Beskyttelse av bedriftshemmeligheter og know-how

Har du etablert rutiner for korrekt oppfølging av konkurranse- og kundeklausuler i din bedrift?

For snart to år siden, 1. januar 2016, ble det gjort viktige endringer i arbeidsmiljøloven for konkurranseklausuler og kundeklausuler. Loven krever blant annet at arbeidsgiver i forbindelse med en oppsigelse skriftlig redegjør for om og i hvilken grad en konkurranse- og kundeklausul vil bli gjort gjeldende. Arbeidsgivers særlige behov for vern mot konkurranse skal i tilfelle fremgå av redegjørelsen. Dersom kravene til form, innhold og frister for en slik redegjørelse ikke oppfylles, bortfaller konkurranse- og kundeklausulen i sin helhet.

Alle bedrifter som har arbeidsavtaler med konkurranse- eller kundeklausuler, bør har rutiner som blant annet sikrer korrekt innhold i redegjørelsene, rutiner ved oppsigelse for å overholde lovens frister for redegjørelse og rutiner for å etterspørre oppdaterte inntektsopplysninger fra arbeidstaker (dersom fradrag i kompensasjonen er avtalt, jf. nedenfor).

Vær for øvrig oppmerksom på at dersom arbeidsavtaler i din bedrift har bestemmelser om forbud mot konkurranse eller kontakt med kunder etter arbeidsforholdets opphør som ikke er i samsvar med det nye lovverket, er det en risiko for at slike klausuler ikke kan påberopes når det skulle bli aktuelt. Loven oppstiller nå blant annet en maks lengde på ett år for konkurranseforbud, med krav til kompensasjon i perioden forbundet påberopes. Har du ennå ikke tilpasset bedriftens eksisterende arbeidsavtaler til den nye regelverket, bør du derfor gjøre det nå. Har du for eksempel avtaler i dag hvoretter konkurranseforbudet ikke skal kompenseres, risikerer du i verste fall å ikke kunne påberope konkurranseforbudet overhodet. I beste fall risikerer du å måtte betale mye mer i kompensasjon enn dersom du hadde sørget for å innta de begrensninger i kompensasjonen som loven åpner for i arbeidsavtalen (blant annet et «tak» for inntekt som skal med i beregningen av kompensasjonen, og fradrag med inntil halvparten av som arbeidstaker mottar eller opptjener i perioden konkurranseklausulen har virkning).

Vi erfarer at få har et bevisst forhold til de nye reglene, enda færre har tilpasset sine arbeidsavtaler til regelendringene, og nærmest ingen har rutiner på plass for påberopelse av klausulene i forbindelse med oppsigelse eller etter krav fra arbeidstaker ellers.

Ta gjerne kontakt med Tonje Drevland eller Heidi Aas Larsen for en gjennomgang av de «nye» reglene, råd om hvordan du best mulig tilpasser bedriftens arbeidsavtaler til det nye lovverket og ikke minst hvordan bedriften kan etablere rutiner for å gyldig kunne gjøre en avtalt klausul gjeldende.

Samboere – Hvem eier hva? – Lovløse tilstander

Stadig flere par velger å leve som samboere og vi ser at tallene på antall ekteskap går ned. Mange par treffer hverandre i voksen alder og velger samboerskap fremfor ekteskap.

Ekteskapsloven regulerer det økonomiske forholdet mellom ektefeller, men vi har ingen samboerlov for samboere. Manglende regler fører ofte til uforutsigbarhet og usikkerhet i forhold til hvem som eier hva. Denne usikkerheten kan igjen føre til store konflikter mellom partene ved et samlivsbrudd, enten dette skjer ved at partene flytter fra hverandre eller ved dødsfall.

Som samboer bør man stille seg følgende spørsmål; Hva eier egentlig jeg, hva eier min samboer og hva eier vi sammen?

I mangel av lover og regler bør samboere avtale hvem som eier hva gjennom en samboeravtale.

1     Hvem eier hva og hvem hefter for hva

Det å bli samboer betyr ikke at verdier du eller din samboer eide før samboerskapet, nå eies av begge. Det å flytte sammen endrer ikke eierforholdene. Det betyr at det du eide før du ble samboer og det det du blir eier av underveis i samboerskapet er ditt eneeie. Dette er verdier som ikke skal deles ved et eventuelt samlivsbrudd.

Samboere kan selvsagt eie eiendeler sammen dersom de ønsker det (sameie). Sameie kan for eksempel oppstå ved at man avtaler å kjøpe noe sammen. Betaler begge like mye for eiendelen, eies den med en halvpart hver.

Sameie kan unntaksvis oppstå ved at den ene opparbeider seg en eierandel i den andres eneeie, for eksempel ved å gjøre påkostninger på den andres eiendom. Det skal imidlertid svært mye til for å oppnå sameie på denne måten.

Ved et eventuelt samlivsbrudd vil du med andre ord sitte igjen med ditt eget eneeie og din andel av sameiet. Det er også dette som vil utgjøre det du etterlater deg ved din død og som skal fordeles mellom dine arvinger.

Det samme prinsippet gjelder for gjeld. Den gjeld du tar med deg inn i samboerskapet er fortsatt din gjeld ved et eventuelt brudd. Du er i utgangspunktet også kun ansvarlig for gjeld tatt opp under samboerforholdet dersom du har signert på lånepapirene.

2      Lovløse tilstander

Vi har som nevnt ingen samboerlov. Det er i det hele tatt få bestemmelser som regulerer det økonomiske forholdet mellom samboere.

Husstandsfellesskapsloven har enkelte bestemmelser som kan komme til anvendelse ved et brudd mellom samboere. Sameieloven kommer også til anvendelse for de eiendeler som samboere eier sammen, men sameieloven gjelder alle sameieforhold og er ikke tilpasset samboere.

3      Hva er problemet?

Etter et lengre samliv har de fleste samboere sammenblandet økonomi. Det kan være vanskelig å vite hvem som eier hva, hvilke eiendeler man eier sammen og med hvilken sameiebrøk. Det kan også være vanskelig å si klart hvem som hefter for gjelden og eventuelt hvor stor andel av den.

Det er derfor viktig at man har stilt seg de vanskelige spørsmålene under samlivet og i felleskap blir enige om eierforholdet, for både eiendeler og gjeld. Dette bør nedfelles i en samboeravtale. På den måten kan man unngå vanskelige og kostbare konflikter i fremtiden.

4      Samboeravtale

En samboeravtale er et nødvendig verktøy for å avklare hvordan eiendeler og gjeld skal fordeles ved et brudd. Avtalen kan også regulere forhold ved fellesboligen, herunder hvem som skal ha rett til å bli sittende igjen med boligen og hvordan den andre skal løses ut og til hvilken pris. En samboeravtale gir trygghet og like forventninger hos partene.

Det er ingen formkrav til avtalen, men den bør være skriftlig og det kan være lurt å søke veiledning for tips og råd i prosessen.

Uenigheter underveis i parforhold og ved et samlivsbrudd handler ofte om økonomi. Etter vår oppfatning er derfor en samboeravtale en nøkkelfaktor for en ryddig og forutsigbar økonomisk situasjon, både under samlivet og ved et eventuelt brudd.

***

Artikkelen er skrevet av advokatene Hanne Skråmm Espeland  og Lene Marie Aas Thorstensen.

Nye og strengere personvernregler fra EU

EUs nye personvernforordning (General Data Protection Regulation «GDPR») trer i kraft 25. mai 2018. Siden dette er en forordning, og ikke et direktiv, blir teksten i forordningen ord for ord til lovtekst i medlemslandene, også i Norge gjennom EØS-avtalen. I Norge har departementet foreslått at det gis en ny personopplysningslov som gjennomfører forordningen, og som erstatter gjeldende personopplysningslov. På enkelte områder har forordningen åpnet for nasjonale tilpasninger. I Norge vil det bli løst ved å videreføre eksisterende regler på disse områdene.  Departementets høringsutkast ble publisert 6. juli 2017.

Forordningen innebærer en innstramming av dagens regelverk for behandling av personopplysninger, og det innføres bøter ved manglende overholdelse av reglene.

De viktigste endringene er:

  • Alle norske virksomheter får nye plikter.
  • Alle skal ha en forståelig personvernerklæring
  • Alle skal vurdere risiko og personvernkonsekvenser
  • Alle skal bygge personvern inn i nye løsninger
  • Mange virksomheter må ha en personvernombud for sin virksomhet
  • Alle databehandlere får nye plikter
  • Alle får nye krav til avvikshåndtering
  • Alle må kunne oppfylle borgernes nye, utvidede rettigheter

Vi i Tenden vil fremover ha fokus på å bistå våre kunder med tilpasninger og etableringer av gode rutiner, for å sikre at kundene opererer i samsvar med regelverket. Vi vil i den forbindelse bl.a. holde flere frokostseminarer om ulike temaer knyttet til personvern og forordningens krav det kommende året. Det første frokostseminaret er overordnet om hvilke endringer som kommer med de nye reglene og hva som skal til for å drive virksomheten i samsvar med de nye reglene. Mer informasjon om seminaret og påmeldingsskjema finner du her.

Har du spørsmål om personvern eller ønsker at vi foretar en gjennomgang av din bedrifts etterlevelse av gjeldende personvernregler eller kravene i den kommende forordningen (GDPR), ta kontakt med advokat/partner Harald Bjelke eller Terje Dahl Svendsen.

 

 

Båtsesong på hell – ny tilskuddsordning og ansvar for utrangerte fritidsbåter

Kommunene får ansvar for mottak av mindre, utrangerte fritidsbåter

Fra 1. oktober i år får kommunene ansvar for at mindre, utrangerte fritidsbåter kan leveres vederlagsfritt til mottak i eller i rimelig nærhet til den aktuelle kommune. Den enkelte båteier har i dag og vil også fremover ha ansvar for en forsvarlig håndtering av båten når den blir avfall. Nå blir det enklere for den enkelte å ivareta dette ansvaret for de mindre, utrangerte fritidsbåtene. Med mindre fritidsbåter menes båter med en skroglengde på maksimalt 15 fot (4,572 meter) uten innenbords motor. Reglene om kommunenes ansvar fremgår av avfallsforskriftens kapittel 2.

Tilskudd til båteierne som leverer inn utrangerte fritidsbåter

Alle båteiere som leverer inn fritidsbåter opp til 49,21 fot (15 meter) vil få utbetalt 1000 kroner. Utbetalingen skjer ved at båteier skal dokumentere til Miljødirektoratet at båten er levert til et godkjent avfallsanlegg.

Oversikt over mottak for mindre og større båter skal ifølge Miljødirektoratet komme på sortere.no.

Tilskudd til kommuner og andre aktører som behandler utrangerte fritidsbåter

Regjeringen har videre innført en ny tilskuddsordning som innebærer at kommuner og andre aktører som behandler utrangerte fritidsbåter på inntil 49,21 fot (15 meter) kan søke om tilskudd fra Miljødirektoratet.

Følgende aktører kan søke om tilskudd:

  • Interkommunale avfallsselskap og kommuner utenfor slike selskap
  • Forhåndsgodkjente anlegg som miljøsanerer og forbehandler/behandler kasserte fritidsbåter, eller forhåndsgodkjente morselskap for slike anlegg
  • Forhåndsgodkjente kommuner/interkommunale avfallsselskap som har tillatelse til miljøsanering av fritidsbåter

Hovedregelen er at anlegg/morselskap som nevnt i andre kulepunkt over gis tilskudd med 11 kroner per kilo skrog og annet avfall fra kassert fritidsbåt som leveres sammen med skroget, mens interkommunale selskaper/kommuner får 6 kroner per kilo. Særlig der det gis 11 kroner per kilo, kan det være mulig å etablere en verdikjede fra mottak til behandling av kasserte fritidsbåter.

For å komme med i ordningen må forhåndsgodkjenning fra Miljødirektoratet og nødvendige rammebetingelser være på plass.

Har du spørsmål om ordningen, ta kontakt med advokat/partner Tor Erik Heggøy.

Frokostseminar: Ledelsens ansvar for IT-sikkerhet

Vi inviterer til frokostseminar i våre lokaler i Tønsberg

Fredag 16. juni kl. 08.00 – 10.00 (NB! utsatt til august/september)
Anton Jenssens gate 2 (ved Statens Park)

Tema: IT-sikkerhet og trusselbildet, hvordan få ansatte til å forstå alvoret, hvilke rettslige krav stilles og hvordan unngå å komme i personlig ansvar som daglig leder/styremedlem.

 

Frokostseminar

Det blir servert enkel frokost fra kl. 07.30.
Foredragene starter kl. 08.00. Programslutt kl. 10.00.

Program:

08.00 – 08.40  Rettslig krav til IT-sikkerhet og hva man bør gjøre for å redusere risikoen for erstatningsansvar og bøter. Ved advokatene Harald Bjelke og Kjetil Baustad Egelie, Tenden  Advokatfirma ANS

08.40 – 09.00 Hvordan kan du unngå at noe skjer? Ved Rune Fortun, Teknograd AS

0900 Kaffepause

0910 – 0925 Hvordan kan du unngå at noe skjer? (fortsetter)

0925 – 1000 Hvordan få ansatte til å forstå alvoret? Ved Jørgen Norheim

Frist for påmelding: Tirsdag 13. juni.

Send inn skjemaet for å melde deg på vårt frokostseminar:

Frokostseminar: Godt styrearbeid

Vi har gleden av å invitere til frokostseminar i våre nye lokaler i Tønsberg

Mandag 15. mai kl. 08.00 – 09.45
Anton Jenssens gate 2 (ved Statens Park)

Tema: Godt styrearbeid
– tips og refleksjoner

 

Frokostseminar

Det blir servert enkel frokost fra kl. 07.30.
Foredragene starter kl. 08.00. Programslutt kl. 09.45.

Vi byr på omvisning for de som ønsker.

Frist for påmelding: Torsdag 11. mai.
Begrenset antall plasser.

Send inn skjemaet for å melde deg på vårt frokostseminar:

Vi har flyttet i Tønsberg

Vi ønsker velkommen til nye og flotte lokaler i Anton Jenssens gate 2 (Statens Park).

Tenden-partner kåret til «Årets styreleder 2016»

Odd Gleditsch d.y., styreleder i Jotun, er kåret til «Chair of the Year» av en jury på syv næringslivsledere. Prisen har som visjon å løfte frem de beste styrelederne i Norden slik at de kan motivere andre styreledere, og gå inn i nordiske styrer med sine suksesserfaringer.

Les mer om tildelingen og begrunnelsen.

Kompetanse - Familie og samliv

Unngå arvestrid – ta kontroll

Mye har endret seg siden arveloven kom i 1972. En familie er ikke nødvendigvis hva en familie en gang var, og loven er ikke tilpasset moderne familiekonstellasjoner. Dessuten er formuesforholdene blitt mer kompliserte. Ikke overraskende ser vi en økning av konfliktfylte arveoppgjør. Konflikter kan unngås med gjennomtenkt planlegging, slik at arveoppgjøret kan bli en god overgang mellom generasjonene. Et godt planlagt generasjonsskifte bidrar også til å ivareta formuen for neste generasjon, både privat og innen familiebedriften.

Gratis kveldsseminar om arveplanlegging
Fire av våre advokater gir tips om arveplanlegging, testament og viktigheten av en god samboeravtale eller ektepakt. Det blir også noen råd om generasjonsskifte i familiebedrifter. Formuesforvaltning i Skien vil informere om muligheter og utfordringer ved den finansielle delen av arveoppgjøret.

Vi holder seminar på Bryggeparken hotell i Skien, 9. mars 2017 kl. 1800.

Påmelding per epost til seminar@tendenadvokat.no.

Kompetanse - Familie og samliv

Fremtidsfullmakt – forutsigbarhet for fremtiden

Ingen vet hva fremtiden vil bringe. De fleste av oss vil komme til et punkt i livet hvor vi vil være helt eller delvis ute av stand til å ivareta egne interesser. Ved hjelp av en fremtidsfullmakt kan du selv bestemme hvem du vil skal ivareta dine ønsker når den tid kommer.

Hva er en fremtidsfullmakt?

En fremtidsfullmakt er en fullmakt som angir hvem som skal representere deg når du ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser. Fremtidsfullmakten kan inneholde bestemmelser om hvem som skal styre din økonomi eller ta viktige beslutninger vedrørende deg personlig og hvordan dette skal gjøres.

Fremtidsfullmakt er en praktisk og fleksibel løsning for deg som ønsker å legge noen føringer for fremtiden, når du ikke lenger er i stand til å ivareta dette selv.

Behov for en fremtidsfullmakt

Demens er et dagsaktuelt tema og et typisk eksempel hvor det vil være behov for en fremtidsfullmakt. Antall personer med demens har økt kraftig i tråd med økt levealder. Dette har medført større bevissthet rundt ønsker og behov for kontroll den dagen dette eventuelt skulle inntre. Det samme behovet kan inntre dersom du skulle miste din evne til å ivareta dine rettigheter som følge av en ulykke.

Pårørende til personer med demens kan møte flere utfordringer i deres ønske om å ivareta personens rettigheter. Et typisk eksempel er salg av fast eiendom. Dersom en person med demens er innlagt på sykehjem kan pårørende ha problemer med å selge fast eiendom og derfor oppleve at fast eiendom står tomt og forfaller.

Uten fremtidsfullmakt er det Fylkesmannen som skal forfalte dine midler. Mange pårørende opplever denne ordningen som lite fleksibel og for noen fremstår det som umulig å disponere over formuen til den det gjelder. Vi ser derfor at flere og flere ønsker at bestemte personer skal inneha denne disposisjonsretten.

Hvem kan opprette en fremtidsfullmakt og hvem kan opptre som fullmektig?

Den som oppretter fullmakten må være over 18 år. Du står du fritt til å utpeke hvem som skal få fullmakt og hva fullmakten skal omfatte.

Det vanligste er å utpeke et familiemedlem som man har stor tillit til, for eksempel ektefelle eller barn. Man kan også utpeke flere personer. Fullmaktsgiveren bør i alle tilfelle utpeke en alternativ fullmektig dersom fullmektigen av ulike grunner ikke lenger kan fungere som fullmektig.

 Fullmaktens innhold

Som fullmaktsgiver bestemmer du selv innholdet i fremtidsfullmakten og hva den skal omfatte. Noen synes det er hensiktsmessig med en fullmakt uten begrensninger. En slik fullmakt vil kun bestemme hvem som skal være fullmektig på dine vegne. Det betyr at fullmektigen har full frihet til å handle på vegne av deg, så lenge fullmektigen holder seg innenfor loven.

Andre ønsker å legge føringer for hvordan fullmakten skal forvaltes. Slike føringer kan gjelde økonomiske og/eller personlige forhold, som for eksempel salg av fast eiendommen og valg av bosted. Bestemmelser om fast eiendom kan være praktisk for å forhindre at en bolig blir stående tom og forfaller ved langvarig opphold på sykehjem eller sykehus.

Det er visse begrensninger for hva fullmakten kan omfatte. Fullmektigen kan for eksempel ikke opprette eller tilbakekalle fullmaktsgivers testament.

Formkrav

Det er strenge krav til fremtidsfullmaktens innhold og form. Dersom formkravene ikke er fulgt, kan konsekvensen være at fremtidsfullmakten er ugyldig. Det kan derfor være fornuftig å ta kontakt med en advokat eller fylkesmannen, for å være sikker på at fullmaktens formkrav er ivaretatt. Det er uansett viktig å være oppmerksom på at opplysninger og eksempler på internett ikke nødvendigvis er kvalitetssikret eller tilpasset.

Kan fullmakten kalles tilbake?

En fremtidsfullmakt kan kalles tilbake eller endres, så lenge du er i stand til å forstå hva dette innebærer.

Når inntrer fullmakten?

Fremtidsfullmakten trer i kraft fra det tidspunkt du ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser. En legeerklæring vil kunne fastslå dette. En slik legeerklæring vil også være egnet til å forhindre etterfølgende unødvendige konflikter om fremtidsfullmaktens gyldighet.

Det kan også inntas i fremtidsfullmakten at den første trer i kraft når den blir stadfestet av Fylkesmannen. Enkelte myndigheter, for eksempel Statens kartverk, krever en slik stadfestelse av Fylkesmannen.

Forutsigbarhet

Ingen vet hva fremtiden vil bringe. Det kan derfor være lurt å være føre var og allerede i dag sikre dine ønsker for fremtiden.

Forfattere:

Hanne Skråmm Espeland, advokat

Lene Marie Aas Thorstensen, advokatfullmektig

Tenden Advokatfirma ANS, 1. juli 2016