktet fullt lovlig, og mange vil også hevde at det er en helt nødvendig del av det å drive forretning. Problemet er imidlertid at det å påvirke andre ved å yte dem fordeler også er det sentrale elementet i korrupsjon. Korrupsjon er som kjent ulovlig og belagt med et strengt straffansvar.

Strenge korrupsjonslover

Ikke alle er klar over at Norge siden 2003 har hatt en av verdens strengeste korrupsjonslovgivninger. Den omfatter både offentlig og privat sektor. Den gjelder for norske borgere og selskaper uansett hvor i verden man befinner seg og setter straff både for den som yter og den som mottar ulovlige gaver.

Fokuset på korrupsjon i Norge har økt vesentlig i de senere år. Jevnlig graver massemedia opp forhold som fremstilles som mulig korrupsjon. Politiets evne og vilje til å forfølge slike forhold synes å tilta. Domstolene følger opp med strenge straffer. Den som blir involvert i en slik sak har således mye å tape. I tillegg til alvorlig omdømmetap, risikerer man personlig straffansvar og erstatningsansvar, samt straffansvar for bedriften man representerer og utestengning fra markeder. Det er med andre ord mange gode grunner til å holde seg innenfor det lovlige. Men hvor går egentlig grensen mellom lovlig kundepleie og straffbar korrupsjon?

Om grensene

Korrupsjonsbestemmelsene inneholder ingen eksakte svar på dette spørsmålet. Utover det at det fastslås at «utilbørlige fordeler» er korrupsjon, noe som betyr at «tilbørlige fordeler» ikke er det, er det faktisk fint lite veiledning å finne i selve lovteksten. Spørsmålet om hvorvidt en gave er «utilbørlig» må derfor besvares ut fra en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Lovforarbeider og rettspraksis viser at et av de viktigste vurderingskriteriene er om ytelsen har skjedd i åpenhet eller i det skjulte. Korrupsjon kjennetegnes nemlig av illojalitet og utroskap. Dersom gaven som gis eller mottas er klarert med de respektive arbeidsgivere, vil forholdet vanskelig kunne karakteriseres som illojalt.

Et annet viktig moment i lovlighetsvurderingen er verdien av det som ytes. Desto høyere verdi, desto lettere vil den kunne bli ansett som «utilbørlig». Samtidig er det slik at det innen det private næringsliv vil det være mulig å gi og få selv kostbare gaver dersom det skjer i full åpenhet. Innen det offentlige er lovlighetsvurderingen langt strengere. Dette skyldes blant annet hensynet til tilliten til offentlige beslutningsprosesser. Gaver som er lovlige innen det private vil derfor kunne være ulovlige innen det offentlige. En skal derfor tenke seg om flere ganger før en tilbyr gaver til offentlige kunder.

Sunt bondevett

Det følger av det som hittil er sagt at det ikke er mulig å angi en eksakt grense mellom det lovlige og ulovlige. Hvordan skal en da sikre at kundepleien en selv yter eller mottar er lovlig? Det enkleste rådet er selvsagt å si nei til enhver form for kundepleie. Dette er imidlertid å trekke korrupsjonsfrykten for langt. Rådet vi gir er at en må ha et aktivt forhold til kundepleie. Interne retningslinjer som forutsetter fullstendig åpenhet og angir fornuftige grenser for hva som kan gis og mottas, må utarbeides, implementeres og følges. I tillegg er det slik at det er langt bedre å bruke noen kroner på å få vurdert kundepleien i forkant enn å bruke betydelige beløp på krisehåndtering i etterkant. For den som er i tvil om en bør akseptere tilbudte gaver, kan det være et fornuftig å stille seg spørsmålet om en vil kunne fortelle om gaven til kolleger og ledere. Det er dessuten aldri feil å bruke sunt bondevett. Er du i tvil om det er greit – la det være!

Personskade – Vilkår for å få erstatning og gangen i en erstatningssak

I en personskadesak hvor skadelidte er blitt påført varig skade vil det kunne ta flere år å avklare erstatningens størrelse. Vi vil her forsøke å forklare hvorfor.

Av advokatene Dag Johnsen og Paal Sæthre Bendixen, 27. mars 2012

Det er mange typer personskadesaker, og vi vil her gjennomgå felles trekk ved disse. De tilfellene hvor det foreligger avtale mellom skadelidte og forsikringsselskap, som ved ulykkesforsikringer behandles ikke .

De fleste personskadeerstatningssaker vil være et samspill mellom erstatningsregler, trygde- og attføringsregler samt forsikringsregler. Det kan være flere forsikringsselskaper som er inne i bildet og flere forskjellige typer forsikringer. De rettslige vilkårene for å kreve erstatning ved personskade er følgende:

  1. Det må foreligge ansvarsgrunnlag
  2. Det må foreligge årsakssammenheng
  3. Årsakssammenhengen må være en tilstrekkelig nær følge av handlingen
  4. Skaden må ha ledet til et økonomisk tap. Unntaket her er erstatningspostene oppreisning og menerstatning som vi vil komme nærmere tilbake til nedenfor.

Disse vilkår er kumulative, hvilket innebærer at de alle må være oppfylte for at skadelidte skal kunne kreve erstatning

1 Ansvarsgrunnlag

De alminnelige grunnlagene for å ha erstatningsansvar i norsk rett er subjektivt eller objektivt ansvar. Det subjektive ansvar er når en handling eller unnlatelse vurderes som uaktsom eller uforsvarlig. For eksempel vil man kunne være erstatningsansvarlig dersom man dytter en annen, som deretter faller og skader seg. Et objektivt ansvar innebærer at en vil ha krav på erstatning selv om skadevolder ikke kan bebreides. De viktigste områder for objektive ansvar er regulert av lovgiver gjennom trafikklovgivningen, yrkeskadeforsikringsordningen og arbeidsgiveransvaret.

Det å få avklart om det foreligger ansvarsgrunnlag kan være enkelt, som ved en trafikkulykke, hvor etter trafikklovgivningen og bilansvarsloven foreligger et objektivt ansvar. Det vil være tilstrekkelig å bevise at det har vært en trafikkulykke som medførte skaden. I andre tilfeller kan det oppstå meget kompliserte spørsmål rundt ansvarsgrunnlaget som krever langt tid å få avklart. Vil det for eksempel foreligge ansvar dersom en eier av en gårdshest tillater en uerfaren rytter å ri på hesten uten tilsyn hvor rytteren blir kastet av hesten og skadet? Vil en skole bli ansvarlig for å ikke å foreta sikringer av skarpe kanter i en gymnastikksal? I spørsmål som dette kan det være nødvendig å gå rettens vei for å få avklart om det foreligger ansvar eller ikke.

2 Årsakssammenheng

Det rettslige årsakssammenhengsbegrepet er tosidig. Det må for det første foreligge årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og den medisinske skaden. Det må videre foreligge årsakssammenheng mellom den medisinske skaden og det økonomiske tapet. For å få avklart begge disse forhold medgår det mye tid. Ofte medfører personskader at det må foretas medisinsk behandling. Sentralt i vurderingen om det foreligger årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og den medisinske skade vil spesialisterklæringen være. Denne utarbeides av en spesialist som partene blir enige om. En viktig del av spesialisterklæringen vil være spørsmålet om det foreligger medisinsk årsakssammenheng. Dette er et viktig innspill i vurderingen av om det også juridisk foreligger årsakssammenheng. Den medisinske årsakssammenhengsvurderingen bygger på naturvitenskaplige fundament, mens det er det juridiske som er avgjørende i erstatningssaker.

Spesialisterklæring vil først være aktuelt å utarbeide etter at skadelidte har blitt så bra som ham med rimelighet kan bli etter ulykken og de senere behandlinger. Vanligvis vil det ta mellom et til to år etter ulykken før disse forhold blir avklart. Ved omfattende skade kan det ta lenger tid.

I forbindelse med den andre delen av årsakssammenhengskravet, mellom den fysiske skaden og det økonomiske tapet, er det nødvendig å innhente inntektsopplysninger, opplysninger fra NAV om rehabilitering og støtte. Dersom ulykken har medført varig skade er det nødvendig å få avklart den trygdedes situasjonen, om skadelidte kan arbeide i fremtiden eller ikke, eventuelt omskoleres til annet yrke.

3 Årsakssammenheng skal være adekvat

Skadevolder blir ikke ansvarlig for alle økonomiske tap en skade kan medføre. Er de økonomiske følgene for fjerne og upåregnelige vil det trekkes en grense mot disse tap. Hvor man skal trekke disse grensene er et vanskelig område å ta stilling til og er knyttet til konkrete vurderinger i den enkelte sak.

4 Det må foreligge økonomisk tap

Hovedregelen er at det må foreligge et økonomisk tap. Det finnes to unntak fra dette, som er erstatningspostene menerstatning og oppreisning (se nedenfor).

De erstatningsposter som det kan være aktuelt å kreve erstatning for er følgende:

  • Inntektstap, som omfatter både påført tap fremt til erstatningen utbetales (oppgjørstidspunktet) og fremtidstap, som er tap fra oppgjørstidspunktet og så lenge tapet vil være aktuelt, normalt frem til pensjonsalder.
  • Utgiftsdekning, påførte utgifter frem til oppgjørstidspunktet og fremtidige utgifter fra oppgjørstidspunktet og så lenge det er sannsynlig at disse vil løpe, ofte frem til statistisk levealder.
  • Menerstatning. Dette er en erstatning for varig og betydelig skade av medisinsk art, som skal kompensere for skadelidtes begrensede livsutfoldelse som følge av skaden. Menerstatningen fastsettes med utgangspunkt i NAVs invaliditetstabeller. Dette er tabeller som knytter medisinsk invaliditetsgrader til forskjellig typer skader. Skadene opplistet i tabellen er ikke fullstendige og den medisinske spesialist som utarbeider spesialisterklæringen må foreta et skjønn i de tilfeller hvor skaden ikke er beskrevet eller hvor skaden er beskrevet med å ligge mellom to størrelsesgrupper for eksempel mellom 20 og 30 %. Fastlegging av den medisinske invaliditetsgrad er en av de sentrale deler i spesialisterklæringen, se ovenfor.
  • Oppreisning, dette er erstatning for ikke-økonomisk tap, og skal være en utbetaling som ”plaster på såret” for tort og svie. Den er knyttet til den skadevoldende handling, som må være vold forsettelig eller grovt uaktsomt for at oppreisning skal kunne kreves.

Ved utregning av selve erstatningen benytter både forsikringsselskapet, advokater for den skadelidte og rettsapparatet erstatningsberegningsprogrammer. Det vanligste er Jussystems compensatio-program. Resultatet av erstatningsberegninger vil kunne gi store forskjeller i erstatningsberegningen ut i fra hvilke forutsetninger som legges inn i beregningen. Er skadelidte ung, men fortsatt over 16 år, oppstår det en rekke spørsmål vedrørende karriereutvikling til skadelidte. I utgangspunktet skal han få erstattet sitt økonomiske tap, som utgjør forskjellen mellom det livet en ville ha levd uten skaden og det livet en lever med skaden. Når en skal se på hvilket liv skadelidte ville ha levd uten skaden må en bygge på visse hypoteser og forutsetninger ut i fra det livet som er levd frem til skadetidspunktet. Dette medfører ofte betydelig uenighet mellom skadelidte og motpart, forsikringsselskap, Norsk Pasientskadeerstatning eller skadevolder.

Det er tidlig i en erstatningssak nødvendig å få avklart om skadelidte enten har egne forsikringer eller forsikring tegnet av andre, som arbeidsgiver eller fagforening, gjennom kredittkort eller lignende. Dette er viktig av flere grunner, det er plikt for skadelidte å melde skaden til forsikringsselskap. Dersom dette ikke gjøres innen frister kan skadelidtes forsikringskrav falle bort. Det er videre nødvendig av hensyn til selve erstatningskravet. Det følger av skadeerstatningsloven § 3-1, tredje ledd at det skal gjøres fradrag for blant annet forsikringsytelser i den utstrekning erstatningsansvarlig har betalt premien. Det skal videre ved erstatningsberegningen tas hensyn til forsikringsytelser av annen karakter. Dette slik at de kan redusere erstatningen skjønnsmessig. Noen av de største forsikringsselskapene i Norge har gjennom avtaler seg imellom gitt avkall på å påberope seg denne bestemmelsen.

I enkelte saker kan det reises erstatningskrav etter flere erstatningssystemer. Blir en yrkessjåfør skadet i trafikken mens han er på jobb vil skadeoppgjøret både kunne falle inn under bilansvarslovens regler og yrkesskadeforsikringslovens regler. Bilansvarsloven har ved erstatningsberegningen en generell henvisning til skadeerstatningsloven og vil følge hovedreglen i denne om full erstatning. Yrkesskadeforsikringsreglene har på en rekke punkter mer standardiserte erstatningsutmålingsregler. Dette gjelder både for postene fremtidstap og fremtidig merutgifter. Disse to erstatningssystemene vil være alternative slik at skadelidte kan kreve erstatning etter et av systemene – men ikke etter begge. Skadelidte kan velge det erstatningssystemet som gir han høyest erstatning. Det må foretas erstatningsberegninger etter begge systemer for deretter å foreta et valg.

Når det gjelder selve erstatningsutbetalingen skjer denne som hovedregel som en engangsutbetaling. Dette innebærer at det må skje en diskontering av fremtidig tap. Diskonteringen betyr å beregne nåverdien av fremtidig inntektstap og fremtidig merutgifter. Dette skjer i praksis ved at en finner ut hva det årlige fremtidige inntektstapet er for skadelidte. Det årlige inntektstapet frem til pensjonsalder skal utbetales i verdien på oppgjørstidspunktet. Tanken er at pengebeløpet som utbetales for disse poster settes i banken til en fast rente og at beløpet står i banken til det året hvor erstatningen heves. Mens beløpet står i banken opparbeides rente som legges til utbetalt erstatningssum for hvert år frem til utbetalingsdato. Dette innebærer at nåverdien av beløpet er mindre enn det beløp som kommer til utbetaling i det enkelte år som skal erstattes. Diskonteringsrenten har vært gjenstand for prøving i en rekke saker. I de senere årene har den ligget på 5% som langtidsrente. Ved diskontering vil beløpet utbetalt i nåverdi bli høyere jo lavere diskonteringsrenten er.

5 Avslutning

Som det fremkommer av dette er det en rekke til dels kompliserte spørsmål som må løses i løpet av en erstatningssak. Dette gjelder både rettslig og faktiske spørsmål. Det vil av denne grunn gå lang til før en erstatningssak kan avsluttes.

Det vil ofte komme tilbud fra forsikringsselskapet før en erstatningssak kan avsluttes. Forsikringsselskapene vil kunne komme med tilbud før alle forhold beskrevet ovenfor er avklart.

All erfaring tilsier at disse erstatningstilbudene vil gi skadelidte betydelig lavere erstatning enn ved å bruke den tid som er nødvendig for å regne ut og forhandle frem en riktig erstatning. Vår anbefaling er derfor heller å vente til vilkårene for utregning av riktig erstatning er avklarte.