Tenden og GDPR

I dag trer EUs personvernforordning (GDPR) og den nye personopplysningsloven i kraft i Norge.  Vi har gjort nødvendige grep for å sikre at vi opererer i samsvar med de nye reglene. Du kan lese om vår behandling av personopplysninger i vår personvernerklæring som du finner her.

Vår personvernerklæring vil også bli sendt til alle i vårt kunderegister innen kort tid.

Ta gjerne kontakt med en av våre advokater som jobber daglig med personvern, Harald Bjelke eller Kjetil Baustad Egelie , dersom du har spørsmål til Tendens behandling av personopplysninger eller dersom din virksomhet trenger hjelp med tilpasninger til de nye personvernreglene.

 

Salgspant som praktisk sikkerhet ved kundens betalingsproblemer

Leverandører som selger varer på kreditt kan være sårbare hvis kunden får betalingsproblemer. Om kunden ikke betaler kan det bli dyrt og arbeidskrevende å begrense tapet. Hvis kunden i verste fall går konkurs, er sannsynligheten stor for at varene og oppgjøret er tapt dersom leverandøren ikke har sikkerhet for kundens betaling av kjøpesummen.

Salgspant kan gi enkel og effektiv sikkerhet mot tap, hvis gjort korrekt. Panteloven har regler for når og hvordan salgspant kan avtales, og som må følges for at salgspantet skal være gyldig.

Hva salgspant innebærer

Salgspant gir rett til å kreve varene tilbakelevert eller tvangssolgt hvis kunden ikke betaler. Ved konkurs hos kunden har salgspanthaveren et fortrinn sammenliknet med kundens usikrede kreditorer.

Når salgspant kan benyttes

Salgspant kan benyttes både overfor næringsdrivende og forbrukere, med visse begrensinger i panteloven.

Den i praksis viktigste begrensningen er at det ikke kan avtales salgspant i varer som kunden kan selge videre før kjøpesummen er betalt. Dette medfører at det ved salg til mellomledd ofte ikke kan avtales salgspant.

Det er heller ikke alle eiendeler det kan avtales salgspant i. Salgspant kan kun avtales i løsøre, og det medfører at fast eiendom faller utenfor. Også løsøre som kan registreres i et realregister er unntatt, for eksempel større båter.

Pantelovens begrensninger kan ikke avtales bort. Dersom salgspant ikke kan benyttes bør en vurdere andre former for sikkerhet eller oppgjør. Dette kan for eksempel være at kunden stiller garanti eller at betaling skjer samtidig med overlevering av varen. Vi har sett flere forsøk på å omgå begrensningene ved for eksempel å avtale «eiendomsforbehold» i stedet for salgspant. Dette er imidlertid risikabelt og gir falsk trygghet. Dersom kunden går konkurs vil bostyrer ikke godta omgåelsesforsøk.

Avtalen om salgspant

For at sikkerheten skal være effektiv er det avgjørende at avtalen om salgspant har kommet i stand på riktig måte. Panteloven stiller krav til avtalen og avtaleinngåelsen, og dersom disse ikke overholdes gir ikke panteretten gyldig sikkerhet.

Avtale om salgspant må inngås senest samtidig med at varen blir overlevert kunden. Er varene først levert kunden er det ikke mulig å avtale salgspant i ettertid.

Det er også krav om skriftlighet. Dersom kunden er forbruker må avtalen gjøres skriftlig senest samtidig med at varen overleveres kunden. Dersom kunden er næringsdrivende må salgspant være avtalt senest samtidig som levering og bekreftes skriftlig umiddelbart etter at varen er levert.

Salgspant kan avtales på flere måter innenfor pantelovens rammer. Overfor næringskunder kan dette for eksempel gjøres ved bestemmelse om salgspant i de alminnelige leveringsvilkår i kombinasjon med en tekst på fakturaen eller i ordrebekreftelsen.

For å sikre at salgspant rutinemessig blir etablert på riktig måte bør dette innarbeides i salgsrutiner og salgsdokumentasjon.

Varighet

Salgspantet består i utgangspunktet inntil varen er betalt, men bortfaller når det er gått ett år fra avtalt betalingsforfall og senest fem år etter at varen ble overlevert kunden. Dessuten kan panteretten falle bort dersom varen blir inkorporert i andre eiendeler eller blir bearbeidet videre hos kunden. Dersom det for eksempel er levert bygningsmaterialer med salgspant består panteretten så lenge materialene ligger ubrukt, men faller bort straks materialene er montert i bygget.

Håndheving av salgspantet

Salgspantet kan håndheves dersom kunden ikke betaler til forfall eller går konkurs.

Så lenge kunden ikke er konkurs er det ofte enklest om kunden leverer tilbake varen frivillig. Hvis kunden ikke er samarbeidsvillig er det mulig å begjære tvungen tilbakelevering gjennom namsmyndighetene. Hvis kunden er næringsdrivende, kan varen også kreves tvangssolgt. Tvangsinndrivelse ved namsmyndighetene kan imidlertid være en tidkrevende prosess.

Hvis kunden er konkurs må dialogen gå igjennom bostyrer. Det er viktig å kontakte bostyrer snarest mulig, da det ikke er sikkert at bostyrer er informert om salgspantet fra før. Vår erfaring er at leverandører med gyldig og godt dokumentert salgspant, og som er raskt ute med å hevde sin rett, har langt bedre muligheter for å få dekning ved konkurs enn usikrede kreditorer.

***

Artikkelen er publisert i Vestviken 24  og er skrevet av advokatene Audun Samnøen og Caroline Jahre Viksand.  

 

 

Nye varslingsregler i arbeidslivet

Det er mange eksempler på at varsling har vært avgjørende for at lovbrudd, korrupsjon og andre uakseptable forhold har blitt avdekket. Samtidig viser erfaring at det å varsle kan være en stor personlig belastning for den som varsler.

Samtidig med at Regjeringen Solberg tok telling da tidligere justisminister Sylvi Listhaugs brukte sin høyre hook på Facebook, kom varslingsutvalget den 15. mars 2018 med sin rapport, Varsling – vern og verdi; NOU 2018:6. Utvalget er sammensatt av arbeidslivets parter og flere andre ressursmiljøer og har arbeidet i omtrent 1 ½ år med å revidere varslingsreglene i arbeidsmiljøloven.

Utvalget kommer med en rekke forslag som om de blir vedtatt i Stortinget vil ha stor betydning for hele det norske arbeidslivet.

Varsling defineres i arbeidsmiljøloven som en rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. Det skal varsles på forsvarlig måte, og loven setter forbud mot gjengjeldelse overfor varsleren.

Grensen går ved illojale handlinger

Lovens forskjellige vilkår er utformet slik at det stilles få krav til både form og innhold i et varsel, og det er mange måter å si fra på som er forsvarlige. En grense må settes mot klart illojale handlinger; som det å gå direkte til en avis eller dele noe på sosiale medier uten først å varsle internt i virksomheten.

Det er mange eksempler på at varsling har vært avgjørende for at lovbrudd, korrupsjon og andre uakseptable forhold har blitt avdekket. Samtidig viser erfaring at det å varsle kan være en stor personlig belastning for den som varsler.

Varslingsutvalgets hovedfunn er at varsling har størst verdi der varselet blir tatt på alvor, varsleren blir tatt vare på, og hvor det iverksettes adekvate prosesser umiddelbart for å få avklart om det foreligger kritikkverdige forhold, og der det eventuelle kritikkverdige forholdet bringes til opphør.

Må stille spørsmål

Spørsmålet som virksomhetene må stille seg er hva som har skjedd og hvorfor, og ikke hvem det er som har sagt fra om det kritikkverdige forholdet.

Varslingssaker er tidvis høykonfliktsaker. En av årsakene til dette er at det eksisterer en interessemotsetning mellom vår intuitive tendens til å møte kritikk med motstand, og samfunnets behov for kritikken. Varsling defineres nemlig som et ubetinget gode, fordi ingen er tjent med at kritikkverdige forhold finner sted.

#metoo brakte ny energi inn i debatten. Det å si fra om krenkende atferd kan være knyttet til arbeidslivet, men like gjerne utenfor. I noen grad eksisterer rettsvern lik arbeidsmiljølovens regler også utenfor arbeidsmiljølovens virkeområde. Saken med tidligere nestleder i Arbeiderpartiet Trond Giske, er et eksempel der varslingsstandardene ble anvendt utenfor sitt egentlige virkeområde.

Også misbruk av varslingsreglene fortjener oppmerksomhet; særlig når det varsles om andre personers forhold, gjerne i en arbeidsmiljøkontekst. Misbruk av varslingsreglene er problematisk av minst tre grunner: For det første medfører det ressurslekkasje for virksomhetene. Dernest kan misbruk påføre andre menneskers betydelig ubehag. Det er ikke greit å være fokusperson for et varsel det ikke er faktisk dekning for. For det tredje undergraves troverdigheten til varslere som reelt trenger lovens vern og samfunnets beskyttelse.

Foreslår varslingsombud

Utvalget foreslår et varslingsombud som skal tilby mekling og ta initiativ til uavhengige undersøkelser av alvorlige varslingssaker.

Flertallet foreslår også opprettet en Varslingsnemnd, som skal kunne ta standpunkt til om det har funnet sted gjengjeldelse etter forsvarlig varsling om kritikkverdige forhold, eller om arbeidsgivers aktivitetsplikt er brutt. Nemnda skal også ta stilling til krav om erstatning og oppreisning.

Mindretallet mener saker som dette skal være forbeholdt domstolene, som i dag.  Dette er nok et punkt der vi kan forvente sterke synspunkter i høringsprosessen.

Det foreslås videre at lovteksten i større grad skal inneholde en beskrivelse av fremgangsmåten ved forsvarlig varsling. Hensikten er å gjøre reglene mer tilgjengelig for publikum.

Kan utløse omsorgsplikter

Utvalget foreslår også at arbeidsgivers aktivitetsplikt blir tydeligere. Arbeidsgiver plikter å håndtere varselet raskt, samtidig som aktive tiltak til beskyttelse av varsleren iverksettes. Et varsel kan utløse også andre omsorgsplikter for arbeidsgiver; for eksempel dersom det varsles om trakasserende lederstil. Da skal også lederen ivaretas på en god måte.

Virksomheter som ønsker å være oppdatert på de krav som stilles i dagens samfunn, bør foreta en gjennomgang av sine varslingsrutiner. Men like viktig er å diskutere hvordan det skal legges til rette for en god kultur for varsling. Det å avdekke brudd på regler, retningslinjer eller etiske standarder synes både i samfunnsregnskapet, i det etiske regnskapet og på virksomhetens bunnlinje.

Vern om bedriftens verdier

Tenden er sammen med Formuesforvaltning vertskap for neste frokostmøte i Tønsberg næringsforening.

Temaene for dagen er todelt:

Vern om bedriftens verdier  

Våre advokater Audun Samnøen, Harald Bjelke og Heidi Aas Larsen vil holde innlegg om hva din bedrift kan risikere om den ikke har sikret bedriftens immaterielle verdier, hvordan slike verdier best kan sikres og hva man bør gjøre dersom en nøkkelansatt tar med seg bedriftens kunnskap til en konkurrent.

Tilstandsrapport for boligmarkedet: Hva skjer når rentene stiger?

Erling Røed Larsen, seniorøkonom i Formuesforvaltning, og blant annet professor II ved Handelshøyskolen BI og forfatter av flere bøker om samfunnsøkonomi, vil snakke om de viktigste driverne av boligmarkedet, og forklare hva som har ligget bak flere tiår med stigende boligpriser. I tillegg vil han vende blikket fremover og diskuterer viktige faktorer som kan påvirke boligprisene i Tønsbergregionen.

Vel møtt!

Påmelding kan skje her

Kjetil Edvardsen ny partner i Tenden

Vi har gleden av å informere at Kjetil Edvardsen tiltrådte som partner 1. mai 2018. Han kommer fra stilling som forbundsadvokat i Fagforbundet/LO.

Edvardsen  har prosedert en rekke prinsippsaker for Høyesterett og har solid erfaring fra ledelse av komplekse forhandlingsprosesser i arbeidslivet.

– Det er veldig gledelig for Tenden og vår arbeidslivsavdeling spesielt at Kjetil valgte å komme til oss, sier styrets leder Heidi Aas Larsen. Kjetil er svært anerkjent innen arbeidsrettsmiljøet i Norge og en dyktig og hyggelig advokat. Med Edvardsen har vi styrket oss ytterligere på et veldig viktig felt for oss og våre kunder. 

 

Frokostseminar: Skatt og avgift ved utleie av næringseiendom

Vi inviterer til frokostseminar i Tønsberg 14. mai 2018
TEMA: Skatt og avgift ved utleie av næringseiendom

Det å eie og leie ut næringseiendom reiser en rekke skatte- og avgiftsmessige problemstillinger. Det er et komplisert regelverk, og dermed muligheter for å gjøre feil. Vi vil se på noen utvalgte problemstillinger.

kontor fasade

Program og påmelding

  • Fradragsrett
    • Skatt – skillet mellom vedlikehold og påkostning
    • MVA – frivillig registrering, fordelingsbrøk, justeringsreglene mv.
  • Skatte- og avgiftsmessig behandling av leietakertilpasninger
  • Dokumentasjonskrav og opplysninger til Skatteetaten

Sted

Seminaret holdes i våre lokaler i Anton Jenssens gate 2, Tønsberg (Statens Park).

Det blir servert enkel frokost fra kl. 07.45.
Foredragene starter kl. 08.15. Programslutt kl. 10.00.

Seminaret er gratis

Foredragsholdere

Marianne Brockmann Bugge

Marianne Brockmann Bugge
Partner og advokat
RSM Advokatfirma AS

Oddmund Håkenstad
Senioradvokat
Tenden Advokatfirma ANS

Påmelding

 

 

EUs nye personvernregler får forsinket virkning i Norge

EUs nye personvernforordning (General Data Protection Regulation «GDPR») får slik det ligger an nå  først virkning i Norge tidligst 1. juli 2018, fordi man må vente på at forordningen formelt innlemmes i EØS-avtalen. I EU trer forordningen i kraft den 25. mai 2018.

Forordningen innebærer en innstramming av dagens regelverk for behandling av personopplysninger, og det innføres bøter ved manglende overholdelse av reglene. Alle virksomheter får nye plikter og må gjøre tilpasninger for å være i samsvar med de nye reglene.

Hva bør gjøres?

De som ennå ikke har gjort det, bør raskest mulig skaffe seg en oversikt over hvilke typer personopplysninger som finnes i virksomheten.

Så bør man sette seg ned å prioritere hvilke tiltak som må gjennomføres for å opptre i samsvar med de nye reglene. Interne rutiner bør gjennomgås, eventuelt justeres og dokumenteres. Kundeavtaler, avtaler med de ansatte og ikke minst avtaler med IT-leverandører og andre som behandler personopplysninger på vegne av virksomheten (databehandlere), må tilpasses de nye reglene. Alle bedrifter må også ha en forståelig personvernerklæring. Det bør også gjennomføres en risikoanalyse av virksomhetens behandling av alle personopplysninger og virksomhetens IT-sikkerhet.

Ta gjerne kontakt med våre personvernadvokater Harald Bjelke eller Kjetil Baustad Egelie dersom dere har spørsmål eller trenger hjelp med tilpasninger til de nye personvernreglene.

 

 

 

 

Frokostseminar: Økende interesse for borettslag – «Borettslagsmodellen»

Vi inviterer til frokostseminar i Sandefjord (19. april) og Tønsberg (24. april)
TEMA: ØKENDE INTERESSE FOR BORETTSLAG  – «BORETTSLAGSMODELLEN»

Vi ser en betydelig økende interesse for borettslag ved utvikling av boligprosjekter, både hos utbyggere, meglere og kjøpere. Vi ser nærmere på likheter og forskjeller mellom eierseksjonssameier og borettslag, herunder fordeler og ulemper ved eventuelt å velge borettslag som organisasjonsform. En sentral fordel ved borettslag, er utbyggers mulighet til å unngå latent skatt på tomtegevinst.

Fasade boligblokk

Program og påmelding

Eierseksjonssameier og borettslag – fordeler og ulemper

  • Særtrekk ved de ulike organisasjonsformene
  • Hva bør utvikler tenke på før valget tas
  • Forholdet mellom beboerne
  • Finansiering
  • Skatt og avgifter

«Borettslagsmodellen»

  • Borettlagsformen er ofte ønskelig for en optimal gjennomføring av et boligprosjekt (salg, finansiering, drift, vedlikehold)
  • Borettlagsmodellen – mulighet til å redusere skatt på gevinst
  • Gjennomføring av borettslagsmodellen – hva bør man passe på, og når bør man gjøre hva
  • Ulike varianter av borettslagsmodellen

Seminaret i Sandefjord arrangeres på Scandic Park Sandefjord, møterom «Gobelin Galleriet», og seminaret i Tønsberg i Tendens lokaler i Anton Jenssens gate 2 (Statens Park). 

Det blir servert enkel frokost fra kl. 07.45.
Foredragene starter kl. 08.15. Programslutt kl. 10.00.

 


Sandefjord 19. april
Sted: Scandic Park Sandefjord
Møterom «Gobelin Galleriet»
Frokost serveres fra kl. 0745
Seminar kl. 0815-1000

Tønsberg 24. april
Sted: Tendens lokaler
Anton Jenssens gate 2 (Statens Park)
Frokost serveres fra kl. 0745
Seminar kl. 0815-1000

 

 

Frokostseminar: GDPR og datasikkerhet

Sammen med Netsolution inviterer vi til frokostseminar om de nye personvernreglene (GDPR) og datasikkerhet 

Torsdag 19. april 2018 kl. 08.00 – 11.00
Tendens lokaler i Anton Jenssens gate 2 (ved Statens Park) i Tønsberg

Det nærmer seg 25. mai 2018, tidspunktet EUs personvernforordning (GDPR) trer i kraft. På seminaret vil du få en praktisk tilnærming til hvordan din bedrift kan sørge for å opptre i samsvar med GDPR, der vi blant annet berører disse temaene:

  • Hva betyr de nye reglene for din bedrift?
  • Hvilke krav stilles til bedriftens datasystemer?
  • Hva med bedriftens skytjenester?
  • Har bedriften holdbare databehandleravtaler?
  • Hvilke krav stilles til kontroll og retningslinjer internt?
  • Må bedriftens nettside oppdateres?
  • Hvilke sanksjoner risikerer en bedrift ved brudd?

Agenda

08.00 – Registrering m/frukt og kaffe

08.15 – Velkommen v/Thorbjørn Andersen, Netsolution

08.20 – GDPR v/advokatene Harald Bjelke og Kjetil Baustad Egelie, Tenden

09.20 – Pause

09.30 – GDPR og sikkerhet i en IT-hverdag v/Netsolutions

10.15 – Enkel fingermat og mulighet for å stille spørsmål og supplere med ytterligere informasjon rundt GDPR og sikkerhet

11.00 – Slutt


Seminaret er gratis.

Velkommen!

Ledig stilling: Administrasjonssjef

Vi ønsker å styrke firmaets ledelse for videre vekst, og har derfor utlyst en ny stilling som administrasjonssjef hos oss.

Administrasjonssjefens viktigste arbeidsoppgaver vil være:

  • Ansvar for administrative funksjoner og administrativt ansatte
  • Oppfølging av interne rutiner, prosesser og aktiviteter
  • HR-ansvar
  • Bidra til firmaets systemer og rutiner for kunnskapsdeling
  • Oppfølging av markedsplaner og -aktiviteter
  • Gjennomføring av firmaets digitale strategi
  • Administrativt ansvar for IT-drift og -sikkerhet
  • Håndtering av innkjøps- og serviceavtaler
  • Selvstendig gjennomføringsansvar for «smått og stort»

Administrasjonssjefen vil samarbeide nært med styret og de øvrige partnerne, og rapportere til styrets leder.

Søknadsfrist: Snarest.

Les mer om stillingen og utlysningen her.